Et følelsesmenneske....

[Jetsen]

Hei!

Jer er så sliten for tida. Det er nok en kombinasjon av at jeg er gravid i uke 28 og at forholdet mellom samboeren min og meg virkelig skranter. Vet liksom ikke hvor jeg skal begynne å fortelle heller. Men i grove trekk føler jeg at det jeg fortelle ham, går inn det ene øret, og rett ut igjen. Det føles stort sett ut som om han sier seg enig i diverse ting og tang, bare for å slippe å diskutere....for så at det viser seg at han faktisk er uenig....når det først kommer til stykket.

Han synes jeg hakker og pirker på han hele dagen, og legger liksom ikke merke til hva jeg forsøker å gjøre for ham, sånn som å lage mat hver dag, og ordne i leiligheten, gir ham små kjærtegn og smågaver....+++. Jeg vet det er to ting jeg maser om. Han har to leie, litt ekle uvaner..... Skal jeg ikke få si ifra om de heller? Det er en veldig viktig ting jeg bare ikke klarer da.....for tiden har vi ikke noe sexliv, det henger vel gjerne sammen med frustrasjonen jeg opplever. Etter en krangel kan det gå en time så er han like blid, mens jeg blir sittende å spinne meg ned i egne tanker, og blir bare mer og mer lei meg. Ikke så sjelden at tårene kommer strømmende. Føler liksom at han ikke ser noe av det gode jeg forsøker å gjøre, og at han vrir seg unna problemer og diskusjoner. Han føler kanskje det samme, at jeg ikke ser det gode han gjør...... men han nekter jo å snakke om problemer, så hvordan ialledager skal jeg forbedre meg da? Har spurt'n om det da, men det er sånt jeg bare må skjønne selv det. Han mener visst at jeg bevisst går inn for å finne svakheter og feil ved'n.... Og så endre det hele med at jeg blir fryktelig lei meg..... Sist gang var i går kveld. Men nå nekter jeg å komme krypende nok en gang....

Det er gjør det vel ikke bedre at vi jobber på samme sted, med kun 3 kontorer imellom oss.

Situasjonen har ikke blitt noe bedre etter at jeg kom tilbake fra svangerskapspermisjon. Og da tenker jeg mye på jobbsitusjonen. Han henger over meg og passer på. Har liksom fått mye bedre greie på alle mine arbeidsoppgaver. Litt naturlig er jo dette, siden han har vært her det året jeg var ute, men han skal liksom passe på at jeg gjør hva jeg skal. Prøver jeg å gjøre det samme med han, fyker'n opp....

Hadde vel kanskje synes dette var noe greiere, hvis det var en annen kollega, men når det er min egen samboer, føles dette fryktelig sårt til tider. De andre kollegene mine merker ikke noe til dette tror jeg, og ser på han som en kjernekar. Og det er'n jo det..... men han bruker liksom det året ekstra til å kontrollere meg..... Ja, jeg har tenkt på å skifte jobb, har jo kommet til at sånn vil jeg ikke ha det lenger... Men nå er jeg jo gravid igjen og skal ut i permisjon om mindre enn 2 mnd..... Tenker en del på hvordan det evt blir når jeg kommer tilbake etter enda et år hjemme.

Ble litt rotete dette, men det er godt å få det ned svart på hvitt....

Han driver og snakker om at jeg bør få proffesjonell hjelp da..... at det er psyken min som er i ferd med å rakne..... Ikke så veldig koselig å få høre det flere ganger i uka. Har tenkt tanken på familierådgiver, og bedt ham evt finne litt ut av det, men da får jeg bare beskjed om at sånt noe må jeg undersøke. Det er ikke hans område liksom...

Han sier bare: "Slutt og pirk du, så ordner dette seg"...... Er alt opp til meg da? Skal jeg ikke få utrykke hvordan jeg har det tilmin egen samboer?

Noen som har tips eller gode råd?

[Lillelurven]

Nei, jeg kan ikke råde deg, du må finne ut av tingene selv.

Men, du er gravid! hormonene raser, og man blir ekstra følsom. Tro meg!! :-)

En annen ting er at menn, som de enkle sjeler de er, har best av dirkete tale. og minst mulig pirk og mas.

Vær direkte i din tale, og prøv å ikke spinn for masse i hodet ditt.

Det kan sikkert også værebra å få roen over seg, og finne ei helg hvor dere to kan nyte hverandre. Si fra at du trenger ei helg med omsorg og fotmassasje!

Servering på senga, og gjengjeld for de måltidene du har servert han!

Noen menn må bees om slike ting. De ser ikke at de godt kan gjøre det.

Lykke til med svangerskapet videre. Og samlivet.