Hva skal jeg gjøre?

[Gjest TanteSofie]

Hallo! jeg er ei 21 år gammel jente, og i det siste har jeg gått ut med en gutt som virket grei. han ER grei også (mot meg iallefall), det er bare fortiden hans jeg er litt bekymret for.. Han har nemlig fortalt meg at han har vokst opp i fosterhjem fordi faren var narkoman, og pga det ble moren etterhvert alkoholiker. Han har ikke sagt så mye mer om dem, men jeg har skjønt at han har hatt det veldig vanskelig. han har også hatt et problem med dop, men han sier han ikke bruker det mer, og har vært i fengsel to ganger.. han har med andre ord ikke vært mors beste barn, men påstår han har forandret seg...

jeg lurer på om jeg bør fortsette med dette forholdet? jeg føler vel egentlig at han er til å stole på, ihvertfall sånn som det er nå, men jeg har erfart at etterhvert forandrer ting seg, og det er ikke alltid mennene er så snille. jeg har veldig lett for å "tenke med hjertet", og hvis jeg blir mer glad i han nå, tror jeg ikke jeg klarer å bryte ut hvis han begynner å oppføre seg dårlig igjen.. jeg vil for all del ikke bli en av de mishandlede konene som må ha skjult adresse...

jeg føler at jeg kanb begå den største feilen i hele mitt liv, og jeg lurer på om andre har noen erfaringer med lignedne ting??

[Gjest møen]

jeg har vokst opp i et nabolag hvor alle, inkludert meg har vokst opp på den måten som ham bortsett fra at ingen av oss var så heldige å få bo i fosterhjem.

Jeg er vel en av de få som ikke har vært i fengsel og/eller brukt rusmidler og jeg er faktisk den eneste av kanskje 30 ungdommer som tar en utdannelse, ja i det hele tatt har tatt vidergående.

og for å si det sånn: jeg er den eneste som går i terapi for oppveksten min også..

jeg ville nok foreslått terapi for ham(de fleste fylker har spesialopplegg for barn av rusmisbrukere) , men du kan ikke regne med at han synes det er en storslått ide med det første, det er veldig mange som er flaue for å i det hele tatt tenke ordet terapi og dessuten er det en slitsom prosses å skulle dra opp masse vonde følelser.

han har allerede gått det største skrittet, nemlig det å være ærlig:)

du kan jo vise ham dette innlegget hvis ikke du klarer å foreslå det for ham.

lykke til..

[Gjest TanteSofie]

jeg har vokst opp i et nabolag hvor alle, inkludert meg har vokst opp på den måten som ham bortsett fra at ingen av oss var så heldige å få bo i fosterhjem.

Jeg er vel en av de få som ikke har vært i fengsel og/eller brukt rusmidler og jeg er faktisk den eneste av kanskje 30 ungdommer som tar en utdannelse, ja i det hele tatt har tatt vidergående.

og for å si det sånn: jeg er den eneste som går i terapi for oppveksten min også..

jeg ville nok foreslått terapi for ham(de fleste fylker har spesialopplegg for barn av rusmisbrukere) , men du kan ikke regne med at han synes det er en storslått ide med det første, det er veldig mange som er flaue for å i det hele tatt tenke ordet terapi og dessuten er det en slitsom prosses å skulle dra opp masse vonde følelser.

han har allerede gått det største skrittet, nemlig det å være ærlig:)

du kan jo vise ham dette innlegget hvis ikke du klarer å foreslå det for ham.

lykke til..

Så fælt at det er så mange som har det så fælt og ikke får hjelp!! huff!! stakkars mennesker! stakkars dg!

jeg prøvde å foreslå på en litt hyggelig måte at det kansje ville være bedre for oss begge om han kansje hadde gått i terapi og ikke hadde stengt alle følelsene inne i sg osv.. han ble veldig fornærma, og sa han aldri skulle fortalt meg det, siden jeg kom til å mase om at han skulle gå til psykolog helt til jeg fikk viljen min.... jeg tror heller ikke det er noen god ide å vise han innlegget ditt, da blir han sikkert enda mer fornærma, det er jo ganske privat for han liksom...

men takk for hjelpen fordet!

[nøffelinøff]

Så fælt at det er så mange som har det så fælt og ikke får hjelp!! huff!! stakkars mennesker! stakkars dg!

jeg prøvde å foreslå på en litt hyggelig måte at det kansje ville være bedre for oss begge om han kansje hadde gått i terapi og ikke hadde stengt alle følelsene inne i sg osv.. han ble veldig fornærma, og sa han aldri skulle fortalt meg det, siden jeg kom til å mase om at han skulle gå til psykolog helt til jeg fikk viljen min.... jeg tror heller ikke det er noen god ide å vise han innlegget ditt, da blir han sikkert enda mer fornærma, det er jo ganske privat for han liksom...

men takk for hjelpen fordet!

ja, det var jo 99% sikkert at han kom til å bli fornærmet, det er jo en stor skam for de fleste å ha vokst opp slik

"eplet faller ikke langt fra treet" er jo et ordtak som sikkert han er redd for at andre skal tro at gjelder i hans tilfelle.

etterhvert kommer han til å skjønne at du mente det godt, og du skal hvertfall ikke ha dårlig samvittighet.