Kan jeg klare å stole på ham?

[Gjest (ikke undertegnet)]

JEG ER SJALU!!

Hvorfor??

Vel det hele ligger mange år bak i tid. For over 12 år siden møtte jeg han som er far til de to eldste barna mine. Vi var sammen i 7 år. Han var min store kjærlighet! Forholdet vårt var til tider turbulent. Vi kranglet en god del, men jeg synes at ting fungerte på ett vis.

Så kom han hjem en dag og sa at han ville flytte. Jeg fikk megasjokk. Noen få mnd. senere fikk han et barn med en annen dame. Han var mye ute å og reiste i forbindelse med jobben, og på en av turene hadde han møtt denne dama. ( senere har han "hoppet" fra dame til dame og har seks barn over hele det ganske land)

Etterhvert fikk jeg vite av "vennene" mine at han hadde vært utro med en haug med damer!!! T.o.m nabo dama. Og hun hadde blitt gravid. Hun tok forøvrig abort. Mannen som jeg hadde elsket over alt på denne jord viste seg og være en gedigen utro drittsekk.

Det tok meg mange år for å komme meg på beina igjen. Jeg levde ett rolig liv sammens med barna mine. Vi hadde, og har, lite kontakt med han..

Så møtte jeg han som jeg er gift med . Vi har fått oss et barn, og har det kjempe fint sammen. Men jeg får panikk hver gang han må ut på reise. Og det skjer noen ganger i måneden. Jeg tror ikke at han er utro... men så tror jeg det alikevel. Det er ett helvete. Ikke får jeg sove og mat blit brukt til trøst.

Hvordan kan jeg noen sinne få ro i meg til å stole på han? Vet jo at man ikke skal skjære alle over en kam...

Mannen min vet hvordan jeg har det. Og han gjør sitt beste for å roe meg ned. Men så kan jeg finne på å ringe til han på mobilen, og hvis han ikke svarer tror jeg at han er i full gang med å være utro. Men sannheten er at han f.eks var midt i et møte.Og han ringer meg tilbake med en gang han kan.

Mitt største ønske er at jeg får den indre styrken som skal til for å takle dette på en voksen måte.

Kanskje der er noen som har erfaringer eller råd å komme med???

Hilsen fra ei som kanskje burde gjøre noe med selvbildet sitt....