Han har ikke lenger lyst på sex....

[Paulette]

Jeg er 26 år og forlovet med verdens herligste mann. Vi har hele tiden hatt det kjempefint i forholdet vårt, men det siste året har sexlysten hans begynt å skrante...og nå, etter at vi har fått barn nummer to for 6 måneder siden, har han ikke lyst i det heletatt!

Jeg har alltid vært den mest aktive i sexlivet vårt, har hele tiden prøvd å finne på nye, spennende variasjoner, stillinger, rollespill, så problemet burde iallefall ikke være at jeg kjeder han i sengen...

Men nå har vi altså kommet ditt at han overhodet ikke har lyst lenger. Han vil ikke at jeg skal ta på ham, og avviser meg hver eneste gang jeg forsiktig prøver..og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre!!

Overalt hører jeg om menn som er misfornøyde fordi de føler at de ikke får nok sex, og det føles helt idiotisk at det er HAN som sitter og sier nei fordi han er sliten, trett, har vondt i hodet osv..

Jeg føler meg som verdens minst attraktive kvinne for tiden... er det så mye å forlange at i det minste kjæresten skal begjære en?

En venn av oss spurte oss begge om hvor ofte vi tenkte på sex... jeg svarer da "flere ganger daglig", og kjæresten min svarer: "ettpar ganger i uka..kanskje.."

Hva skal jeg gjøre?

Er det noen kvinner som er eller har vært i samme situasjon som meg?

Og enda bedre... er det noen menn som har noen gode råd om hva jeg kan gjøre?

Det føles som jeg mister kjæresten min, og selvtilliten i tillegg...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Paulette!

Jeg forstår at det er du som har vært lokføreren i sexlivet deres. Men nå er det altså full stopp fra hans side.

Det er vondt å bli avvist. Men det er ikke sikkert avvisningen har mest med deg å gjøre. Jeg lurer på om mannen din er trøtt av å bli styrt, og å bli gjort noe med hele tiden? Tror du han skulle ønske han kunne ha lokfører-rollen en stund?

Du lurer mest på hva du kan gjøre for å få tilbake mannen din som god sexpartner? Er det så sikkert at du skal gjøre noe her da? Kanskje du heller skulle slakke ned og la mannen din få komme til?

Sett at du klarer å være tålmodig avventende, klarer du likevel å være generøs og vise omtanke? Det er viktig å ta vare på ømhet og følelser, også når samlivet skranter. Kanskje lysten kommer etter hvert?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medsinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Paulette]

Hei Paulette!

Jeg forstår at det er du som har vært lokføreren i sexlivet deres. Men nå er det altså full stopp fra hans side.

Det er vondt å bli avvist. Men det er ikke sikkert avvisningen har mest med deg å gjøre. Jeg lurer på om mannen din er trøtt av å bli styrt, og å bli gjort noe med hele tiden? Tror du han skulle ønske han kunne ha lokfører-rollen en stund?

Du lurer mest på hva du kan gjøre for å få tilbake mannen din som god sexpartner? Er det så sikkert at du skal gjøre noe her da? Kanskje du heller skulle slakke ned og la mannen din få komme til?

Sett at du klarer å være tålmodig avventende, klarer du likevel å være generøs og vise omtanke? Det er viktig å ta vare på ømhet og følelser, også når samlivet skranter. Kanskje lysten kommer etter hvert?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medsinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Takk for svar...

Jeg forstår godt at man umiddelbart tenker at jeg kanskje bør ta det litt roligere i bakken, og la, som du sier "ham få være lokfører en stund"..

Men å avvvente, og kun være god og kjærlig, uten noen som helst seksuelle undertoner, har jeg prøvd et uttall ganger.. Det eneste det fører til er at det iallefall _ikke_ blir noe sex, jeg har gått og ventet i en og en halv måned på at han skal ta initiativ, men han gjør det bare aldri...

Og tar jeg dette opp med ham til slutt, sier han at han synes det er vanskelig å ta initiativ, og at han ønsker at jeg skal gjøre det...

(men det hjelper jo dårlig da, når jeg tar initiativ, og han avviser meg....)

Vi har en veldig god evne til å kommunisere med hverandre begge to, så vi snakker jo om dette problemet innimellom. Og han er minst like fortvilet over dette som meg, men han har bare rett og slett mistet lysten. "jeg vet ikke hva det er med meg, jeg er bare så sliten. Jeg har ikke lyst.."

Nå snakker vi om å gå til sexolog..men jeg ser jo at han nøler veldig med å ta den første telefonen... Han ser på dette problemet som et nederlag...og det gjør jo jeg også...

