Flere forsøk

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Hvor mange ganger vil dere prøve? Jeg har hatt 6 forsøk , ble gravid på 3.forsøk og mestet etter 8 uker . Vet ikke om jeg orker mer. Jeg lurer på at noen vil forsøke mer enn 7-8 ganger og om det finnes håp.

Hilsen

[Gjest Krepsen30]

Heisan!

Jeg kommer til å gi meg etter 2 hele og 2 halve forsøk. Hele forsøk = Full pakke med hormoner og slikt, halve forsøk = opptiningsforsøk.

Jeg er langt uti mitt hele forsøk nr. 2...........!

Hvis jeg ikke lykkes etter disse forsøkene så vil jeg forsøke å bli enig med meg selv at jeg kan leve et godt liv uten barn. Hvis jeg derimot ikke blir fortrolig med tanken, så ser jeg ikke bortifra at vi forsøker på nytt om et par år igjen...............!

Jeg tror jo faktisk at et liv uten barn også kan bli et godt liv, men jeg er absolutt ikke i tvil om at et liv MED barn sannsynligvis vil bli det beste livet for meg!

Lykke til. Håper du innfinner deg med en situasjon som er riktig for deg!

[yogi]

Jeg har hatt totalt fire forsøk. Nr. to var vellykket, men mye vil ha mer og nå vil jeg ha søsken til vesla. Har hatt to søskenforsøk som har endt med abort. Til høsten skal vi ha et frysforsøk, men så er det nok. Går det ikke bra med frysforsøket, går vi for adopsjon. Det ser jeg på en like så bra måte å få barn på som å føde det selv. (Det er ikke noe jeg skriver bare fordi jeg har vært så heldig å gå gravid en gang, men noe vi planla å starte med før forsøk nr. to som endte med graviditet.)

Hva som er riktig for dere må dere nesten selv bestemme, men jeg tror det er viktig å sette en sluttdato. Forsøk etter forsøk som bare ender med negative utfall, gjør noe med deg (og kanskje forholdet til ektefelle?). Om dere velger å leve videre uten barn eller adoptere, må dere også selv finne ut av. Kanskje fosterbarn kan være et alternativ.

Det viktigste er at dere begge to blir enig sammen om hva som blir veien videre. Ofte tror man at den man lever sammen med er tankeleser og er enig i alt en sier og gjør. Slik er det ikke. Husk at selv om kvinnen er den som fysisk kjenner mest til et forsøk, kan det følelsesmessig være like så sterkt for mannen.

Lykke til med hva dere en gjør. )

Klem fra

[Zantippe]

For meg har det vært en befrielse å hele tiden se slutten på visa.

Allerede da vi var midtveis i første forsøk, fant vi (jeg) ut at dette er noe jeg bare vil gjøre en gang til. Nå ble det to og en halv gang, siden vi fikk et restopplag til å putte i fryseren.

Adopsjon har alltid vært aktuelt for meg. Uavhengig om jeg får eget barn først, eller ei.

Barn SKAL vi ha. Det er bare tidspunktet som vi nå ikke greier å sette selv.

Men det å ta slike valg er noe hver og en må gjøre. Her nytter lite med råd.

Hvilke tanker har du selv? Hvordan ser du for deg de nærmeste fem-ti årene?