Keisersnitt pga. alder?

[Gjest Oline]

Jeg er gravid i uke 19 og vil ha fylt 41 ved termin. Da jeg var hos jordmor i forbindelse med ultralyd fikk jeg beskjed om at jeg kan søke keisersnitt og vil få det innvilget om jeg ønsker det.

Jeg har sett for meg en "vanlig" fødsel og tenkt at dette vil være best for både meg og minsten, men nå er jeg litt usikker. Er det slik at man råder "modne" gravide til keisersnitt på grunn av at kroppen ikke vil tåle belastningen av å føde vaginalt? Jeg er selv setebarn og veide godt over fire kilo ved fødselen, det kan kanskje være noe arvelig i disse egenskapene som jordmor tenker på når hun nevner keisersnitt?

Det jeg lurer på er om jeg skal be om å få keisersnitt først som sist, selvom jeg føler at dette kommer til å "snyte" meg for opplevelsen av å føde.

Tar man i det hele tatt spesielle hensyn til "modne" førstegangsmødre for tiden (bortsett fra fostervannsprøve som jeg har tatt og som ikke ga unormale funn)?

[Nyco]

Dersom ingenting tyder på problemer under svangerskapet, du er frisk og barnet har det bra, ligger normalt etc ville jeg satset på normal fødsel.

Jeg tror ikke alder er noen grunn til å ta keisesnitt. Kan du bli gravid kan du også føde :0)

mener

[laban]

Unnskyld, men var denne jordmoren selv godt oppe i årene (15-20 år eldre enn deg)? Jeg synes holdningen virker litt gammeldags. Den gamle røya (unnskyld, men det stemmer faktisk) som tok UL på meg da jeg ventet mitt første barn, fnyste bare da jeg (på direkte spørsmål) sa jeg var i fin form og merket lite til svangerskapet. Hun syntes også jeg var gammel (31) - hun skulle bare visst at jeg fikk nr. 2 drøyt åtte år senere!

I enkelte land brukes keisersnitt litt mer rutinemessig på voksne førstegangsmødre. Tror ikke man tar det bare pga. morens alder her i Norge, det må være andre faktorer også inne i bildet - akkurat som når moren er yngre. Ved trangt bekken, seteleie, ekstra store fostre etc., vurderes det alltid hva som vil være best. Men det er lenge til det blir aktuelt å ta noe standpunkt i ditt tilfelle .

Venninnen min fikk sitt første barn noen dager før hun fylte 40, og det var aldri snakk om å ta keisersnitt. Hun hadde heller ikke noe spesielt ønske om dette selv, og fødselen gikk normalt og greit.

Keisersnitt er heller ingen spøk, spesielt ikke med tanke på de første dagene barseltiden. Jeg har ikke tatt det selv, så jeg skal ikke påstå for mye. Men jeg ville ikke ønsket meg keisersnitt bare for å slippe en vanlig fødsel. Oppstår det noe mot slutten av svangerskapet, så lytt til rådene du får der du går til kontroll og på sykehuset.

Lykke til!

[Trine Endsjø, jordmor]

Før i tiden snakket om om eldre førstegansfødende som et fenomen som det var knyttet stor risiko til. Det gjør man ikke lenger på generelt grunnlag. At det er spesielle komplikasjoner som man gjerne knytter til høy alder, rent statistisk sett, kan man ikke se bort i fra, men jeg synes absolutt ikke at trenden er at man tar ting på forskudd og krisemaksimerer svangerskapet og fødselen til en voksen kvinne. Jeg vil råde deg til å tenke at du helt klart kan føde vaginalt inntil det motsatte er bevist. Det er ingen grunn til å tro at en vaginal fødsel skal være mer risikabel for deg/dere enn et keisersnitt vil være. Et keisersnitt vil alltid være et operativt inngrep med den risikoen dette kan medføre. En vaginal fødsel vil du normalt være godt rustet til, selv om barnet skulle være relativt stort eller for den saks skyld, komme i sete. Hvis du er usikker, synes jeg du skal snakke med andre om dette, f.eks. din lege eller jordmor. Håper for all del at du har tilgang til jordmor i svangerskapet. Det er noe jeg unner alle, men spes. de kvinnene som synes å ha mye på hjertet, av både gleder og bekymringer.

[Gjest Oline]

Før i tiden snakket om om eldre førstegansfødende som et fenomen som det var knyttet stor risiko til. Det gjør man ikke lenger på generelt grunnlag. At det er spesielle komplikasjoner som man gjerne knytter til høy alder, rent statistisk sett, kan man ikke se bort i fra, men jeg synes absolutt ikke at trenden er at man tar ting på forskudd og krisemaksimerer svangerskapet og fødselen til en voksen kvinne. Jeg vil råde deg til å tenke at du helt klart kan føde vaginalt inntil det motsatte er bevist. Det er ingen grunn til å tro at en vaginal fødsel skal være mer risikabel for deg/dere enn et keisersnitt vil være. Et keisersnitt vil alltid være et operativt inngrep med den risikoen dette kan medføre. En vaginal fødsel vil du normalt være godt rustet til, selv om barnet skulle være relativt stort eller for den saks skyld, komme i sete. Hvis du er usikker, synes jeg du skal snakke med andre om dette, f.eks. din lege eller jordmor. Håper for all del at du har tilgang til jordmor i svangerskapet. Det er noe jeg unner alle, men spes. de kvinnene som synes å ha mye på hjertet, av både gleder og bekymringer.

Det er ikke noe som tyder på at man får kontakt med jordmor under svangerskapet her i distriktet, selvom jeg selv godt kunne tenke meg det. Da jeg spurte ved ultralyd i uke 19, fikk jeg til svar at jeg ikke skulle komme tilbake til jordmor resten av svangerskapet, men gå til lege slik jeg pleier å gjøre èn gang i måneden. Jeg vet ikke om at jeg har krav på jordmoroppfølging, men jeg skulle gjerne hatt litt annet enn allmennlegen min.

Jordmoren er - som laban antyder - "litt oppe i åra". Kanskje i midten av femti og det er jo hele femten år eldre enn jeg selv er *s*.

Forøvrig fikk jeg vite at barn over 4 kilo alltid blir tatt med keisersnitt her på berget og at setefødsel ikke er aktuelt i tillegg til at man ikke snur barn som ligger i seteleie, men da beslutter keisersnitt uansett vekt og andre omstendigheter. Litt rart synes jeg.

Jeg har aller mest lyst til å føde på vanlig vis, ikke bli skåret i. Håper det lar seg gjøre når vi kommer dit.

Takk for svar i alle fall.