så usikker

[Gjest usikker]

Jeg har vert sammen med min utrolig flotte kjæreste i 5 og et halvt år. Jeg elsker han og har alltid vært i den oppfattelsen av at dette er den store kjærligheten(!!!)

Men ting har selvfølgelig skjedd, ingen utroskap eller vold, bare dålige ting som etter hvert har klart å drepe noen av mine sterke følelser for han.

Nå har saken tatt en ny vending, da jeg ble kjent med noen nye venner. Der var det en gutt som jeg har fått veldig bra kontakt med. Jeg har faktisk blitt forelsket. Det ville jeg ikke. Men nå tenker jeg omtrent bare på han, jeg har virkelig prøvd å glemme han, og det er lenge siden jeg har møtt han.

Men i helgen møttes vi igjen, og jeg som trodde jeg var over det...tok feil. Nå er jeg bare enda mer forelsket, jeg fortalte han alt om hvordan saken lå ann osv.

Jeg føler en helt magnetisk tiltrekkning til han, jeg klarer ikke holde meg unna. Han er ganske sån han og virker det som.

Det hører med til historien at jeg ikke er så gammel, faktisk ble jeg sammen med min kjære som 15 åring og jeg har nok forandret meg endel og har funnet ut at jeg setter pris på en del egenskaper som jeg ikke tenkte på tidligere.

Jeg er rådvill!

aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Hjelp meg!

[Gjest Shallow_Hal]

Spørsmålet er vel kanskje hvordan du kan påstå at den eneste kjæresten du har hatt er den rette for deg?

I forhold til hvem / hva da?

Hadde også en kjæreste i mange år som jeg trodde var den rette, men...

Har det nå bedre enn noen gang!!!

Du kunne sikkrt hatt godt av litt mer erfaring før du tok et slik valg for livet...

Så jeg forstår at du er usikker, du er ikke SÅ gammel?

[Hawkwind]

Et par ting kan vel sies her.

Selv om det er fryktelig vondt, bør du ta opp den situasjonen med kjæresten din. Det er ikke uvanlig å bli forelsket i andre når man er i et forhold; og når det skjer bør man involvere partner for å forsøke å jobbe seg gjennom dette.

Og om det er slik at du anser forholdet for å være uheldig, og din vurdering er at det ikke har noen fremtid uansett; vil det være mest realt å avslutte det med en gang; fremfor å bli i forholdet i en kortere eller lengre periode hvor følelsene ikke stemmer lengre.

I forhold til den du er forelsket i, bør du tenke godt over hva det er som tiltrekker deg. Er det en emosjonell sak, eller er dette mer seksuelt basert, eksempelvis. Tross alt, det skal mye til for å ha et fungerende forhold; og i og med at du skriver at du er ung, så kan det være at driftene styrer mer enn følelsene når du vurderer denne potensielle nye partneren.

Jeg har ingen fasitsvar hverken på dette eller noe annet; men håper jeg har kommet med noen ting til ettertanke som kan hjelpe litt i den videre prossessen.

[Gjest usikker]

Spørsmålet er vel kanskje hvordan du kan påstå at den eneste kjæresten du har hatt er den rette for deg?

I forhold til hvem / hva da?

Hadde også en kjæreste i mange år som jeg trodde var den rette, men...

Har det nå bedre enn noen gang!!!

Du kunne sikkrt hatt godt av litt mer erfaring før du tok et slik valg for livet...

Så jeg forstår at du er usikker, du er ikke SÅ gammel?

Tusentakk for fine svar, jeg er fortsatt usikker men, har bestemt meg for å fortsette å "leve og feste" litt til med de nye vennene mine å se hva følelsene mine sier meg da.

Nå har jeg dålig samvittighet fordi jeg og kjæresten omtrent ikke har snakket sammen på 4 dager, selvom vi har vert i samme hus.

I tilegg sitter jeg å lurer på om jeg skal kontakte han andre...

jeg vet det er idiotisk, men jeg må på en måte gjøre det som er rett for meg, selvom jeg ikke vet hva det er enda..

...men tusentakk!

[Gjest usikker]

Spørsmålet er vel kanskje hvordan du kan påstå at den eneste kjæresten du har hatt er den rette for deg?

I forhold til hvem / hva da?

Hadde også en kjæreste i mange år som jeg trodde var den rette, men...

Har det nå bedre enn noen gang!!!

Du kunne sikkrt hatt godt av litt mer erfaring før du tok et slik valg for livet...

Så jeg forstår at du er usikker, du er ikke SÅ gammel?

Nei, jeg er 21

[Gjest Shallow_Hal]

Tusentakk for fine svar, jeg er fortsatt usikker men, har bestemt meg for å fortsette å "leve og feste" litt til med de nye vennene mine å se hva følelsene mine sier meg da.

Nå har jeg dålig samvittighet fordi jeg og kjæresten omtrent ikke har snakket sammen på 4 dager, selvom vi har vert i samme hus.

I tilegg sitter jeg å lurer på om jeg skal kontakte han andre...

jeg vet det er idiotisk, men jeg må på en måte gjøre det som er rett for meg, selvom jeg ikke vet hva det er enda..

...men tusentakk!

