Å lese ektefelles Sms meldinger

[Gjest aldri si aldri]

Jeg har et par ganger deltatt i diskusjoner som går på å lese ektefelles eller samboers sms meldinger. Jeg har alltid vært så klar på den saken. Aldri i verden om jeg noen gang skulle synke så dypt at jeg leste min manns meldinger. Det var jeg 100% sikker på. Jenter som gjør sånn har jeg alltid sett på som kontrollerende og sjalue. Nå har jeg gjort det jeg aldri skulle gjøre. Lurte meg til å lese min ektemanns sms meldinger i natt, mens han sov. Hvorfor? Jeg fulgte mavefølelsen min. Jeg synes han har oppført seg merkelig den siste tiden. Har spurt han om det har vært noe, men neida, alt er helt i orden er svarene jeg har fått, ikke noe som helst galt. Sms meldingene viste noe annet. En dame som lengter etter han, og som gleder seg til å treffe han igjen. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Nå vet jeg med sikkerhet hva for slags mann jeg egentlig er gift med. Men det gjør så vondt, fryktelig vondt. (gråter)

[Gjest den andre]

Det er minst tre ulike muligheter for hvorfor det var mulig for deg å lese SMSene til mannen din:

1) han er ikke veldig lur siden han ikke har slettet dem

2) han stoler på at du aldri ville synke så lavt

3) han visste at du ville synke så lavt og ville at du skulle lese dem

Og så syns jeg du skal stille deg følgende spørsmål: Hvorfor er han fortsatt hos deg?

[Gjest aldri si aldri]

Det er minst tre ulike muligheter for hvorfor det var mulig for deg å lese SMSene til mannen din:

1) han er ikke veldig lur siden han ikke har slettet dem

2) han stoler på at du aldri ville synke så lavt

3) han visste at du ville synke så lavt og ville at du skulle lese dem

Og så syns jeg du skal stille deg følgende spørsmål: Hvorfor er han fortsatt hos deg?

Hva mener du egentlig når du vil at jeg skal spørre meg selv om hvorfor han fortsatt er hos meg? Mener du kanskje at det er meg han elsker siden han fortsatt er hos meg? Uansett har jeg stilt meg det spørsmålet, og han er vel her fordi han:

1. Er feig og ikke tør og si det som det er. (Jeg har hintet innpå det flere ganger, for jeg har sett at det er noe, men han har sagt at alt er som det skal være, og at jeg må slutte å bekymre meg.)

2. Han er en sånn en som vil ha i pose og sekk.

3. Han elsker meg, men synes han skal ha lov til å more seg med andre damer.

Har du noen flere forslag?

Han har nok stolt på meg ja, at jeg aldri ville synke så lavt som å lese hans meldinger. Men nå har jeg gjort det, og jeg angrer ikke. Nå har jeg fått svar på mine spørsmål, de som han har vært for feig til å svare på selv.

[Gjest ikke undertegnet mann]

Du har 2 muligheter:

1. Godta det og ikke si noe.

2. Konfronter ham med det. Trenger ikke si noe om hvordan du vet, men at du vet. La ham tro at du vet alt. Bruk ord som "tror du virkelig jeg er blind" og "dere var nok ikke forsiktige nok" og sånt. "Prøveskudd".

Så må du finne ut om han vil redde stumpene, og om du vil redde stumpene.

Og det er 2 mulige utfall.

Uansett: tillit er ikke noe man prater seg til. Jeg ville ikke klart å fortsette.

[Gjest Shallow_Hal]

Hva mener du egentlig når du vil at jeg skal spørre meg selv om hvorfor han fortsatt er hos meg? Mener du kanskje at det er meg han elsker siden han fortsatt er hos meg? Uansett har jeg stilt meg det spørsmålet, og han er vel her fordi han:

1. Er feig og ikke tør og si det som det er. (Jeg har hintet innpå det flere ganger, for jeg har sett at det er noe, men han har sagt at alt er som det skal være, og at jeg må slutte å bekymre meg.)

2. Han er en sånn en som vil ha i pose og sekk.

3. Han elsker meg, men synes han skal ha lov til å more seg med andre damer.

Har du noen flere forslag?

Han har nok stolt på meg ja, at jeg aldri ville synke så lavt som å lese hans meldinger. Men nå har jeg gjort det, og jeg angrer ikke. Nå har jeg fått svar på mine spørsmål, de som han har vært for feig til å svare på selv.

