Forlater ham i dag...

[leila]

Så er avgjørelsen endelig tatt. Det siste året har vært preget av masse tvil og berg-og-dalbane, men nå skal jeg få det unnagjort: I dag slår jeg opp med samboeren min gjennom 4 år...

Det var en utrolig tung avgjørelse, og jeg kan ikke forestille meg hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom de første ukene, men jeg vet at det er til det beste - når alt kommer til alt.

Jeg skal hjem fra jobb om tre timer, da skal jeg fortelle ham det. Jeg aner ikke hvordan vi skal ordne dette praktisk, mest sannsynlig må jeg flytte hjem til mine foreldre, så får vi fordele ting og møbler siden når situasjonen har roet seg litt.

Uff, jeg gruer meg sånn! Går dette bra skal jeg la være å forelske meg igjen noen gang - så slipper jeg å oppleve brudd igjen!

[glennb]

Oppbruddenes dag! Jeg fortalte kjæresten min at vi ville gå fra henne i går.

Har det noe med våren å gjøre ?

Tips: Organiser det slik at du har et sted å være mens dere skværer opp (som du nenvte foreldrene dine) Pakk kofforten, og ikke sov under samme tak som partneren din noe mer.

Det er tung å se den andre bli lei seg, og man kan fort falle for fristelsen til å trøste, og ombestemme seg ....

Lyke til, og fortell gjerne hvordan det går fremmover... Jeg er spent på hvordan jeg kommer til å take singel-livet

[leila]

Oppbruddenes dag! Jeg fortalte kjæresten min at vi ville gå fra henne i går.

Har det noe med våren å gjøre ?

Tips: Organiser det slik at du har et sted å være mens dere skværer opp (som du nenvte foreldrene dine) Pakk kofforten, og ikke sov under samme tak som partneren din noe mer.

Det er tung å se den andre bli lei seg, og man kan fort falle for fristelsen til å trøste, og ombestemme seg ....

Lyke til, og fortell gjerne hvordan det går fremmover... Jeg er spent på hvordan jeg kommer til å take singel-livet

Jeg leste innleggene dine under, og ser at vi har til dels lignende situasjoner...

Kanskje det er våren, som du sier? To par i min nærmeste vennekrets har faktisk gått fra hverandre den siste måneden. Trist er det uansett, og det er veldig tøft å være den som slår opp, selv om folk ser ut til å tro at den personen har det lettest. Absolutt ikke! Det er nok like tøft for begge parter.

Tusen takk for støtten, jeg håper det går bra med deg også, vi får nok bare ta tiden til hjelp. Nå er det iallefall snart sommer og sol, kanskje vi blir lysere til sinns?

Klem,

[Gjest Shallow_Hal]

Jeg leste innleggene dine under, og ser at vi har til dels lignende situasjoner...

Kanskje det er våren, som du sier? To par i min nærmeste vennekrets har faktisk gått fra hverandre den siste måneden. Trist er det uansett, og det er veldig tøft å være den som slår opp, selv om folk ser ut til å tro at den personen har det lettest. Absolutt ikke! Det er nok like tøft for begge parter.

Tusen takk for støtten, jeg håper det går bra med deg også, vi får nok bare ta tiden til hjelp. Nå er det iallefall snart sommer og sol, kanskje vi blir lysere til sinns?

Klem,

Jeg synes det høres ut som venninne-syndromet...

Slettes ikke uvanlig at flere parforhold går med i 'dragsuget' etter det første bruddet.

[leila]

Jeg synes det høres ut som venninne-syndromet...

Slettes ikke uvanlig at flere parforhold går med i 'dragsuget' etter det første bruddet.

Kanskje man gjorde slikt når man var tenåring men jeg tror nok at voksne mennesker i seriøse parforhold lar andre faktorer telle mer enn hva vennene gjør. Forøvrig tilhører disse parene jeg henviste til først og fremst hans vennekrets, så det var ikke mine venninner.

På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min.

[Gjest Shallow_Hal]

Kanskje man gjorde slikt når man var tenåring men jeg tror nok at voksne mennesker i seriøse parforhold lar andre faktorer telle mer enn hva vennene gjør. Forøvrig tilhører disse parene jeg henviste til først og fremst hans vennekrets, så det var ikke mine venninner.

På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min.

Så bra

Da ønsker jeg deg lykke til!

[Gjest paulsen-nr9]

Kanskje man gjorde slikt når man var tenåring men jeg tror nok at voksne mennesker i seriøse parforhold lar andre faktorer telle mer enn hva vennene gjør. Forøvrig tilhører disse parene jeg henviste til først og fremst hans vennekrets, så det var ikke mine venninner.

På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min.

Så lenge du degraderer han med å kalle han "type" så tror jeg han er svært glad for din beslutning.

[Gjest Kartoffel]

Kanskje man gjorde slikt når man var tenåring men jeg tror nok at voksne mennesker i seriøse parforhold lar andre faktorer telle mer enn hva vennene gjør. Forøvrig tilhører disse parene jeg henviste til først og fremst hans vennekrets, så det var ikke mine venninner.

På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min.

Det er kanskje sånn for deg. Jeg har imidlertid sett mange eksempler på "venninne"-syndromet blant godt voksne (30+) mennesker.

