Trenger hjelp....

[Gjest fortvilet]

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre, eller hvordan forholde meg.

For ett år siden ble jeg sammen med en mann jeg visste hadde mye "bagasje".Han har ADHD-diagnose(uten å noengang fått hjelp), samt er vokst opp under turbulente forhold.

Da han møtte meg hadde jeg mye angst.Dette arbeidet jeg mye med, og - så var jeg fri fra det.Har det bedre enn noen gang. MEN jeg slet på ham denne tiden, han led, tok i mot mye vondt - og det har satt spor i ham. Han sier likevel han har tilgitt og at det var verdt å kjempe.

Så gikk tiden. Vi hadde noen supre måneder.

Så har vi begynt å snakke om fremtid og forlovelse. Og kanskje er det det som har fått ham til å innse at han også måtte ta tak i sine ubearbeidede ting.

I slutten av mars sa han at han kjente mange vonde sår og minner dukket opp. Og bestemte seg for å gå litt i ny og ne hos psykolog.

Jeg fikk vite at han aldri hadde bearbeidet sin oppvekst. Ei heller fått noe hjelp for ADHD.

Siden mars har mye skjedd. Han er blitt mer aggressiv, viser sinnet sitt oftere, er svært hårsår, overreagerer, legger all skyld på meg dersom noe går galt, regarerer som et barn ofte(smeller i dører, sparker i stykker dører, roper, kjefter, banner). Han har i tillegg vært utagerende mot meg et par ganger - da tok han hardt tak i meg og slang meg i veggen og i senga.Han holdt hardt tak i meg og jeg ble redd.

Etter dette har jeg satt som et krav at han kommer seg i terapi oftere.

Han er som en annen person.Kjenner ham ikke igjen. Bare innimellom ser jeg små glimt av den han egentlig er. Jeg er bekymret.

For meg virker han omtrent gal eller schizofren - mens min far som har jobbet mye med terapi, sier han ser et barn med allverdens smerte som nå kommer opp. Dette tar han ut på meg.

Men hvorfor får jeg skyld for alt? Hvorfor tar han hardt i meg? Hvorfor kaller han meg en "søppeljente"?

Jeg vet jo hvor høyt han elsker meg.Hva er det som skjer?

Vi bor ikke på samme sted, og jeg klarer derfor være "i fred". Men jeg er redd. Bekymret.

Og han har gjort det slutt, og angret like etterpå tre ganger nå den siste tiden. Fryktelig ustabil.

Han leker med følelsene mine.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Trekke meg unna, og håpe han får hjelp?

Er dette typisk ADHD?

Jeg er rådvill....

[Gjest snopadame]

Hei! jeg kjenner meg mye igjen i din situasjon fordi jeg har vokst opp i en familie med to brødre som har adhd. Dette som du sier er veldig likt dem før i tiden. Noen vokser det fra seg når de får hjelp eller medikamenter. Du må huske på at det ikke er deg det er noe gale med når ting raser som værst. Det er han som ikke klarer å kontrollere sinnet sitt. Han bør absolutt få hjelp!!!!!

Lykke til

[Gjest fortvilet]

Hei! jeg kjenner meg mye igjen i din situasjon fordi jeg har vokst opp i en familie med to brødre som har adhd. Dette som du sier er veldig likt dem før i tiden. Noen vokser det fra seg når de får hjelp eller medikamenter. Du må huske på at det ikke er deg det er noe gale med når ting raser som værst. Det er han som ikke klarer å kontrollere sinnet sitt. Han bør absolutt få hjelp!!!!!

Lykke til

Takk for oppmuntring.

Er sikker på jeg får svar her om psykoptare og alt det som verre er. Psykopat er han nemlig ikke....

Du? Husker du om de brødrene dine, når alt raste som verst, hadde en egen evne til å skylde på alle andre?

det gjør nemlig min kjære - han skylder på meg, meg og atter meg. Og når han er slik,så ser han kun seg selv og blir et eneste stor barn.....

[Gjest snopadame]

Takk for oppmuntring.

Er sikker på jeg får svar her om psykoptare og alt det som verre er. Psykopat er han nemlig ikke....

Du? Husker du om de brødrene dine, når alt raste som verst, hadde en egen evne til å skylde på alle andre?

det gjør nemlig min kjære - han skylder på meg, meg og atter meg. Og når han er slik,så ser han kun seg selv og blir et eneste stor barn.....