Det er ikke idiotisk å gjøre det rette for deg selv, så lenge du ikke leker med andres følelser.

Så vær ærlig, og kos deg med god samvittighet!

[Gjest usikker]

Det er ikke idiotisk å gjøre det rette for deg selv, så lenge du ikke leker med andres følelser.

Så vær ærlig, og kos deg med god samvittighet!

takk, det skal jeg absolutt gjøre

Jeg ringte han andre i sta, og forklarte litt og skvaldret litt, det går bedre synes jeg.

Så fikk jeg den koseligste meldingen fra kjæresten min rett etter at jeg hadde lagt på...

Vi skal kose oss i dag, jeg prøver så godt jeg kan å ikke såre han, men jeg gjør nok det littegrann.

Vi har blitt eneige om at jeg har enslags 20 års krise, og det funker for han... han gir meg tid.

Tror ikke han ville gjort det hadde han visst hvordan jeg snakket med han andre i helgen.

Men jeg tenker litt slik; at hvis det er denne "sosingen" som skal få meg til å innse at jeg vil fortsette det livet jeg lever nå, så må jeg jo igjennom det, og selvom det gjør vondt for oss begge, så er det jo på en måte for oss jeg gjør det...

Men som sagt jeg er rådvill og akkurat nå etter klokken 11 i dag har jeg følt at ting er greit, høystsansynlig så er like forvirra klokken 8 i kveld som da jeg sto opp i dag...

Men tusentakk, jeg skal prøve å ikke tenke formye og bare få ut litt ungdoms-opprør(?) Prøve å finne meg selv

[Gjest kakel ja]

takk, det skal jeg absolutt gjøre

Jeg ringte han andre i sta, og forklarte litt og skvaldret litt, det går bedre synes jeg.

Så fikk jeg den koseligste meldingen fra kjæresten min rett etter at jeg hadde lagt på...

Vi skal kose oss i dag, jeg prøver så godt jeg kan å ikke såre han, men jeg gjør nok det littegrann.

Vi har blitt eneige om at jeg har enslags 20 års krise, og det funker for han... han gir meg tid.

Tror ikke han ville gjort det hadde han visst hvordan jeg snakket med han andre i helgen.

Men jeg tenker litt slik; at hvis det er denne "sosingen" som skal få meg til å innse at jeg vil fortsette det livet jeg lever nå, så må jeg jo igjennom det, og selvom det gjør vondt for oss begge, så er det jo på en måte for oss jeg gjør det...

Men som sagt jeg er rådvill og akkurat nå etter klokken 11 i dag har jeg følt at ting er greit, høystsansynlig så er like forvirra klokken 8 i kveld som da jeg sto opp i dag...

Men tusentakk, jeg skal prøve å ikke tenke formye og bare få ut litt ungdoms-opprør(?) Prøve å finne meg selv

Jeg tror ikke man har noe behov for "sosing" jeg, er du i tvil - så kutt ut! Du må regne med å såre mange mennesker opp igjennom livet, men det må noen ganger til. er det over så er det over. Så kan du heller "sose" som fri og frank - gjør det du! :-)

hilsen ei som var der du er, men istedet for å sose, ble gravid og giftet seg.......

[Gjest usikker]

Jeg tror ikke man har noe behov for "sosing" jeg, er du i tvil - så kutt ut! Du må regne med å såre mange mennesker opp igjennom livet, men det må noen ganger til. er det over så er det over. Så kan du heller "sose" som fri og frank - gjør det du! :-)

hilsen ei som var der du er, men istedet for å sose, ble gravid og giftet seg.......

uff da...

men jeg klarer liksom ikke å gi opp bare heller...

vi har jo alltid hatt det så bra, og har så mange fremtidsplaner osv.

uff - vanskelig

men det kunne vert fristende som du sier...

tanks

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Jeg hadde det på akkurat samme måte som deg for en liten stund siden...

Var i et "ulykkelig" forhold og fikk følelser for en annen gutt. Jeg og han jeg var sammen med, ble sammen da vi var ganske unge og uerfarne. Vi hadde ikke vært sammen så lenge som 5 år, men lenge nok.. ting skjedde, som gjorde at jeg etter hvert mistet gløden. Følte at forholdet ikke gav meg det jeg ønsket av et forhold..

Så kom altså denne andre gutten inn i bildet..prøvde å fortrenge følelsene i begynnelsen, men til slutt klarte jeg det ikke lenger..fant også ut, at uansett hvordan det ville gå med den nye gutten, kunne jeg ikke gå bak ryggen på kjæresten min..

Så jeg tok et valg, nemlig å gjøre det jeg synes var best for meg og som ville gjøre meg lykkelig.. jeg gjorde det slutt!

Det har jeg ikke angret på et sekund, og nå er jeg sammen med den "nye" gutten og har aldri hatt det så bra:)

Så det gjelder bare å ha litt guts, og å tørre å ta litt sjanser, vi lever tross alt bare en gang.. derfor er det viktig å ta de avgjørelsene som er best for deg, å prøve å glemme at du kanskje sårer andre. For hvis du alltid skal ta hensyn til alle andre, er det du som til slutt blir såret!!

Lykke til:o)