Kanskje spørmålet burde være: Hvorfor ble det slik?

Skal du takle problemet må du gå til roten av det hele.

Men om du vil det, det er en annen sak.

[Sør]

Kanskje spørmålet burde være: Hvorfor ble det slik?

Skal du takle problemet må du gå til roten av det hele.

Men om du vil det, det er en annen sak.

Det er egentlig ganske "morsomt" å se hvordan man forsøker å bortforklare og ansvarsfraskrive det ektemannen hennes tilsynelatende har gjort, ved å fokusere på hva hun evt. kan ha gjort feil!

Mener du menn er såpass tilbakestående at de ikke er ansvarlige for egne handlinger?

"Jeg var utro, men det er min kones feil?"

*rister på hodet*

Med vennlig hilsen

[Gjest aldri si aldri]

Kanskje spørmålet burde være: Hvorfor ble det slik?

Skal du takle problemet må du gå til roten av det hele.

Men om du vil det, det er en annen sak.

Hva mener du egentlig? Selvsagt har jeg spurt meg selv om hvorfor han har behov for å ha en elskerinne. Om jeg har funnet svaret? Nei. Jeg kan ikke begripe hvorfor han holder på slik han tydeligvis gjør. Jeg trodde vi hadde det fint på alle måter, også på det seksuelle om det er noen som lurer på det. Mulig det er spenning han er ute etter kanskje. Uansett skal jeg selvsagt finne ut av dette. Jeg kan jo ikke bare sitte her og la han fortsette dobbeltspillet sitt, eller hva?

[Gjest Shallow_Hal]

Det er egentlig ganske "morsomt" å se hvordan man forsøker å bortforklare og ansvarsfraskrive det ektemannen hennes tilsynelatende har gjort, ved å fokusere på hva hun evt. kan ha gjort feil!

Mener du menn er såpass tilbakestående at de ikke er ansvarlige for egne handlinger?

"Jeg var utro, men det er min kones feil?"

*rister på hodet*

Med vennlig hilsen

Det er også ganske morsomt å lese innlegg hvor man forsøker å henge budbringeren for å ha meninger som ikke er uttrykt.

*nikker megetsigende*

Jeg sa vel aldri at det var hans feil?

Men det er som regel en grunn til at slike ting skjer. Han kan være en ufølsom tosk...

Han kan være en fyr som kom litt skeivt ut av det med ei jente, og ikke kom seg ut av situasjonen i 'tide'.

Så jeg mener ikke at vi menn er generelt mer tilbakestående enn kvinner. Det kan vi eventuelt diskutere i en annen tråd.

Uansett må hun vel finne ut av grunnen.

Både for å få ro rundt saken, og for å 'hindre' at det skjer igjen.

Ellers vil det jo ikke bli bedre...

Men!

Det er jo ikke sikkert at han har gjort noe 'galt' i det hele tatt! Det er jo bare en dame som lengter etter ham. Og det kan være en spøk...

[oslogutt]

Du skriver at du trodde du aldri skulle synke så dypt som å lese din manns SMS.

Du fikk rett i dine mistanker, men likevel har du synket dypt ! Hva har det lært deg ?

[Lionn]

Det er egentlig ganske "morsomt" å se hvordan man forsøker å bortforklare og ansvarsfraskrive det ektemannen hennes tilsynelatende har gjort, ved å fokusere på hva hun evt. kan ha gjort feil!

Mener du menn er såpass tilbakestående at de ikke er ansvarlige for egne handlinger?

"Jeg var utro, men det er min kones feil?"

*rister på hodet*

Med vennlig hilsen

I enkelte tilfeller kan konen være en årsak til at mannen er utro. Om hun har vondt i hodet, er trøtt osv 30 dager i mnd, så blir det jo ikke noe på den stakkars fyren. Menn har ganske store behov på det sexuelle plan og om han ikke kan bli tilfredstilt hjemme, så må han jo gjøre noe med saken.

[McLoud]

I enkelte tilfeller kan konen være en årsak til at mannen er utro. Om hun har vondt i hodet, er trøtt osv 30 dager i mnd, så blir det jo ikke noe på den stakkars fyren. Menn har ganske store behov på det sexuelle plan og om han ikke kan bli tilfredstilt hjemme, så må han jo gjøre noe med saken.

Ved å gå ut og skaffe seg en elsker/elskerinne gjør man jo egentlig ikke noe med saken, men kun noe med symptomene, eller hva.