Ja helt korekt.De skylder på alle andre og klarer ikke se at de selv kan ha en skyld i det.De føler bare at verden og alle mennesker er slem mot dem.Disse personene er som noen forvokste barn. De er veldig utolmodige og kan bli veldig fort sint.Disse personene er aldri langsint og kan være snille som lam til tider også. Rithalin er noen piller som hjelper de fleste til å fungere som "normale". Du kan absolutt leve et tilfredstillende liv med ham. Men du må for all del vite hvor skoen trykker og være sterk i deg selv og bare tenke " ok, nå har han sine perioder". Det er gjerne som når vi har mens, vi kan forandre oss ganske mye da vi også.Han kan også gjøre mye selv med å kontrollere sinne. At han tror han er verdensmester er det lite å gjøre noe med. Du må bare vite at det er han som er spes. og ikke du.Du må nok tåle å være litt ydmyk for å holde freden i hjemmet.

Dette kan gå veldig bra , men jeg tror det er viktig at du lærer deg mye om lidelsen.F.eks melder dere begge inn i foreningen.Han bør også jevnlig få hjelp av psykolog hvis problemene blir for store.

Hvis dere får barn er det en sjanse for at de også vil få adhd.Det er nemlig arvelig.Så derfor er det best å vite mest mulig om dette. Da er du mye mer rustet til å møte hverdagen.

Tilslutt: han er ingen psykopat e.l , dette er en av de mest vanlige psykiske lidelsene i verden, utrolig mange har den men selfølgelig i ulike grader.

Hvis du elsker ham så stå på, det er det verd

[Gjest fortvilet]

Ja helt korekt.De skylder på alle andre og klarer ikke se at de selv kan ha en skyld i det.De føler bare at verden og alle mennesker er slem mot dem.Disse personene er som noen forvokste barn. De er veldig utolmodige og kan bli veldig fort sint.Disse personene er aldri langsint og kan være snille som lam til tider også. Rithalin er noen piller som hjelper de fleste til å fungere som "normale". Du kan absolutt leve et tilfredstillende liv med ham. Men du må for all del vite hvor skoen trykker og være sterk i deg selv og bare tenke " ok, nå har han sine perioder". Det er gjerne som når vi har mens, vi kan forandre oss ganske mye da vi også.Han kan også gjøre mye selv med å kontrollere sinne. At han tror han er verdensmester er det lite å gjøre noe med. Du må bare vite at det er han som er spes. og ikke du.Du må nok tåle å være litt ydmyk for å holde freden i hjemmet.

Dette kan gå veldig bra , men jeg tror det er viktig at du lærer deg mye om lidelsen.F.eks melder dere begge inn i foreningen.Han bør også jevnlig få hjelp av psykolog hvis problemene blir for store.

Hvis dere får barn er det en sjanse for at de også vil få adhd.Det er nemlig arvelig.Så derfor er det best å vite mest mulig om dette. Da er du mye mer rustet til å møte hverdagen.

Tilslutt: han er ingen psykopat e.l , dette er en av de mest vanlige psykiske lidelsene i verden, utrolig mange har den men selfølgelig i ulike grader.

Hvis du elsker ham så stå på, det er det verd

Takk for at du svarer meg.

Har brødrene dine et ok liv i dag? Regner med de er voksne(kanskje?) ?

Har de gått i terapi, og hatt nytte av dette?

Går det an å endre atferdsmønsteret, tror du?

jeg er så fortvilet. Vet det finnes mye hjelp i Ritalin, men han har aldri prøvd dette og jeg vet ikke hva som skjer fremover nå.

jeg elsker ham virkelig, ja. men dette tærer på meg.

Vet også at det går an å leve bra med ADHD, men at det kan være nyttig med terapi og medisinering. Jeg håper han innser dette selv nå.

Er så vondt å bli beskyldt for det ene og det andre.

Angret brødrene dine etter at de hadde skyldt på alle andre, og hatt et sinne-utbrudd? det gjør min kjære, men når han er midt i det, så er han som en seks-åring.

Håper det finnes hjelp for dette.

Takk for råd. Er veldig interessert i å høre hvprdan disse brødrene dine har det i dag?

Bruker de Ritalin, altså?

Setter stor pris på om du svarer mehg igjen. Er så utrolig lei meg...

Takk.

[Gjest snopadame]

Takk for at du svarer meg.

Har brødrene dine et ok liv i dag? Regner med de er voksne(kanskje?) ?

Har de gått i terapi, og hatt nytte av dette?

