Far som slår!

[Gjest Stikkelsbær]

Hei jeg er en jente på 16 år som har et problem.

Faren min (som jeg bor alene med ++ en lillebror på 5)

er alkoholiker. Mor døde da lillebroren min var 3 av kreft.

Far har alltif drukket mye men først etter mor døde begynte han å slå. Jeg er gla i ham for han kan vere så snill. Han slår både meg og lillebroren min når han er full. Kan vere bare p.g.a at vi har glemt noe. Han skriker og er ganske truende.

Lillebroren min blir bare mer og mer umulig merker jeg, hver dag går vi tur i skogen eller i parken for og komme vekk fra han en stund etter skolen. Nå i ferien er det et problem for han vilbare at vi skall vere hjemme og hjelpe til mens han drikker. Jeg orker snart ikke mer, jeg gruer meg til jeg skal videre på skole forda er lillebroren min alene med ham.

Ingen vet dette bortsett fra en venn. Tror dere det hjelper å snakke med ham??

[Gjest Nils Havard Dahl]

Nei, dessverre tror jeg ikke det hjelper å snakke med han derson du gjør det alene.

Jeg synes du skal snakke med helsesøster om det. Du finner henne på helsestasjonen. Dette bør du gjøre både for din egen, broren og faren din sin skyld.

Når faren din får vite at andre vet, vil han kunne begrense seg. Kanskje kan helsesøster overtale han til å søke hjelp for alkoholproblemene sine. Faren din har det også vondt. han sørger over kona si, og han forakter sikkert seg selv for at han slår dere.

Ved å søke hjelp kan dere alle tre få det bedre.

Lykke til :-)

PS

Du kan skrive til meg igjen om du ønsker det. DS

[Gjest Finesse]

Nei, dessverre tror jeg ikke det hjelper å snakke med han derson du gjør det alene.

Jeg synes du skal snakke med helsesøster om det. Du finner henne på helsestasjonen. Dette bør du gjøre både for din egen, broren og faren din sin skyld.

Når faren din får vite at andre vet, vil han kunne begrense seg. Kanskje kan helsesøster overtale han til å søke hjelp for alkoholproblemene sine. Faren din har det også vondt. han sørger over kona si, og han forakter sikkert seg selv for at han slår dere.

Ved å søke hjelp kan dere alle tre få det bedre.

Lykke til :-)

PS

Du kan skrive til meg igjen om du ønsker det. DS

Tusen takk for svar, du har sikkert rett men jeg er redd for å gå å si det til helsesøster, hva om vi ikke får se ham mere? Kommr på fosterhjem eller no, ekstra ille er det jo om jeg og broren min blir separert. Men jeg tar sjangsen til mandag! Liker egentlig ikke snakke nært med folk men blir så nervøs.....takk i alle fall.....(o:

[Gjest alkoholikerbarn]

Hei!

Ville bare fortelle deg at jeg var i omtrent samme situasjon som deg da jeg var 16 år. Jeg flyttet for å begynne på videregående skole, men reiste hjem hver helg for å prøve å avlaste mor og 2 yngre søsken. Da jeg var 18 år, var det så ille under julefeiringen at jeg tok kontakt med en tante for å fortelle om fars alkoholproblemer, -min far slår ikke, men er truende og voldsom når han er full. Min tante tok kontakt med legen på hjemstedet, og jeg snakket med ham flere ganger. Han "passet på" broren min etter at jeg flyttet langt bort hjemmefra for å ta høyere utdanning. Jeg syntes det var ekkelt til å begynne med, å skulle fortelle om hva som foregikk hjemme. MEN, jeg er utrolig glad i faren min, og gjorde det også for hans del. Samtidig er det viktig for deg å huske at du må ta vare på deg selv, så du ikke blir utslitt! Faren din trenger hjelp, og jeg tror du har gjort det du kan for å hjelpe både ham og broren din. Det er faren din som må innse at han har et problem. Helsesøster kan være en god hjelp for deg. Det er kanskje vondt i begynnelsen, men etter hvert vil du se at det var rett å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det finnes også hjelp for deg og broren din. Jeg har gått i samtalegrupper for barn av alkoholikere, og har lært utrolig mye av det etter bare et halvt år. Ikke slit deg ut. Faren deres har ikke lov å¨slå dere. Alt nytt kan virke skremmende i begynnelsen, men dere trenger hjelp. Du har tatt det første steget, og det er bra!

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Mon.

[Gjest fin]

Tusen takk for svar, du har sikkert rett men jeg er redd for å gå å si det til helsesøster, hva om vi ikke får se ham mere? Kommr på fosterhjem eller no, ekstra ille er det jo om jeg og broren min blir separert. Men jeg tar sjangsen til mandag! Liker egentlig ikke snakke nært med folk men blir så nervøs.....takk i alle fall.....(o:

Helsesøster har vel taushetsplikt? Jeg tror det er veldig viktig at du snakker med henne, eller en annen voksen du stoler på, om din fars alkoholproblemer og det at han slår barna sine. Faren din kommer nok ikke til å bli bra av seg selv, dere trenger hjelp alle sammen. Så nettopp fordi du er glad i ham, lillebroren din og deg selv må du få hjelp:-). At du har bestemt deg for å snakke med helsesøster på mandag er kjempefint! Lykke til!!!

Klem fra

[Gjest Nils Havard Dahl]

Tusen takk for svar, du har sikkert rett men jeg er redd for å gå å si det til helsesøster, hva om vi ikke får se ham mere? Kommr på fosterhjem eller no, ekstra ille er det jo om jeg og broren min blir separert. Men jeg tar sjangsen til mandag! Liker egentlig ikke snakke nært med folk men blir så nervøs.....takk i alle fall.....(o:

Fint at du har bestemt deg for å snakke med helsesøster.

Du kan være sikker på at dere ikke blir skilt fra han med en gang. Han kommer til å få mulighet til forbedring bl.a. ved at han sikkert får tilbud om behandling for sin alkoholisme. Kanskje trnger han også psykiatrisk hjelp for å bearbeide tapet av moren din.

Men det er ikke usannsynlig at du og broren din får tilbud om en avlastningsfamilie som dere kan være sammen med av og til. Kanskje dere også trenger litt hjelp i huset slik at du kan få lov til å være vanlig tenåring av og til. Kanskje det vil være godt for deg om noen annen en ettermiddag eller helg i ny og ned så til broren din slik at du kunne ta deg av deg selv også.

Uansett ønsker jeg deg lykke til videre.

PS

om du vil skrive til meg senere, er det sikrest å skrive på forum for psykiatri