Langt om adopsjonstøtte

[starr]

Dette er en fortsettelseav en del av den diskusjonen som har oppstått i forlengelsen av innlegget om FrP og prøverørssaken og beregnet for interesserte som ønsker å jobbe for øket adopsjonstøtte.

Hvis adoptanter ønsker å arbeide for minde økonomisk belastning, tror jeg man bl.a. må ta stilling til følgende spørsmål:

1) Bør adopsjonsstøtten knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp på en eller annen måte, for å sikre forutsigbarhet? (1G= 51 360 pr. 1. mai 2001)

2) Hvor mye er det realistisk og politisk forsvarlig å kjempe for av sponsing fra staten for å kunne adoptere?

3) Bør det arbeides for en økning av adopsjonsstøtten uavhengig av den støtten som gis til IVF eller bør disse sees i sammenheng (for ufrivilllig barnøse)?

4) Bør adopsjonstøtte være like stor for alle, både ufrivillig barnløse og foreldre med egensfødte barn, eller to grader av støtte ? (kan være politisk relevant, dersom beveggrunnen for støtte er at barnløshet ansees som et sosialt- eller samfunnsproblem)

5) Bør adopsjonstøtten være den samme for alle barn man adopterer, eller mindre etter ett eller to barn? (kan være politisk relevant ettersom det sosiale problemet å være barnløs ikke kan sies å være tilstede etter å ha blitt to-barnsfamilie, men ønsker seg en tredjemann)

Fire eksempler på ulike måter å tenke på (Dette er bare eksempler, ikke veloverveide forslag, kun ment som inspirasjon til diskusjon). Det finnes mange tenkbare alternativer, som egner seg godt å drøfte på forum. Kun fantasien setter grenser…

Alternativ 1: Todelt adopsjonstøtte. EKSEMPEL: Generell adopsjonstøtte (gjelder alle): 1/2G pr.adopsjonsprosess.

Spesiell støttetillegg til ufrivillig barnløse (inkl.dem som frarådes medisinsk å føde egne): 1G per barn (opptil to), d.v.s. max 2G. Den spesielle støtten kan brukes til IVF eller adopsjon, valgfritt.

Alternativ 2: Øket støtte for første to barn EKSEMPEL Generell adopsjonstøtte på 1G pr. barn for to første barn i familien, deretter 1/2G.(Ingen spesielle regler utover dette).

Alternativ3: Øket støtte alle adopsjoner.EKSEMPEL: Adopsjonstøtten kan være den samme for alle og uavhengig av antall barn, f.eks. 1G.

Alternativ4: Behovsprøvet adopsjonstøtte.

Ett generelt tips for å unngå at debatten sklir inn på et lite konstruktivt spor og skaper unødvendige energislukende konflikter og sidespor. Det er mange fallgruber å gå i, når man blir engasjert, jeg faller i dem selv . )

Anerkjenn IVF og adopsjon som likeverdige alternativer, et spørsmål om smak og behag og egne personlige grunner.Unngå argumenter som på noen måte antyder adopsjon som "bedre" enn IVF, eller foreldre som foretrekker IVF som opptatt av egne gener. Ikke bland foreldres antatte motiver for å bli foreldre inn i debatten. Ta utgangspunkt i det allmenne ønsket om familie.

Jeg ser frem til å lese hva dere mener er relevante problemstillinger, gangbare alternativer og fordeler og ulemper med diverse .

Hilsen jyplingen i tjueårene som verken er ufrivillig barnløs , frarådes naturmetoden eller har adoptert, og som herved trekker seg tilbake til sine arbeidsoppgaver……

[Amba]

Egentlig burde jeg bare avstå fra å svare på dette, men klarer ikke å la være. Du oppkonstruere en masse tåplige problemstillinger som jeg ikke gidder å svare direkte på.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, men samfunnet burde være opptatt av reproduksjon for å sikre etterslekten. Den enkelte må selv bestemme hvordan en ønsker å reprodusere seg, og samfunnet burde være villige til å støtte adopsjon som likeverdig tilbud til ass befr. Om noen velger adopsjon i tillegg til eller istedet for å føde selv er så positivt at samfunnet også burde være villig til å støtte dette.

