Gjorde det slutt...

[glennb]

... Og nå føler jeg meg skikkelig dårlig. Jeg var så utrolig sikker før jeg fortalte kjæresten min at jeg ville ut. Nå er allt forvirrende, og jeg stoler ikke på min egen dømmekraft lenger!

Merkelig egentlig hvordan hodet kan spille meg puss, jeg er sikker på at jeg var 100% sikker på hva jeg ville før jeg gjorde det. Nå aner jeg ikke om det var smart eller ikke.

Kommer det av jeg blir så utrolig lei meg å se hvor tungt hun tar det? En slags dårlig samvittighet ?

Jeg merker jo også at jeg er knyttet til henne og er glad i henne, selv om jeg rasjonelt vet at forholdet ikke har noe sjans.

Håper VELDIG at jeg har gjort det rette. Tiden vil vel vise, som alltid...

[Gjest Kristine]

Det er slik når en avgjørelse er tatt. Jeg hadde også en forlovelse bak meg før jeg giftet meg. Det tror jeg var veldig "lurt".

Jeg var faktisk sammen med flere , jeg hadde to forhold til i tillegg til den forlovelsen. Han jeg traff etter forlovelsen giftet jeg meg med. Det ble fire forhold tilsammen av litt alvorlig karakter.

Jeg var like "ødelagt" hver gang. Det var jeg som gjorde det slutt hver gang. Jeg har faktisk aldri blitt vraket....men jeg tror det er like ille å være begge parter.

Det er en god erfaring å ta med seg videre.

Du møter et nytt menneske du kan dele livet sammen med. Kanskje en stund eller deler av det eller hele livet. Dette her er vanskelig å vite.

Ordtaket: "Du vet hva du har, men ikke hva du får." og "Det er ikke grønnere på den andre siden av gjerde."

Disse har ødelagt mye for meg. Jeg tror ikke på dem i det hele tatt. Folk ynder å si disse når en står overfor et valg om å fortsette livet i samme bane eller endre på det.

Endring må til, før eller siden. Det er viktig for deg å gjøre noe før dere får barn som Solveig skriver til deg i sitt innlegg.

Stå på, endring gjør vondt. Gjør det du må gjøre.

[Gjest Philos]

Det er slik når en avgjørelse er tatt. Jeg hadde også en forlovelse bak meg før jeg giftet meg. Det tror jeg var veldig "lurt".

Jeg var faktisk sammen med flere , jeg hadde to forhold til i tillegg til den forlovelsen. Han jeg traff etter forlovelsen giftet jeg meg med. Det ble fire forhold tilsammen av litt alvorlig karakter.

Jeg var like "ødelagt" hver gang. Det var jeg som gjorde det slutt hver gang. Jeg har faktisk aldri blitt vraket....men jeg tror det er like ille å være begge parter.

Det er en god erfaring å ta med seg videre.

Du møter et nytt menneske du kan dele livet sammen med. Kanskje en stund eller deler av det eller hele livet. Dette her er vanskelig å vite.

Ordtaket: "Du vet hva du har, men ikke hva du får." og "Det er ikke grønnere på den andre siden av gjerde."

Disse har ødelagt mye for meg. Jeg tror ikke på dem i det hele tatt. Folk ynder å si disse når en står overfor et valg om å fortsette livet i samme bane eller endre på det.

Endring må til, før eller siden. Det er viktig for deg å gjøre noe før dere får barn som Solveig skriver til deg i sitt innlegg.

Stå på, endring gjør vondt. Gjør det du må gjøre.

"Jeg har faktisk aldri blitt vraket....men jeg tror det er like ille å være begge parter. "

Sånn snakker bare den som aldri har blitt vraket av den man elsker.

[glennb]

"Jeg har faktisk aldri blitt vraket....men jeg tror det er like ille å være begge parter. "

Sånn snakker bare den som aldri har blitt vraket av den man elsker.

Det tror jeg ikke.

Når man velger å gå fra noen man har vært sammen med lenge, er man jo fortsatt glad i mennesket, og bryr seg veldig om det har det vondt eller godt.

Okay, kanskje det ikke er like vondt for begge, men det er i allefall veldig vondt for begge....

[Cheata]

Det tror jeg ikke.

Når man velger å gå fra noen man har vært sammen med lenge, er man jo fortsatt glad i mennesket, og bryr seg veldig om det har det vondt eller godt.

Okay, kanskje det ikke er like vondt for begge, men det er i allefall veldig vondt for begge....

Et brudd gjør alltid vondt for begge parter tror jeg, men noen viser det mer en andre, og kan kjenne på sine egne følelser på en mye bedre måte.

Selv gikk jeg ut fra et 7 år langt ekteskap. På det tidspunktet var jeg 100 % sikker på at det var helt dødt mellom oss. Etter noen uker kom reaksjonen, med usikkerhet og fortvilelse på om jeg hadde gjort det rette, denne reaksjonen var tung å komme igjennom, men etter en tid fikk jeg sortert og plassert følelsene der de hørte hjemme, og tingene ble bare bedre og bedre. Han derimot har tilsynelatende problemer med å takle dette, endatil at han ikke var enig i starten, der er alt som "normalt" -

I dag kan jeg med hele mitt hjerte si at et brudd var riktig for vårt forhold. Vi har en mye bedre kommunikasjon, og forståelse for hverandre en vi har hatt på mange år )) Og har alikevel kommet til at dette er et brudd som vil vare.

Ergo - Et brudd kan absolutt være like vondt og enda til værre for den som velger å gå, men da kan det bare bli bedre og bedre når man reiser seg opp igjen:o))

[Gjest Philos]

Det tror jeg ikke.

Når man velger å gå fra noen man har vært sammen med lenge, er man jo fortsatt glad i mennesket, og bryr seg veldig om det har det vondt eller godt.

Okay, kanskje det ikke er like vondt for begge, men det er i allefall veldig vondt for begge....

Da var vi jo helt enige da.