Sliter rundt visshet om hva jeg skal tro.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Til Solveig (og andre).

Jeg er en skilt kvinne som har møtt en mann som før han møtte meg hadde tatt et valg om å gå ut av sitt ekteskap. Vi har brukt en del tid på å bli godt kjent. Mest maliform, men ellers pr tlf.

Nå har vi også møttes og hatt intim omgang. Det var ingen som prøvde å utsette det av oss. Det neste som skjer, er at han går i gang med prosessen med brudd, og han går alene ut av ekteskapet, dvs ikke pga meg.

I denne tiden hvor dette pågår, er det ikke mail å få, og det er alltid jeg som tar iniativ til sms og som sender enveis-mail som ikke blir besvart.

Skjønner jo at barn må prioriteres, kan alt om å være forståelsesfull der tror jeg. Men det er blitt litt rolig etter denne treffen, selv om jeg leser at nå er ting på bordet. Jeg er antakelig liverdd for å bli forlatt nå som vi har hatt intim omgang, og at noe ikke ble som det ble. Jeg får høre at han er glad i meg, og at jeg har lært han en del om kos og slik.

Skal jeg ta i bruk tålmodighet bare, eller skal jeg ta det for at han tier meg ihjel og lar noe dø ut av seg selv? Vi bor langt vekk fra hverandre, så jeg vet at det er større ting rundt det bruddet som flytting og ny jobb osv. Føler at han ble litt irritert når jeg skrev jeg savnet og tenkte på han. Meldingen sa ikke noe om det, men den sa at han måtte prioritere ungene i den verste striden, og det tok jeg for - ikke mas!

Trenger litt vinklinger, og råd. Er redd for å si ting som setter tillit til han i fare også. Vi er nærmere 50 enn 40.

Takk for at du leste.

[SierDuDet]

Dere har møttes og hatt intim omgang, men har dere bare møtt hverandre en gang?

Hvis det er tilfelle og det er etter dette møtet at han har forandret seg, så må jeg desverre si at jeg _personlig_ synes det høres ut som om han ikke var like "tilfreds" med møte som det du var.

Det er det som er litt skummelt med sånne nett-ting, det er at man danner seg et veldig bilde av den andre personen og dette bildet kan det nok være vanskelig å leve opp til. Det trenger med andre ord ikke å ha noe med deg å gjøre - han kan bare rett og slett ha hatt for høye forventninger.

Mitt råd til deg er det samme som jeg gir alle i slike situasjoner; snakk med han, fortell hva du føler og kanskje du da finner ut hvordan ting ligger ann.

Lykke til, i hvertfall

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Tja, hva skal jeg si her, tenkte jeg når jeg leste brevet ditt. Du vet jo ikke mye selv om denne karen, og vi lesere vet enda mindre.

Men slik jeg tenker, er mannen nå i full gang med sin kanskje vanskeligste omstilling noen gang: brudd med ektefelle, flytting fra hverandre, diskusjon omkring barna, deling av bolig, innbo og økonomi. I denne tiden er det ofte kaos på hjemmebane.

Forsøk å se saken fra denne siden nå en tid fremover.

Om det møtet dere to hadde har gitt mannen kalde føtter, er ikke godt å si. Men kanskje møtet med en annen kvinne virkelig har satt fart i og gitt alvor over at han er klar for brudd med sin ektefelle.

Jeg ville ha tatt det med tålmodighet og ro enda en tid, og forsøkt å fylle opp følelsene og energien med andre ting fremover. Du kan jo f.eks. sende han en melding hvor du sier at du tror han har hendene og hodet fullt på hjemmebane, og at du derfor ikke vil trenge deg på.

Det værste er å gå og gruble over saken dag og natt. Snu deg og bruk tiden bedre så godt du kan.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Tja, hva skal jeg si her, tenkte jeg når jeg leste brevet ditt. Du vet jo ikke mye selv om denne karen, og vi lesere vet enda mindre.