Hvor mye og hvor mange ganger osv, for bli en akademisk diskusjon. Det er verdigrunnlaget/prinsippet som er viktig i denne debatten.

[AAA]

Egentlig burde jeg bare avstå fra å svare på dette, men klarer ikke å la være. Du oppkonstruere en masse tåplige problemstillinger som jeg ikke gidder å svare direkte på.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, men samfunnet burde være opptatt av reproduksjon for å sikre etterslekten. Den enkelte må selv bestemme hvordan en ønsker å reprodusere seg, og samfunnet burde være villige til å støtte adopsjon som likeverdig tilbud til ass befr. Om noen velger adopsjon i tillegg til eller istedet for å føde selv er så positivt at samfunnet også burde være villig til å støtte dette.

Hvor mye og hvor mange ganger osv, for bli en akademisk diskusjon. Det er verdigrunnlaget/prinsippet som er viktig i denne debatten.

Enig eller uenig - oppkonstruerte er iallefall ikke problemstillingene!

Dette er helt reelle problemer/utfordringer som vil komme opp dersom man f.eks knytter adopsjonstøtten opp mot kostnad til medisinsk behandling for barnløse.

[mjada]

Egentlig burde jeg bare avstå fra å svare på dette, men klarer ikke å la være. Du oppkonstruere en masse tåplige problemstillinger som jeg ikke gidder å svare direkte på.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, men samfunnet burde være opptatt av reproduksjon for å sikre etterslekten. Den enkelte må selv bestemme hvordan en ønsker å reprodusere seg, og samfunnet burde være villige til å støtte adopsjon som likeverdig tilbud til ass befr. Om noen velger adopsjon i tillegg til eller istedet for å føde selv er så positivt at samfunnet også burde være villig til å støtte dette.

Hvor mye og hvor mange ganger osv, for bli en akademisk diskusjon. Det er verdigrunnlaget/prinsippet som er viktig i denne debatten.

Hvorfor som amper, amba? Dette var da veldig konstruktivt! Her er de fleste scenarier tatt med - ikke bare de man liker eller ikke liker. Et godt utgangspunkt for å jobbe videre med saken, synes nå jeg.

[Nord-Trønder]

Dette synes jeg var et veldig konstruktivt innlegg i en debatt som jeg har fult med på her inne, men som jeg ikke har villet blande meg inn i. Som en av de som er i gang med prøverørsforsøk synes jeg nok ofte at tonen ikke har vært helt god her inne, og jeg har ofte følt det sårende at man har satt de som adoperer opp mot de som er i gang med IVF-forsøk. Det er da ikke slik at får man støtte til assistert befruktning så går det utover potten til adopsjon - de som velger prøverør får alt, mens de som velger adopsjon får mindre. Er det noe vi har mer enn nok av i dette landet så er det penger!

Selv om vi har valgt assistert befruktning så er jeg da på ingen måte i mot økt støtte til adopsjon! Jeg synes tverdt i mot at den støtten bør økes! Men den økningen behøver da ikke å gå utover støtten til assisert befruktning!

Vi har i denne prosessen falt mellom alle stoler som man kan falle i mellom, og kommer nå i en situasjon hvor vi betaler for to forsøk som vi i utgangspunktete (da vi satte oss på venteliste) var lovet tilnærmet gratis. Og er det noe denne prosessen har lært meg så er det at IVF-behandling er tøft, og at en skal være ydmyke overfor de som går gjennom flere mislykkede behandlinger. Ikke tror jeg dette handler om å videreføre egne gener heller. Det handler mer om at man er vant til å tenke graviditet og fødsel når man tenker på å stifte familie - og det er dette man gjerne vil oppleve. Det er derfor jeg gjerne vil gjøre meg til talskvinne for at støtten til adopsjon bør ses løsrevet fra støtte til assistert befruktning. Det vil si at et forslag om at alle UFB får en sum som de selv kan velge om de vil legge i adopsjon eller IVF (ala kontantstøtteideologien) blir feil fordi IVF-behandling ikke gir garantert resultat. Det vil si at valget fortsatt vil bli et spørsmål om økonomi i og med at vi vet at mange (de fleste?) som adopterer har vært igjennom ett eller flere mislykkede IVF-forsøk. Det er med andre ord ikke snakk om et enten eller (som regel), men et både og.

