Har du fosterbarn?

[Gjest Kanskje fostermor?]

Postet på Foreldre-småbarn og Foreldre-tenåringer.

Jeg (vi heter det vel) har tenkt en del på dette med å få et fosterbarn. Kan noen her fortelle litt? Krav til søkerne (alder o.l), regler som gjelder, din opplevelse m.m.

Kan man komme med ønsker mht. alder på barnet?

Får man noe økonomisk støtte, og har man rett på permisjon om man får et nyfødt barn? Noen bekjente fikk etter en tid adpotere barnet de hadde i fosterhjem (to-tre år siden) Hvor store er sjansene for det? Såvidt jeg har forstått er de gangske små?

Håper noen kan svare meg på dette!

[Gjest anom]

Hei!

Vi er fosterforeldre til en gutt på snart 15 år. Han har bodd hos oss siden han var 13.

Fint du rettet "jeg" til "vi", for dette er virkelig en oppgave dere må være to om...!

Dere bestemmer selv til en viss grad hvilken alder dere ønsker på fosterbarnet, men jo mindre de er, jo lenger tid tar det å få fosterbarn. De aller fleste vil gjerne ha så små barn som mulig. Ungdom står i kø for å få fosterforeldre.

Dere må igjennom flere intervjuer med barnevernet, før dere eventuelt blir godkjent som fosterforeldre. I intervjuene blir det spurt om oppvekst, utdanning, personlighet, samliv, syn på barneoppdragelse, hvordan dere ville løse gitte konflikter osv. Begge må levere politiattest.

Egne barn, og alder på disse, blir vurdert i hvert tilfelle. Ofte er det ønskelig at det ikke er mindre barn enn fosterbarnet i hjemmet. Andre ganger har det ingen betydning.

Selv har vi to mindre barn.

Husk at det ofte er et mål at barnet skal tilbakeføres til biologiske foreldre. Dere kan ikke regne med å få adoptere barnet hvis ikke det er helt spesielle ting som taler for det. Barnet har foreldre fra før, og ofte er en stor del av oppgaven som fosterforeldre å samarbeide med biologiske foreldre.

Ofte skal barnet ha samværsordning med biologiske foreldre.

Som oftest er fosterhjemmet forsterket det første året - dvs. at en av foreldrene må være hjemme, og ikke kan ha annet betalt arbeid det første året. For dette blir det utbetalt en forhøyet lønn. Når det første året er omme, skal barnevernet foreta en evaluering, og i samarbeid med fosterhjemmet vurdere om forsterkingen skal opphøre eller ikke. Om forsterkningen opphører, kan man gå ut i jobb igjen. Da får man redusert lønnen. Lønn til fosterforeldre er litt forskjellig fra sted til sted, og om man er fosterforeldre i det offentlige eller det private barnevernet. Her ligger lønnen på ca. 15.000 brutto med forsterkning, og ca. 6.000 brutto uten forsterkning.

I tillegg til lønn, får man en skattefri utgiftsgodtgjøring, som skal dekke sko, klær, kost og losji for barnet. Man trenger ikke føre noe regnskap for hvordan disse pengene blir brukt - de går inn i "det store sluket". Her ligger godtgjøringen på oppunder 5.000 pr. mnd.

Når det gjelder barnetrygd, er det litt forskjellige regler i forhold til dette fra sted til sted. Vi sparer barnetrygden på egen konto til vårt fosterbarn. Barnetrygden hans kan kun brukes i spesielle tilfeller, etter avtale med barnevernet.

Man har krav på veiledning fra barnevernet. Barnet skal også ha en tilsynsfører, som skal føre tilsyn med fosterhjemmet.

Gjennom barnevernet får man tilbud om kurs. Norsk Fosterhjemsforening arrangerer en rekke kjempefine kurs og seminarer for fosterforeldre.

Vi har litt blandet erfaring med det å samarbeide med barnevernet. Vårt fosterbarn kommer fra en av landets største byer, fra en meget belastet bydel - og det merkes... "Vårt" barnevernskontor har travle dager, stor "gjennomtrekk" mht. personale, og liten tid til å konsentrere seg om fosterbarna når de først er "trygt plassert".

Vi har i opplevd at vi må være knallharde til å stille krav overfor barnevernet. Oppfølgingen har vært mangelfull. Etter nesten 2 år har han fremdeles ikke tilsynsfører. Håper det er bedre kår i mindre kommuner!

Ikke for å svartmale, men hvis dere virkelig tenker alvorlig på å påta dere den uhyre viktige oppgaven det er å være fosterforeldre, så må dere sørge for å vite hva dere går til.

Du la kanskje merke til den store "vervekampanjen" til fosterhjem som foregikk for ett års tid siden? Jeg husker det sto i en av annonsene; "Hvem som helst kan bli fosterforeldre". Hvem som helst kan IKKE bli fosterforeldre. Til det er oppfølgingen, ihvertfall i det offentlige, altfor dårlig. Hadde ikke vi hatt det nettverket vi har, er jeg ikke sikker på om "vår" gutt hadde bodd her i dag. Ca 50% av alle fosterhjem "sprekker". Jeg tror at grunnen i altfor mange tilfeller er dårlig oppfølging fra barnevernets side.

En del av vårt nettverk er min søster som er barnevernspedagog. Hun har arbeidet som saksbehandler i barnevernstjenesten og kan hjelpe oss med "alt". Dessuten har vi en rekke andre mennesker i vårt nettverk som har forutsetninger for å være til hjelp og støtte.

Til sist må jeg si at vi ikke angrer på vårt valg, selv om vi innimellom har vært i tvil.

Vi ville gjort det samme om igjen!

Spør meg gjerne igjen om det er andre ting dere lurer på. Håper dere finner ut av det! Lykke til :0)