Men nå skal jeg nå iallefall la sex ligge en stund, selvom jeg vet av erfaring at det ikke fører oss noe sted. Jeg begynner jo å miste litt av lysten jeg også, ettersom HAN ikke har lyst.. Blir liksom ikke helt det samme lenger..

Og samtidig gjør det så vondt at jeg feks. på treningen får så mye positiv oppmerksomhet fra andre menn... for dette er noe jeg virkelig savner nå som sexlivet ikke akkurat blomstrer...Det er faktisk vanskelig å la være å flørte tilbake, og ikke minst å små-fantasere litt!

Men er det noe jeg _ikke_ ønsker, så er det å være utro mot gutten min, for jeg elsker ham så høyt, og det vi har er så spesielt!

Jeg skulle bare ønske ting ville komme tilbake til normalen...

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Takk for svar...

Jeg forstår godt at man umiddelbart tenker at jeg kanskje bør ta det litt roligere i bakken, og la, som du sier "ham få være lokfører en stund"..

Men å avvvente, og kun være god og kjærlig, uten noen som helst seksuelle undertoner, har jeg prøvd et uttall ganger.. Det eneste det fører til er at det iallefall _ikke_ blir noe sex, jeg har gått og ventet i en og en halv måned på at han skal ta initiativ, men han gjør det bare aldri...

Og tar jeg dette opp med ham til slutt, sier han at han synes det er vanskelig å ta initiativ, og at han ønsker at jeg skal gjøre det...

(men det hjelper jo dårlig da, når jeg tar initiativ, og han avviser meg....)

Vi har en veldig god evne til å kommunisere med hverandre begge to, så vi snakker jo om dette problemet innimellom. Og han er minst like fortvilet over dette som meg, men han har bare rett og slett mistet lysten. "jeg vet ikke hva det er med meg, jeg er bare så sliten. Jeg har ikke lyst.."

Nå snakker vi om å gå til sexolog..men jeg ser jo at han nøler veldig med å ta den første telefonen... Han ser på dette problemet som et nederlag...og det gjør jo jeg også...

Men nå skal jeg nå iallefall la sex ligge en stund, selvom jeg vet av erfaring at det ikke fører oss noe sted. Jeg begynner jo å miste litt av lysten jeg også, ettersom HAN ikke har lyst.. Blir liksom ikke helt det samme lenger..

Og samtidig gjør det så vondt at jeg feks. på treningen får så mye positiv oppmerksomhet fra andre menn... for dette er noe jeg virkelig savner nå som sexlivet ikke akkurat blomstrer...Det er faktisk vanskelig å la være å flørte tilbake, og ikke minst å små-fantasere litt!

Men er det noe jeg _ikke_ ønsker, så er det å være utro mot gutten min, for jeg elsker ham så høyt, og det vi har er så spesielt!

Jeg skulle bare ønske ting ville komme tilbake til normalen...

Unnskyld at jeg bryr meg inne på dette forum, men kan han ha en depresjon?

Spesielt menn kan ha en skikkelig depresjon uten at de føler seg særlig triste. Initiativløshet, interesseløshet, manglende livsglede og nedsatt sexuallyst kan være tegn på depresjon.

[hewa]

Takk for svar...

Jeg forstår godt at man umiddelbart tenker at jeg kanskje bør ta det litt roligere i bakken, og la, som du sier "ham få være lokfører en stund"..

Men å avvvente, og kun være god og kjærlig, uten noen som helst seksuelle undertoner, har jeg prøvd et uttall ganger.. Det eneste det fører til er at det iallefall _ikke_ blir noe sex, jeg har gått og ventet i en og en halv måned på at han skal ta initiativ, men han gjør det bare aldri...

Og tar jeg dette opp med ham til slutt, sier han at han synes det er vanskelig å ta initiativ, og at han ønsker at jeg skal gjøre det...

(men det hjelper jo dårlig da, når jeg tar initiativ, og han avviser meg....)

Vi har en veldig god evne til å kommunisere med hverandre begge to, så vi snakker jo om dette problemet innimellom. Og han er minst like fortvilet over dette som meg, men han har bare rett og slett mistet lysten. "jeg vet ikke hva det er med meg, jeg er bare så sliten. Jeg har ikke lyst.."

Nå snakker vi om å gå til sexolog..men jeg ser jo at han nøler veldig med å ta den første telefonen... Han ser på dette problemet som et nederlag...og det gjør jo jeg også...

Men nå skal jeg nå iallefall la sex ligge en stund, selvom jeg vet av erfaring at det ikke fører oss noe sted. Jeg begynner jo å miste litt av lysten jeg også, ettersom HAN ikke har lyst.. Blir liksom ikke helt det samme lenger..