Dette var også ment som et saklig innlegg!

[Gjest Adoptant]

Egentlig burde jeg bare avstå fra å svare på dette, men klarer ikke å la være. Du oppkonstruere en masse tåplige problemstillinger som jeg ikke gidder å svare direkte på.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, men samfunnet burde være opptatt av reproduksjon for å sikre etterslekten. Den enkelte må selv bestemme hvordan en ønsker å reprodusere seg, og samfunnet burde være villige til å støtte adopsjon som likeverdig tilbud til ass befr. Om noen velger adopsjon i tillegg til eller istedet for å føde selv er så positivt at samfunnet også burde være villig til å støtte dette.

Hvor mye og hvor mange ganger osv, for bli en akademisk diskusjon. Det er verdigrunnlaget/prinsippet som er viktig i denne debatten.

Men kjære deg da!

Du du skriver her, er at du holder på at adopsjonsstøtten skal fortsette som den er nå, altså ikke knyttes opp mot IVF betaling, med alt det det fører med seg av nye problemstillinger.

Helt i orden det, du ternger ikke høvle ned starr av den grunn. Resonnementene hans er helt kurante og greie de.

Jeg skal innrømme at jeg har vært en av dem som har vært pådriver for at det skal deles ut en sum til hvert par og så kan de selv bestemme, men jeg innser jo at det ikke var så veldig gjennomtenkt nei.

[Gjest Adoptant]

Egentlig burde jeg bare avstå fra å svare på dette, men klarer ikke å la være. Du oppkonstruere en masse tåplige problemstillinger som jeg ikke gidder å svare direkte på.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, men samfunnet burde være opptatt av reproduksjon for å sikre etterslekten. Den enkelte må selv bestemme hvordan en ønsker å reprodusere seg, og samfunnet burde være villige til å støtte adopsjon som likeverdig tilbud til ass befr. Om noen velger adopsjon i tillegg til eller istedet for å føde selv er så positivt at samfunnet også burde være villig til å støtte dette.

Hvor mye og hvor mange ganger osv, for bli en akademisk diskusjon. Det er verdigrunnlaget/prinsippet som er viktig i denne debatten.

Men kjære deg da!

Du du skriver her, er at du holder på at adopsjonsstøtten skal fortsette som den er nå, altså ikke knyttes opp mot IVF betaling, med alt det det fører med seg av nye problemstillinger.

Helt i orden det, du ternger ikke høvle ned starr av den grunn. Resonnementene hans er helt kurante og greie de.

Jeg skal innrømme at jeg har vært en av dem som har vært pådriver for at det skal deles ut en sum til hvert par og så kan de selv bestemme, men jeg innser jo at det ikke var så veldig gjennomtenkt nei.

[starr]

Dette synes jeg var et veldig konstruktivt innlegg i en debatt som jeg har fult med på her inne, men som jeg ikke har villet blande meg inn i. Som en av de som er i gang med prøverørsforsøk synes jeg nok ofte at tonen ikke har vært helt god her inne, og jeg har ofte følt det sårende at man har satt de som adoperer opp mot de som er i gang med IVF-forsøk. Det er da ikke slik at får man støtte til assistert befruktning så går det utover potten til adopsjon - de som velger prøverør får alt, mens de som velger adopsjon får mindre. Er det noe vi har mer enn nok av i dette landet så er det penger!

Selv om vi har valgt assistert befruktning så er jeg da på ingen måte i mot økt støtte til adopsjon! Jeg synes tverdt i mot at den støtten bør økes! Men den økningen behøver da ikke å gå utover støtten til assisert befruktning!