Når et forhold ryker, oppstår det gjerne et behov for å søke støtte, råd eller bare lette sine byrder for venner og venninner.

Dette setter igang tankeprosesser hos flere, og dersom man virkelig leter, er det ofte ikke så vanskelig å finne gode grunner til å være misfornøyd i et forhold.

[neuni]

fikk berre lyst til å ønske deg lykke til! det eineste bruddet eg sjølv har opplevd, var for 2 år sidan, da ho eg hadde vært sammen med i 3 år brøt opp med meg. og eg både hadde og har full respekt for kor vondt det er å være den som går. vi gikk ned ein bråta kilo begge to i den perioden, og det er ingen festlig slankekur.

no har eg kjæreste, er veldig forelska og har det strålende! bruddet lærte meg mykje som eg ikkje ville vært foruten. så - lykke til!

[leila]

Så lenge du degraderer han med å kalle han "type" så tror jeg han er svært glad for din beslutning.

Usaklig.

[Gjest Dulcinea]

Kanskje man gjorde slikt når man var tenåring men jeg tror nok at voksne mennesker i seriøse parforhold lar andre faktorer telle mer enn hva vennene gjør. Forøvrig tilhører disse parene jeg henviste til først og fremst hans vennekrets, så det var ikke mine venninner.

På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min.

"På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min."

Oj ,så flink du er .

[Gjest Dulcinea]

Kanskje man gjorde slikt når man var tenåring men jeg tror nok at voksne mennesker i seriøse parforhold lar andre faktorer telle mer enn hva vennene gjør. Forøvrig tilhører disse parene jeg henviste til først og fremst hans vennekrets, så det var ikke mine venninner.

På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min.

"På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min."

Oj ,så flink du er .

[Goliath]

Håper det gikk bedre enn du var redd for leila.

Jeg har selv brutt med noen jeg var veldig glad i, men som ønsket mer enn hva jeg var klar for den gang. Og jeg husker godt hvor vondt og vanskelig det var.

Et annet nært forhold jeg hadde ble brutt uten at det var mitt ønske. Men jeg vil ikke si at det var noe "enklere" selv å gjøre det slutt, enn å være den som "må gå".

Lykke til videre! Når den hardeste tiden er over, så vet jeg at det vil føles veldig godt å få byrden av skuldrene og kunne nyte friheten!

Mvh

[leila]

"På den annen side ble mine to nærmeste venninner enslige for ca to år siden, og jeg gikk fremdeles ikke fra typen min."

Oj ,så flink du er .

Utsagnet ditt har ingen verdi for det jeg sa, siden mitt argument var at venners brudd IKKE påvirker/påvirket meg. I følge det Shallow_Hal sier var jeg "flink" for to år siden, men mitt poeng var at det ikke påvirket meg i noen grad, altså han tok feil.

Så jeg skjønner ikke hvorfor er så sarkastisk. Morgengretten?

[leila]

Håper det gikk bedre enn du var redd for leila.

Jeg har selv brutt med noen jeg var veldig glad i, men som ønsket mer enn hva jeg var klar for den gang. Og jeg husker godt hvor vondt og vanskelig det var.

Et annet nært forhold jeg hadde ble brutt uten at det var mitt ønske. Men jeg vil ikke si at det var noe "enklere" selv å gjøre det slutt, enn å være den som "må gå".

Lykke til videre! Når den hardeste tiden er over, så vet jeg at det vil føles veldig godt å få byrden av skuldrene og kunne nyte friheten!

Mvh

*Tusen takk*

Det gikk faktisk bedre enn jeg hadde forventet, fordi han tok det ganske voksent. Selv om han ble fryktelig lei seg og helst ville at vi skulle prøve litt til, så han saken fra mitt synspunkt og var selvsagt enig i at vi skulle være venner og beholde en god kontakt.

Nå har han flyttet ut, men vi ringer hverandre flere ganger for dagen og støtter hverandre gjennom dette. Tror det skal gå bra til slutt, må bare komme over det verste først. Men inntil da er det en stor trøst at vi kan snakke sivilisert sammen og beholde vennskapet, for da slipper jeg å føle at jeg har "mistet" ham. Prøver heller å tenke at jeg har mistet en kjæreste men fått en nær og god venn. Og vennskap varer lengst, er det ikke det de sier :-)

*Klem*

[Gjest paulsen-nr9]

Usaklig.

Kommentarer som er på sin plass, blir naturlig nok oppfattet som usaklig av mottager.

[maiken76]

Så lenge du degraderer han med å kalle han "type" så tror jeg han er svært glad for din beslutning.

Hva er feil ved å kalle kjæresten sin for type? Eller dama? Det er helt vanlig språkbruk og hvis noen finner det støtende er de vel ikke helt riktig bevart...

[Gjest paulsen-nr9]

Hva er feil ved å kalle kjæresten sin for type? Eller dama? Det er helt vanlig språkbruk og hvis noen finner det støtende er de vel ikke helt riktig bevart...

"typen min" ER nedsettende, like nedsettende som f eks "berta mi".

Kalle folk for TYPE da gitt, tenk deg om!!