Går det an å endre atferdsmønsteret, tror du?

jeg er så fortvilet. Vet det finnes mye hjelp i Ritalin, men han har aldri prøvd dette og jeg vet ikke hva som skjer fremover nå.

jeg elsker ham virkelig, ja. men dette tærer på meg.

Vet også at det går an å leve bra med ADHD, men at det kan være nyttig med terapi og medisinering. Jeg håper han innser dette selv nå.

Er så vondt å bli beskyldt for det ene og det andre.

Angret brødrene dine etter at de hadde skyldt på alle andre, og hatt et sinne-utbrudd? det gjør min kjære, men når han er midt i det, så er han som en seks-åring.

Håper det finnes hjelp for dette.

Takk for råd. Er veldig interessert i å høre hvprdan disse brødrene dine har det i dag?

Bruker de Ritalin, altså?

Setter stor pris på om du svarer mehg igjen. Er så utrolig lei meg...

Takk.

Min eldste bror er 28 år og har fått et ganske normalt liv.han har sluttet å gå på Ritalin (mange år siden), og fungerer veldig bra. Han jobber og tar utdannelse og har skiftet utseende til det bedre. Han innså at han hadde et problem ,men han ville ikke være annerledes, derfor har han måtte jobbe mye mer enn andre for å oppnå det samme. Jeg tror ikke det er noen i omgangskretsen hans som vet om at han har adhd. Så bra fungerer han i dag!

Han var ikke særlig grei med meg i barneårene. Det var slik som du beskriver det.Raserianfall, litt mobbing og alltid legger skylden på andre. jeg visste at han hadde adhd slik at jeg skyldte bare på det. Jeg tok ikke det innover meg, og det har nok reddet meg. I dag har vi et veldig bra forhold.

Min andre bror er bare 13 år og han er omtrent vokset fra det. Han har aldri gått på ritalin. Jeg ser ingen spor på ham i dag at han har adhd.

Ingen av dem har gått til psykolog.

Min eldste bror har fortalt alle kjærestene sine om diagnosen,og han mener at det ikke har stått i veien for forholdet.

Les mye om emnet og vit hva som skyldes adhd og ikke.

Kunnskap gjør det lettere.....

[Gjest snopadame]

Takk for at du svarer meg.

Har brødrene dine et ok liv i dag? Regner med de er voksne(kanskje?) ?

Har de gått i terapi, og hatt nytte av dette?

Går det an å endre atferdsmønsteret, tror du?

jeg er så fortvilet. Vet det finnes mye hjelp i Ritalin, men han har aldri prøvd dette og jeg vet ikke hva som skjer fremover nå.

jeg elsker ham virkelig, ja. men dette tærer på meg.

Vet også at det går an å leve bra med ADHD, men at det kan være nyttig med terapi og medisinering. Jeg håper han innser dette selv nå.

Er så vondt å bli beskyldt for det ene og det andre.

Angret brødrene dine etter at de hadde skyldt på alle andre, og hatt et sinne-utbrudd? det gjør min kjære, men når han er midt i det, så er han som en seks-åring.

Håper det finnes hjelp for dette.

Takk for råd. Er veldig interessert i å høre hvprdan disse brødrene dine har det i dag?

Bruker de Ritalin, altså?

Setter stor pris på om du svarer mehg igjen. Er så utrolig lei meg...

Takk.

Min eldste bror er 28 år og har fått et ganske normalt liv.han har sluttet å gå på Ritalin (mange år siden), og fungerer veldig bra. Han jobber og tar utdannelse og har skiftet utseende til det bedre. Han innså at han hadde et problem ,men han ville ikke være annerledes, derfor har han måtte jobbe mye mer enn andre for å oppnå det samme. Jeg tror ikke det er noen i omgangskretsen hans som vet om at han har adhd. Så bra fungerer han i dag!

Han var ikke særlig grei med meg i barneårene. Det var slik som du beskriver det.Raserianfall, litt mobbing og alltid legger skylden på andre. jeg visste at han hadde adhd slik at jeg skyldte bare på det. Jeg tok ikke det innover meg, og det har nok reddet meg. I dag har vi et veldig bra forhold.

Min andre bror er bare 13 år og han er omtrent vokset fra det. Han har aldri gått på ritalin. Jeg ser ingen spor på ham i dag at han har adhd.

Ingen av dem har gått til psykolog.

Min eldste bror har fortalt alle kjærestene sine om diagnosen,og han mener at det ikke har stått i veien for forholdet.

Les mye om emnet og vit hva som skyldes adhd og ikke.

Kunnskap gjør det lettere.....