Og samtidig gjør det så vondt at jeg feks. på treningen får så mye positiv oppmerksomhet fra andre menn... for dette er noe jeg virkelig savner nå som sexlivet ikke akkurat blomstrer...Det er faktisk vanskelig å la være å flørte tilbake, og ikke minst å små-fantasere litt!

Men er det noe jeg _ikke_ ønsker, så er det å være utro mot gutten min, for jeg elsker ham så høyt, og det vi har er så spesielt!

Jeg skulle bare ønske ting ville komme tilbake til normalen...

Hei,

Jeg har hatt det akuratt på samme måte som du har det nå. Mannen min ønsket aldri sex og det var utrolig vanskelig for meg. Jeg ble hele tiden avist hvis jeg tok initiativet, dette gikk etterhvert ut over selvfølelsen. Ofte bestemte jeg meg for å "teste" ham og se hvor lang tid det gikk før han tok initiativ til sex - det kunne gå måneder!

Jeg forsto abselutt ingenting, vi var unge begge to, jeg levde med ham fra jeg var 17 til like før jeg fylte 21 år. Han var også ung og veldig opptatt av meg på alle andre områder...Han bar meg på hendene og jeg fikk mye kjærlighet, bare ikke sex.

I peridoer lurte jeg på om han var homofil, hva annet kunne det være..?!(jeg var ung)!

Etter 3 1/2 års ekteskap fant vi ut at mannen min led av en dødlig sykdom. Tap av sexlyst er et symtom på denne sykdommen.

Så det hele hadde sin naturlige forklaring - desverre......

En nær venninne av meg og hennes mann har det samme problemet dere sliter med. Han er totalt uintressert i sex, han har mistet all lyst og det er ingenting han kan eller vil gjøre med det.

Når jeg leste historien din trodde jeg nesten det var henne som hadde skrevet inn her, historiene deres er utrolig like!

Hun får mye bekreftelse fra andre menn og hun er ei atriktiv jente, men mannen i huset ønsker ikke sex! Det skal ikke være lett.

Kanskje ikke så rart at fantasiene begynner å blomstre :-)

Lykke til!

Hilsen

[Paulette]

Hei,

Jeg har hatt det akuratt på samme måte som du har det nå. Mannen min ønsket aldri sex og det var utrolig vanskelig for meg. Jeg ble hele tiden avist hvis jeg tok initiativet, dette gikk etterhvert ut over selvfølelsen. Ofte bestemte jeg meg for å "teste" ham og se hvor lang tid det gikk før han tok initiativ til sex - det kunne gå måneder!

Jeg forsto abselutt ingenting, vi var unge begge to, jeg levde med ham fra jeg var 17 til like før jeg fylte 21 år. Han var også ung og veldig opptatt av meg på alle andre områder...Han bar meg på hendene og jeg fikk mye kjærlighet, bare ikke sex.

I peridoer lurte jeg på om han var homofil, hva annet kunne det være..?!(jeg var ung)!

Etter 3 1/2 års ekteskap fant vi ut at mannen min led av en dødlig sykdom. Tap av sexlyst er et symtom på denne sykdommen.

Så det hele hadde sin naturlige forklaring - desverre......

En nær venninne av meg og hennes mann har det samme problemet dere sliter med. Han er totalt uintressert i sex, han har mistet all lyst og det er ingenting han kan eller vil gjøre med det.

Når jeg leste historien din trodde jeg nesten det var henne som hadde skrevet inn her, historiene deres er utrolig like!

Hun får mye bekreftelse fra andre menn og hun er ei atriktiv jente, men mannen i huset ønsker ikke sex! Det skal ikke være lett.

Kanskje ikke så rart at fantasiene begynner å blomstre :-)

Lykke til!

Hilsen

Tusen takk for svaret ditt!

Det var faktisk kjempegodt å høre at jeg ikke er helt alene i verden med dette problemet...

Forferdelig leit å høre om mannen din og sykdommen... Takk for at du delte din erfaring!

Klem,

[Paulette]

Unnskyld at jeg bryr meg inne på dette forum, men kan han ha en depresjon?

Spesielt menn kan ha en skikkelig depresjon uten at de føler seg særlig triste. Initiativløshet, interesseløshet, manglende livsglede og nedsatt sexuallyst kan være tegn på depresjon.

Heh... du skal ikke unnskylde for at du svarer.. Det er heller jeg som skal si takk for at du gjør det!

Muligheten for at forloveden min kanskje lider av en depresjon er slettes ikke umulig.. Han er en slik type som har vanskelig for å få utløp for problemene sine ved å snakke om dem, gråte, kjefte, osv..han går gjerne i mange, mange måneder og samler opp. Og så "smeller det" kanskje èn gang i året, gjerne hvis han har tatt seg en øl eller to på byen.