Vi har i denne prosessen falt mellom alle stoler som man kan falle i mellom, og kommer nå i en situasjon hvor vi betaler for to forsøk som vi i utgangspunktete (da vi satte oss på venteliste) var lovet tilnærmet gratis. Og er det noe denne prosessen har lært meg så er det at IVF-behandling er tøft, og at en skal være ydmyke overfor de som går gjennom flere mislykkede behandlinger. Ikke tror jeg dette handler om å videreføre egne gener heller. Det handler mer om at man er vant til å tenke graviditet og fødsel når man tenker på å stifte familie - og det er dette man gjerne vil oppleve. Det er derfor jeg gjerne vil gjøre meg til talskvinne for at støtten til adopsjon bør ses løsrevet fra støtte til assistert befruktning. Det vil si at et forslag om at alle UFB får en sum som de selv kan velge om de vil legge i adopsjon eller IVF (ala kontantstøtteideologien) blir feil fordi IVF-behandling ikke gir garantert resultat. Det vil si at valget fortsatt vil bli et spørsmål om økonomi i og med at vi vet at mange (de fleste?) som adopterer har vært igjennom ett eller flere mislykkede IVF-forsøk. Det er med andre ord ikke snakk om et enten eller (som regel), men et både og.

Dette var også ment som et saklig innlegg!

[starr]

Egentlig burde jeg bare avstå fra å svare på dette, men klarer ikke å la være. Du oppkonstruere en masse tåplige problemstillinger som jeg ikke gidder å svare direkte på.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, men samfunnet burde være opptatt av reproduksjon for å sikre etterslekten. Den enkelte må selv bestemme hvordan en ønsker å reprodusere seg, og samfunnet burde være villige til å støtte adopsjon som likeverdig tilbud til ass befr. Om noen velger adopsjon i tillegg til eller istedet for å føde selv er så positivt at samfunnet også burde være villig til å støtte dette.

Hvor mye og hvor mange ganger osv, for bli en akademisk diskusjon. Det er verdigrunnlaget/prinsippet som er viktig i denne debatten.

Ikke meningen å ekskludere verdigrunnlag eller prinsipper fra debatten, hvis du oppfattet det slik.

Dersom man faktisk ønsker å gjøre noe KONKRET med en problemstilling, er min erfaring at det er konstruktivt å vurdere også diverse eventualiteter på et kanskje akademisk teknisk nivå, hvor oppkonstuert det enn måtte oppleves underveis.

Det har ikke med at jeg ikke ser betydningen av verdidebatter, men rett og slett fordi jeg er pragmatisk. Vil man ha en sak igjennom hos beslutningstakere, er det sjelden nok å begeistre på et prinsipielt eller etisk nivå. Det blir alltid spørsmål om hvordan ting skal gjennomføres, hva det koster, fordelingsnøkler, osv. osv.

Kanskje det var oppklarende, kankje ikke

Uansett )

[Mamta]

Hei, starr!

Takk for at du tar deg tid til å skissere mulige problemstillinger ved en evt. "kampsak" for å heve adopsjonsstøtten!

Selvom jeg neppe vil få noen glede av en evt. øket adopsjonsstøtte, engasjerer denne saken meg på prinsipielt grunnlag. Adopsjon bør på alle måter behandles som en likeverdig måte å få barn på. Likeverdig med det å få egenfødte, enten de nå kommer "av seg selv" eller vha. assistert befruktning.

Slik det er idag, er det kanskje ikke så underlig om folk oppfatter adoptanter som mer "edle" enn andre mennesker, all den tid man bærer omtrent alle kostnader ved familieforøkelsen selv. (Presiserer at dette IKKE er min mening, altså!!!) Etter mine beregninger får man kun tilbakebetalt fra staten ca. 1/6 av de reelle kostnadene ved adopsjonen. Og denne støtten kan man jo på ingen måte ta med i et på forhånd oppsatt regnestykke, ettersom den til enhver tid ser ut til å være gjenstand for politikernes salderinger i et knapt statsbudsjett. :-/

Jeg vil også presisere at jeg på ingen måte ønsker at øket støtte til adopsjon og støtte til ivf skal settes opp mot hverandre. Jeg er glad for at politikerne nå har snudd i så henseende, og har et bittelite håp om at det vil være mulig å bevege dem også mht. støtten til adopsjon. Selvom vi selv har valgt å "gå forbi" medisinsk behandling av vår barnløshet, har jeg full respekt for dem som velger dette alternativet. Nettopp derfor innser jeg at det sannsynligvis er klokest å arbeide for økt adopsjonsstøtte uavhengig av støtte til ivf o.a. typer assistert befruktning.

