Å gjøre slutt gang på gang

[Gjest ordenes effekt]

Hei!

Jeg er sammen med en gutt som for tiden sliter med seg selv, og er noe ustabil. De siste tre ukene har han i gjennomsnitt gjort det slutt med meg 5 ganger.

I sinne sier han "Nei, nå gidder jeg ikke mer. Farvel!". Dette er som oftest på telefonen.

Så kan det gå en halvtime, så angrer han.

I noen tilfeller har han ikke ringt opp igjen, og da har jeg selv ringt og spurt ham "Er det det du vil? At det skal være slutt mellom oss?"...Jeg får da til svar at "selvsagt er det ikke det, men ting må ordne seg...Du burde vite at jeg ikke ønsker det skal bli slutt"....

Jeg er sliten av dette. Har fortalt ham at han ikke kan leke med mine følelser, men det når ikke inn. Han mener jeg bør forstå at jeg er den han vil ha, uansett.

Hva kan jeg gjøre for å få en slutt på dette? jeg elsker ham, men han sliter for tiden, og jeg påvirkes av det. Jeg ønsker ikke gjøre det slutt, men han klarer jo gjøre det gang på gang....

Jeg VET at han innerst inne vil dele livet med meg, men at han i frustrasjon og tristhet over en del vonde itng som har vært mellom oss, reagerer med sinne og å gjøre slutt...

men ordene gjør vondt, hver gang....og omtrent hver gang angrer han...

Hvordan stoppe dette? Jeg takler ikke at han holder på slik....men han innser det ikke nå...

[Gjest ikke igjen]

Hei

Forstår godt at du sliter med dette, kjenner meg igjen i det du skriver for jeg var også i samme situasjon en gang. Nå er det slutt en gang for alle og jeg ser klarere nå. Når du er midt oppe i det er det ikke like lett å se klart.

Den første tanken som slår meg er hvor umoden han virker. Han virrer og virker ubesluttsom i hva han ønsker. Det kommer selvfølgelig også ann på alderen hans, men det som er oki når du er 18 er ikke nødvendigvis oki å leve med når en har kommet over dette stadiet.

Det du _kan_ gjøre for å få en slutt på dette er å virke litt mer utilgjengelig, ikke gå så raskt tilbake til han med en gang han angrer seg, la han ta konsekvensen av sine handlinger og ikke ta så "lettvint" på det.(Easy come easy go?) Kanskje han ser at han ikke burde fortsette slik da?

Et siste råd. Vær varsom med dine egne følelser.

Bare noen tanker fra ei som har vært der.

Lykke til!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei! Istedet for å velge den egoistiske løsningen, som foreslått under av "ikke igjen", kan du få han til å oppsøke hjelp - eller aller helst, oppsøke hjelp sammen, på fam.vern kontoret. Hvis det er han du vil dele livet ditt med, må du stå sammen med han, og vil du han virkelig vel, skjønner du at dette ikke nødvendigvis går over av seg selv, men trenger behandling og hjelp av dem som kan det.

Angående "umodenhet", som "ikke igjen" nevner: En personlig krise kan gjøre det meste med oppførselen til et menneske, og det hjelper ikke om en blir stemplet som f.eks. umoden, ondskapsfull, psykopatisk eller barnslig.

[Chloe]

Hei.

Du undertegner med 'ordenes effekt'. Kanskje burde du bytte ut 'effekt' med 'respekt'? *s*

Fortell ham at det blir vanskelig å respektere ham i en diskusjon fordi han bruker ord mot deg som han ikke egentlig mener. Hvordan skal du kunne stole på at han mener det han sier i andre sammenhenger? Eller sier det han mener!?

Trusler er av og til nødvendig for å få partneren til å innse at noe bør forandres. Men de samme truslene hver gang, hver uke mister fort sin troverdighet.

Han føler helt sikkert at han vil gi opp når han sier at det er slutt. Det gjør vel de fleste innimellom. Det som er forskjellen er at man ikke alltid bør si det man tenker.

Spør ham om han føler at det løser noe ved å si det. Og om han ville respektert dine meninger dersom du 5 ganger i uka gjorde det slutt.

Vi er alle forskjellige, så selv om han hadde godtatt sånne utsagn fra deg skal ikke du nødvendigvis gjøre det samme.

Han bør vise deg såpass respekt. Men da gjelder det jo at han får respekt, også. Er det der skoen trykker, kanskje?

Jeg ville tatt det opp med ham når dere har en god dag, begge to.

Lykke til!

Mvh

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ikke rart at du er sliten av trusler om brudd stadig vekk, når det er tomme trusler. Det får meg til å lure på om din kjæreste vil ha kontroll på deg. Han tror kanskje at ved å avvise deg, blir du redd, slik at han kan bestemme videre. Dette handler nok mer om din kjærestes egen ustabile atferd.

For å stoppe dette råder jeg deg til å sette foten din ned før han truer med å gjøre det slutt neste gang. Fortell han på en tydelig og skikkelig måte at slikt samspill holder ikke for at du vil være i forholdet. Han må skjerpe seg og slutte med å sende sin egen usikkerhet mot deg. Han må jobbe med seg selv. Still han spørsmålet: vil han være sammen med deg eller ikke? Du må i førersetet nå.

[Alja]

Når man har det vondt trenger man mye støtte, overbærenhet og tilgivelse fra sine nærmeste.

Men i dette ligger det en fristelse til å utnytte situasjonen. Et påskudd og en undskyldning til å dyrke seg selv på andres bekostning. Til å kreve at omgivelsene skal tåle og innrette seg etter det utroligste og urimeligste. Det er fort gjort å bruke sin egen lidelse som et maktmiddel i forhold til omgivelsene. Man kan fort, bevist eller ubevist, være manipulerende i kraft av sin vonde situasjon. Man kan fort bli en superegoist og tro det er helt greit.

Man hjelper aldri noen ved å la seg manipulere eller ved å akseptere at de ikke tar ansvar for sine holdninger og handlinger. Slikt skaper bare negative mønstre.

Det går en fin linje. Du er den beste til å bedømme akkurat hvor den linjen går. Det er snakk om din grense for hva du takler, og hva som er et rettferdig krav og stille til tross for at en annen har det vondt.

Det blir din tøffe jobb og finne ut av det. Og når du tar en konfrontasjon eller trekker en grense må du akseptere risikoen på at forholdet kan gå i stykker.

Et sted og begynne kan kanskje være å konsekvent ikke ta kontakt når han har "gjort det slutt". La han rydde opp helt selv. Eller eventuelt møte slike utsagn med "Det tror jeg ingen ting på at du mener...."

Håper dere finner ut av det.