Om man har seg aldri så mye på si, så vil jo forholdene hjemme være uendret. Altså er ikke dette noe løsning.

[Lionn]

Ved å gå ut og skaffe seg en elsker/elskerinne gjør man jo egentlig ikke noe med saken, men kun noe med symptomene, eller hva.

Om man har seg aldri så mye på si, så vil jo forholdene hjemme være uendret. Altså er ikke dette noe løsning.

Løsning har jeg ikke sagt at det er. Jeg er mer inne på årsaken til utroskap, og at det ikke alltid er den som er utro, som må ta hele ansvaret for det.

[Gjest enig, men]

I enkelte tilfeller kan konen være en årsak til at mannen er utro. Om hun har vondt i hodet, er trøtt osv 30 dager i mnd, så blir det jo ikke noe på den stakkars fyren. Menn har ganske store behov på det sexuelle plan og om han ikke kan bli tilfredstilt hjemme, så må han jo gjøre noe med saken.

Men ektefeller (uansett kjønn) som er utro i stedet for å bryte opp når ekteskapet ikke fungerer, er pudinger. Lite attraktive.

[Gjest aldri si aldri]

Du skriver at du trodde du aldri skulle synke så dypt som å lese din manns SMS.

Du fikk rett i dine mistanker, men likevel har du synket dypt ! Hva har det lært deg ?

Jeg forstår ikke helt hvorfor du spør om det. Men jeg har i allefall lært meg selv at jeg kan stole på min magefølelse. Var det noe annet du tenkte på?

[Lionn]

Men ektefeller (uansett kjønn) som er utro i stedet for å bryte opp når ekteskapet ikke fungerer, er pudinger. Lite attraktive.

Av og til er det ikke bare, bare å bryte ut heller.

Det kan komme an på hvor mange år man har vært gift, om det er barn inne i bildet osv.

[McLoud]

Løsning har jeg ikke sagt at det er. Jeg er mer inne på årsaken til utroskap, og at det ikke alltid er den som er utro, som må ta hele ansvaret for det.

Har vondt for å se hvordan man kan fraskrive seg ansvaret for et valg man selv tar med viten og vilje. Når man velger å være utro av en eller flere årsaker, gjør man et valg, og det er man ansvarlig for.

At det derimot finnes en rekke ting som man av en eller annen grunn mener rettferdiggjør utroskap, er en helt annen sak.

En av de vanligste grunnene er vel kanskje dette med at partneren ikke vil osv osv. En slik grunn er like patetisk som de personene som benytter den etter mitt syn.

[Gjest aldri si aldri]

Av og til er det ikke bare, bare å bryte ut heller.

Det kan komme an på hvor mange år man har vært gift, om det er barn inne i bildet osv.

Føler man at noe er galt bør man vel i det minste si i fra om det? Jeg hadde aldri trodd at mannen min kunne være så feig som det han visstnok er.

[maiken76]

Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være så ille å lese partnerens SMS jeg da. Vi leser hverandres om hverandre vi. Når han får en av og til, leser jeg den opp til ham fordi han står med henda i oppvaskvannet eller liknende, og omvendt.

Hvis jeg ikke skulle kunne lese hans, betyr jo det at han skjuler noe for meg, og da er han jo ikke til å stole på. Hvorfor i himmelens navn skal man ha hemmeligheter for hverandre ? Da vil man jo ikke kunne stole på hverandre da?

Hvis SMS'ene hans ikke er noe som "skader" deg, hvorfor skal de da være for his eyes only?

[Lionn]

Har vondt for å se hvordan man kan fraskrive seg ansvaret for et valg man selv tar med viten og vilje. Når man velger å være utro av en eller flere årsaker, gjør man et valg, og det er man ansvarlig for.

At det derimot finnes en rekke ting som man av en eller annen grunn mener rettferdiggjør utroskap, er en helt annen sak.

En av de vanligste grunnene er vel kanskje dette med at partneren ikke vil osv osv. En slik grunn er like patetisk som de personene som benytter den etter mitt syn.

Vel, jeg kan ikke si særlig mer enn at jeg er uenig.

Det legitimerer ikke utroskap, men det forklarer det.

[Lionn]

Føler man at noe er galt bør man vel i det minste si i fra om det? Jeg hadde aldri trodd at mannen min kunne være så feig som det han visstnok er.

Men man har gjerne sagt fra om det. Det er ikke dermed sagt at det blir noe mer sex på mannen.