Så til det du skriver om:

1) Bør adopsjonsstøtten knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp på en eller annen måte, for å sikre forutsigbarhet? (1G= 51 360 pr. 1. mai 2001)

- Ja, det mener jeg den bør. Skal adopsjonsstøtten være en reell og forutsigbar økonomisk støtte for adoptanter, bør den knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp.

2) Hvor mye er det realistisk og politisk forsvarlig å kjempe for av sponsing fra staten for å kunne adoptere?

- Dette har jeg dessverre ingen formening om pr. dags dato.

3) Bør det arbeides for en økning av adopsjonsstøtten uavhengig av den støtten som gis til IVF eller bør disse sees i sammenheng (for ufrivilllig barnøse)?

- Jeg mener en bør arbeide for en økning av adopsjonsstøtten uavhengig av støtte til ivf o.a. medisinsk behandling av barnløshet. Slik jeg ser det, vil en først da behandle disse to måtene å få barn på, likeverdig.

4) Bør adopsjonstøtte være like stor for alle, både ufrivillig barnløse og foreldre med egensfødte barn, eller to grader av støtte ? (kan være politisk relevant, dersom beveggrunnen for støtte er at barnløshet ansees som et sosialt- eller samfunnsproblem)

- Igjen handler det om likeverdig behandling. Derfor mener jeg adopsjonsstøtten bør være like stor for alle som adopterer, enten de har egenfødte eller adopterte barn fra før.

5) Bør adopsjonstøtten være den samme for alle barn man adopterer, eller mindre etter ett eller to barn? (kan være politisk relevant ettersom det sosiale problemet å være barnløs ikke kan sies å være tilstede etter å ha blitt to-barnsfamilie, men ønsker seg en tredjemann)

- Se svar på pkt. 4. Forøvrig vil jeg legge til at dersom man begynner å diskutere en reduksjon av støtten etter ett eller to adopterte barn, vil det være det samme som å sette en standard for foretrukket familiestørrelse her tillands, især mht. den familien ufrivillig barnløse, eller adoptanter ønsker å stifte.

Når det gjelder de alternativene du skisserer, så ser jeg at jeg med mine tankerekker ender opp med: Alternativ3: "Øket støtte alle adopsjoner.EKSEMPEL: Adopsjonstøtten kan være den samme for alle og uavhengig av antall barn, f.eks. 1G."

Målet måtte i såfall bli å øke den generelle adopsjonsstøtten og sikre en viss forutsigbarhet mht. beløp.

Vel, det var mine tanker ikveld. Og hva angår stillingen som koordinator for "Aksjon 2G", så tør jeg påstå vi har en meget verdig kandidat i deg.:-)

Hilsen fra

[Gjest (ikke undertegnet)]

OK: Nå føler jeg at jeg virkelig starter det. Jeg synes ikke de som ikke har ett medisinsk problem skal få statlig støtte i det hele tatt.

Jeg synes at man kan få adopsjonstøtte til alle som har medisinsk problem, og ta gjerne de pengene fra kunstigbefuktning/ prøverrør budsjettet.

Jeg har ikke ett medisinsk behov, er ikke rik, men jeg synes ikke det er statens ansvar at vi velger og adoptere da vi selv rett og slett kan få egene barn.

Vi bor tross alt i et land der man velger og få barn på den ene eller den andre måten og til tross for det får penger for det. (Barnetrygd, kontantstøtte etc). Ikke nok med det, jo vi klager.