Men slik jeg tenker, er mannen nå i full gang med sin kanskje vanskeligste omstilling noen gang: brudd med ektefelle, flytting fra hverandre, diskusjon omkring barna, deling av bolig, innbo og økonomi. I denne tiden er det ofte kaos på hjemmebane.

Forsøk å se saken fra denne siden nå en tid fremover.

Om det møtet dere to hadde har gitt mannen kalde føtter, er ikke godt å si. Men kanskje møtet med en annen kvinne virkelig har satt fart i og gitt alvor over at han er klar for brudd med sin ektefelle.

Jeg ville ha tatt det med tålmodighet og ro enda en tid, og forsøkt å fylle opp følelsene og energien med andre ting fremover. Du kan jo f.eks. sende han en melding hvor du sier at du tror han har hendene og hodet fullt på hjemmebane, og at du derfor ikke vil trenge deg på.

Det værste er å gå og gruble over saken dag og natt. Snu deg og bruk tiden bedre så godt du kan.

Til Solveig.

Jeg sier takk for svar fylt med råd og vink. Det var akkurat hva jeg trengte nå. Er redd for at jeg er i den fasen at jeg tenker dag og natt. Jeg vet ikke altfor mye om han selvsagt, og har noen ting som ikke harmonerer helt ut fra tidligere gitte utsagn. Men det er bare bagateller det er snakk om. Han svarte meg i alle fall at han ville og ønsket satse på dette med oss to og det å komme til å med tid bo under samme tak, og det er et ferskt utsagn han på ingen måte måtte svare ja på, heller kanskje eller vi får se om det var usikkerhet i bildet.

Dersom du har tilleggssvar til meg etter å ha lest mitt svar, så vil jeg veldig gjerne høre.

Jeg har en venninne som sier at jeg må la gubben få en sjangs og som også sier at jeg setter tilliten i fare ved å bli kritisk. Og ser at du følger den røde tråden også ved å peke på kaoset osv i hjemmet akkurat nå.

Slitsomt er det, men jeg skal manne tålmodigheten min opp, en ting jeg dessverre ikke har for stor vane med å gjøre.

Så får vi se..

Takk i alle fall, dette satte jeg pris på å høre.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Dere har møttes og hatt intim omgang, men har dere bare møtt hverandre en gang?

Hvis det er tilfelle og det er etter dette møtet at han har forandret seg, så må jeg desverre si at jeg _personlig_ synes det høres ut som om han ikke var like "tilfreds" med møte som det du var.

Det er det som er litt skummelt med sånne nett-ting, det er at man danner seg et veldig bilde av den andre personen og dette bildet kan det nok være vanskelig å leve opp til. Det trenger med andre ord ikke å ha noe med deg å gjøre - han kan bare rett og slett ha hatt for høye forventninger.

Mitt råd til deg er det samme som jeg gir alle i slike situasjoner; snakk med han, fortell hva du føler og kanskje du da finner ut hvordan ting ligger ann.

Lykke til, i hvertfall

Til sierDuDet.

Takk for svar fra deg, jeg skal forsøke svare deg også. Vi har møttes bare en gang, og var på forhånd enig i at vi måtte finne noen bekreftelser på ting, og finne en konklusjon.

Konklusjonen fra hans side var ett JA til meg når jeg spurte på om han ønsket dette forholdet i fortsettelsen. Er mulig jeg ikke sto prøven, men har ikke latt meg knekke av den siden av det, for jeg har hatt menn før som har sagt jeg er søt og har stor utstråling. Jeg har merket jeg har mange øyne på meg her jeg bor, av både gifte menn som single, så der har jeg ikke den store skrekken egentlig.

Men jeg liker ikke å ikke vite hvordan ting egentlig er, det er bare det at jeg kanskje trekker i for rask tvil rundt oss. som du sa, det går an å spørre, men jeg avventer litt til først og ser, les; pines.

d.s.