Men hvordan vet jeg om han er deprimert? Er det noen symptomer jeg skal kikke etter, bortsett fra at sex-lysten er fullstendig borte?

Og hva bør han gjøre? Han har forstått at han må gjøre ettellerannet med situasjonen, og vurderer å ta kontakt med en sexolog. Men er det egentlig en sexolog eller en psykolog han bør oppsøke, i så tilfelle?

Og ikke minst... om han lider av en depresjon... Er det noe _jeg_ kan gjøre??

Mvh,

[libra]

Jeg var i et forhold der kjæresten mista all lyst på sex. Jeg opplevde det samme som deg, sevfølelsen min smuldra bort, det er så vanlig at menn klager over for lite sex, du hører så sjelden at kvinner har dette problemet.

Det viste seg etterhvert at mangelen på lyst skyldtes at han var på vei inn i en kraftig depresjon, og siden forholdet bare var noen måneder gammelt resulterte det dessverre i at han trakk seg unna meg og forholdet døde hen. Han takla ikke å ha forholdet samtidig som depresjonen, så dermed 'vant' de tunge tankene hans. Jeg slet med selvfølelsen en lang periode etter dette, tror det er viktig å ikke ta det inn over seg selv når mangelen på tenning skyldes utenforliggende problemer.

Lykke til, håper det går bedre med dere enn det gjorde med oss :-)

[oslomann]

Jeg kjenner og forstår problemet, men med motsatte kjønnsroller.

Etter over 20 års ekteskap løste jeg det, trodde jeg, med utroskap. Et fantastisk forhold som var svar på både mine og partnerens drømmer. Det oppstod sterke følelser. Jeg valgte et brudd. Det ble depresjon på meg i stedet. Min elskerinne valgte å skille seg, finne ny partner, men ble også deprimert. Jeg valgte etterhvert å fortelle det til min kone. Hun fikk sjokk og nå er hun deprimert. Mitt råd til deg er at uansett hva du gjør, så velg ikke utroskap. Det er fristende, jeg forstår deg så godt, men det koster selv om en ikke forstår det før etterpå.

Du er ung, har mange flotte år foran deg. Livet begynner faktisk først når du har passert 40 - det er ingen floskel :-)

Utrolig fint å høre hvordan du vil jobbe for å få forholdet på rett kjøl. Vær åpen med mannen din. Få han til legen. Vi menn har ofte lett for å bære problemene inne i oss, vi innser ikke så lett at vi trenger hjelp. Kanskje skammer vi oss, vi skal jo alle være perfekte i dag.

Hils han fra meg og si at hjelpeapparatet er flott, de er proffe, og de hjelper selv om du og han ikke skal vente mirakler på kort tid.

For meg høres det ut som han sliter med en depresjon. Legen min konstaterte det hos meg etter at jeg fyllte ut et enkelt skjema med noen spørsmål. Det virket den gangen så lettvint og overflatisk at jeg ikke trodde på det. Det var min feil.

Lykke til Paulette.

Husk at tiden kommer, den går ikke. Bruk tid.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Heh... du skal ikke unnskylde for at du svarer.. Det er heller jeg som skal si takk for at du gjør det!

Muligheten for at forloveden min kanskje lider av en depresjon er slettes ikke umulig.. Han er en slik type som har vanskelig for å få utløp for problemene sine ved å snakke om dem, gråte, kjefte, osv..han går gjerne i mange, mange måneder og samler opp. Og så "smeller det" kanskje èn gang i året, gjerne hvis han har tatt seg en øl eller to på byen.

Men hvordan vet jeg om han er deprimert? Er det noen symptomer jeg skal kikke etter, bortsett fra at sex-lysten er fullstendig borte?

Og hva bør han gjøre? Han har forstått at han må gjøre ettellerannet med situasjonen, og vurderer å ta kontakt med en sexolog. Men er det egentlig en sexolog eller en psykolog han bør oppsøke, i så tilfelle?

Og ikke minst... om han lider av en depresjon... Er det noe _jeg_ kan gjøre??

Mvh,

Dette er symptomer på depresjon:

Tristhet, uro, endret matlyst, søvproblemer, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, nedsatt yteevne på jobben, mandlende evne til å ta beslutninger, initiativløshet, manglende evne til å føle lyst, glede og engasjement ved det som tidligere gav det, manglende livsglede, nedsatt selvfølelse, pessimisme, tanker om at livet ikke er verdt å leve og til slutt nedsatt sexlyst.

Han bør oppsøke en lege for å få dette utredet. Det vil ikke hjelpe med en sexolog dersom grunnen er depresjon.

Du kan motivere han til å søke hjelp. Samt støtte han i behandlingen.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.