Jeg beklager, vi får rett og slett ta oss litt sammen, og prioritere anderledes.

Vennlig hilsen

[Gjest forstår ikke hvordan]

OK: Nå føler jeg at jeg virkelig starter det. Jeg synes ikke de som ikke har ett medisinsk problem skal få statlig støtte i det hele tatt.

Jeg synes at man kan få adopsjonstøtte til alle som har medisinsk problem, og ta gjerne de pengene fra kunstigbefuktning/ prøverrør budsjettet.

Jeg har ikke ett medisinsk behov, er ikke rik, men jeg synes ikke det er statens ansvar at vi velger og adoptere da vi selv rett og slett kan få egene barn.

Vi bor tross alt i et land der man velger og få barn på den ene eller den andre måten og til tross for det får penger for det. (Barnetrygd, kontantstøtte etc). Ikke nok med det, jo vi klager.

Jeg beklager, vi får rett og slett ta oss litt sammen, og prioritere anderledes.

Vennlig hilsen

Men vil det ikke bli utrolig mange gråsoner hvis man skal skille mellom de som "må" adoptere og de som "bare vil" adoptere?

Ekstrem fødselangst (noen ganger som følge av tidligere overgrep, det er vanlig, men noenganger helt uten noen "fornuftig" grunn") kan være en grunn til at man velger å adoptere selv om man fysisk kunne blitt gravid.

Tidligere veldig kompliserte fødsler / graviditeter.

Arvelige sykdommer (men ikke så alvorlige at legene fraråder å få egne barn, eller at de bare en sjelden gang følger familie, som MS etc). Hjertelidelser etc er typiske sykdommer.

De som lett kunne blitt gravide med enkel og rimelig medisinsk hjelp (feks "enkle" problemer hos mannen).

Hvor går grensen mot de som trenger litt mer hjep (prøverør), må man prøve prøverør først?

Hva med de som har ett eller to barn fra før, og ikke kan få flere, skal de få hjelp til adopsjon?

[Amba]

Det var ikke meningen å være ufin. Jeg har helt klar misforstått hele budskapet ditt. Legger meg flat og unnskylder min aggresive tone. Må ha hatt tankene mine helt andre steder når jeg leste innlegget ditt, kanskje ble det for pragmatisk for meg, og så misoppfattet jeg det hele. Håper du kan tilgi (leser vel en viss overbærenhet i svaret ditt :-) )

Håper å komme sterkere og mer konstruktiv tilbake i denne debatten senere.

Hilsen

[Asksmommy]

OK: Nå føler jeg at jeg virkelig starter det. Jeg synes ikke de som ikke har ett medisinsk problem skal få statlig støtte i det hele tatt.

Jeg synes at man kan få adopsjonstøtte til alle som har medisinsk problem, og ta gjerne de pengene fra kunstigbefuktning/ prøverrør budsjettet.

Jeg har ikke ett medisinsk behov, er ikke rik, men jeg synes ikke det er statens ansvar at vi velger og adoptere da vi selv rett og slett kan få egene barn.

Vi bor tross alt i et land der man velger og få barn på den ene eller den andre måten og til tross for det får penger for det. (Barnetrygd, kontantstøtte etc). Ikke nok med det, jo vi klager.

Jeg beklager, vi får rett og slett ta oss litt sammen, og prioritere anderledes.

Vennlig hilsen

Men skal da staten betale for at noen vil bli foreldre i det hele tatt? Det er jo ikke gratis med svangerskapskontroller, ultralyd, keisersnitt og flere netter på barsel heller.......

Hilsen en med godt humør som har både adoptert og hjemmelaget og som adopterer igjen!

[Gjest Iznogood]

Men skal da staten betale for at noen vil bli foreldre i det hele tatt? Det er jo ikke gratis med svangerskapskontroller, ultralyd, keisersnitt og flere netter på barsel heller.......

Hilsen en med godt humør som har både adoptert og hjemmelaget og som adopterer igjen!

Trodde lenge at det bare var jeg som hadde disse meningene jeg..