Barn som "teddybjørn"

[Gjest venninnen]

En av mine guttekompiser har betrodd seg til meg og jeg er litt usikker ettersom jeg selv ikke har barn. Kona hans deler dobbeltsenga med deres 7 år gamle datter og han sover på "gutterommet". Hun syns visst det er helt ok men det gjør jo ikke han. Jeg syns at så store barn bør ha lært å sove i egen seng og mener kona bruker dattra som teddybjørn og for å slippe mannen sin i senga. Jeg mener han bare må sette foten ned å si i fra om at det her ikke kan fortsette. Er jeg helt på jordet eller?

[Gjest fra en mann]

Du er ikke helt på jordet, men det er denne dama som bruker barnet som "teddybjørn".

Du kan jo konfrontere henne med det at omgivelsene kan undres på om det foregår noe pedofilt med ei så stor jente i sengen, ikke det at du gjør det.

Dessuten kan det bety at jentas løsrivningsprosess fra foreldre mot ungdom trekker ut og blir vanskeligere. Det vil slå tilbake på henne selv at barnet ikke kan være mer alene og bli selvstendig menneske (blir mer umoden).

Det normale er jo ikke at barna får være i sengen på natta i det hele tatt , særlig ikke etter at ammeperioden er slutt. For å sammeligne med mitt forhold, så kan barna få komme opp i sengen tidlig lørdager og søndager en sjelden gang (f.eks. ved våre bursdager og morsdag/farsdag). Men der går grensen. Om natta får de aldri være der.

Fyren orker antagelig ikke å ta en krangel for å få orden på sakene.

[Gjest venninnen]

Du er ikke helt på jordet, men det er denne dama som bruker barnet som "teddybjørn".

Du kan jo konfrontere henne med det at omgivelsene kan undres på om det foregår noe pedofilt med ei så stor jente i sengen, ikke det at du gjør det.

Dessuten kan det bety at jentas løsrivningsprosess fra foreldre mot ungdom trekker ut og blir vanskeligere. Det vil slå tilbake på henne selv at barnet ikke kan være mer alene og bli selvstendig menneske (blir mer umoden).

Det normale er jo ikke at barna får være i sengen på natta i det hele tatt , særlig ikke etter at ammeperioden er slutt. For å sammeligne med mitt forhold, så kan barna få komme opp i sengen tidlig lørdager og søndager en sjelden gang (f.eks. ved våre bursdager og morsdag/farsdag). Men der går grensen. Om natta får de aldri være der.

Fyren orker antagelig ikke å ta en krangel for å få orden på sakene.

Nei jeg kan ikke snakke med henne om det, jeg er hans venninne ikke hennes. Dessuten er det jo bare de to (og meg fordi han har betrodd seg til meg) som vet om det.

Godt å få bekreftet at så store barn ikke har noe i "ektesenga" å gjøre. Er enig med deg at det holder med helgekos, og det er jo noe ganske annet.

Tror du har helt rett i at han ikke orker/tør ta det opp skikkelig. Skal nevne det med det negative effekten på barnets utvikling for ham. Det er kanskje den øyeåpneren han trenger for å ta tak i det. Men det blir vel ikke helt enkelt når det har fått pågå så lenge.