Livets vanskelige valg

[oslomann]

Har vært gift i over 25 år. På mange måter et godt ekteskap. Voksne unger. Grei nok økonomi.

Vi 'måtte' gifte oss etter forholdsvis kort bekjentskap, men vi var forelsket og glade i hver andre.

Etterhvert dukket forskjellene opp, innefor erotiske behov, behov for spontanitet, forskjellige former for nytelser, mangel på felles gleder innen musikk, kunst og uteliv.

Begge er vi seriøse, skikkelige og ansvarlige i forhold til barn, familie og jobb, men jeg har større behov for å slå ut håret, føle at jeg lever.

Ble etter over 20 års ekteskap utro, noe jeg hadde forsverget ville være utenkelig. Min flotte elskerinne, som var gift, over 10 år yngre, små barn, med flere forhold bak seg - hun hevdet å ha funnet mannen i sitt liv. Vi hadde det fantastisk, delte så mye også utenom erotikken. Hun ble kvinnen i mitt liv følte jeg, men fornuften min forbød meg å ødelegge to ekteskap, skape så mye smerte for de andre som var uvitende. Etter vel ett år gjorde jeg det slutt. Det ble grusomt for oss begge. Hun valgte nytt forhold og skilsmisse. Jeg 'valgte' en depresjon. Ville kjempe meg tilbake til henne som jeg hadde lovet å være hos 'i gode og onde dager'. Jeg forsøkte å få forståelse for hva jeg var misfornøyd med. Vi kom nærmere enn på mange år gjennom krisen, men jeg bar fortsatt på utroskapen som en hemmelighet. Hun hadde sagt at hun ville gå dersom jeg var utro. Etter to slitsomme år, med store svingninger i ekteskapet valgte jeg å fortelle slik at hun skulle forstå bedre. Hun fikk sjokk, er blitt deprimert og usikker. Det er grusomt å ha forårsaket det. Vi går til familierådgivning.

Er jeg utopisk som i en alder av 50+ tror at jeg kan få til et slikt forhold som jeg ønsker med en annen, som ikke finnes p.t?

Vil jeg fortsette å drømme om det jeg hadde,og som jeg ga avkall på dersom jeg fortsetter samlivet?

Kan jeg tro på at jeg får til en vitalisering i ekteskapet som bringer det nært til det jeg vil ha?

Kona mi, dette gode, fine mennesket, tror ikke at det er realistisk å få det noe bedre, hun oppfattet ekteskapet som '9' på en skala til 10.

Min oppfatning var flere hakk under.

Det er ikke snakk om at noen har skyld for dette, behovene har kanskje endret seg hos oss begge, kanskje blitt tydeligere. Kommunikasjonen mellom oss var for dårlig. Nå kommuniserer vi ganske åpent og saklig. Men gnisten, får vi den tilbake? Jeg leter og leter, men finner jeg den?

[Gjest punkyB]

Jeg synes det ikke virker som dere har så mye som forankrer dere sammen unntatt barna. De er tydeligvis voksne og sikkert ute av redet - så hvorfor ikke tenke på ditt eget liv og lykke ?

Det som er basis for et godt forhold er jo at en greier å kommunisere sammen og at en har felles interesser. Dernest kommer et bra seksualliv - som eksisterer og fungerer.

Du sier dere kommuniserer bra - men det virker som om det er på et meget rasjonelt og saklig nivå.

Jeg synes du har fortjent et mer interessant liv med en mer likeverig partner !!

Selvsagt skal en ikke ta lett på ekteskapet men det virker som om gnisten der forsvant for lenge siden .

Selvfølgelig finnes det noen for deg der ute - men er kanskje greit å finne ut hva dere gjøre med ekteskapet og eventuelt avvikler det før du begynner å se deg om etter noa annet.

Lykke til videre !!

[oslomann]

Jeg synes det ikke virker som dere har så mye som forankrer dere sammen unntatt barna. De er tydeligvis voksne og sikkert ute av redet - så hvorfor ikke tenke på ditt eget liv og lykke ?

Det som er basis for et godt forhold er jo at en greier å kommunisere sammen og at en har felles interesser. Dernest kommer et bra seksualliv - som eksisterer og fungerer.

Du sier dere kommuniserer bra - men det virker som om det er på et meget rasjonelt og saklig nivå.

Jeg synes du har fortjent et mer interessant liv med en mer likeverig partner !!

Selvsagt skal en ikke ta lett på ekteskapet men det virker som om gnisten der forsvant for lenge siden .

Selvfølgelig finnes det noen for deg der ute - men er kanskje greit å finne ut hva dere gjøre med ekteskapet og eventuelt avvikler det før du begynner å se deg om etter noa annet.

Lykke til videre !!

Takk for svar. Du sier det jeg tenker mange ganger. Men gjennom >25 år har en mange gode minner, vi reiser, vi leser, vi går turer, vi har venner... ja, du vet.

Selv voksne unger vil gjerne ha mor og far samlet. Du snakker om å ta hensyn til seg selv. Det er vel der litt av problemet mitt ligger. For hensynsfull (sterkt å si etter utroskap kanskje)?

Skal en ta ansvaret for en annens lykke?

Svaret er vel nei, men må en ikke da ta ansvaret for en annens sorg/ulykke?

Avklare et forhold før en begynner på noe nytt - vær helt trygg!

[Gjest punkyB]

Takk for svar. Du sier det jeg tenker mange ganger. Men gjennom >25 år har en mange gode minner, vi reiser, vi leser, vi går turer, vi har venner... ja, du vet.

Selv voksne unger vil gjerne ha mor og far samlet. Du snakker om å ta hensyn til seg selv. Det er vel der litt av problemet mitt ligger. For hensynsfull (sterkt å si etter utroskap kanskje)?

Skal en ta ansvaret for en annens lykke?

Svaret er vel nei, men må en ikke da ta ansvaret for en annens sorg/ulykke?

Avklare et forhold før en begynner på noe nytt - vær helt trygg!

I teorien kan jo du og din 'kone' fremdeles ha kontakt da selv om dere velger å skilles. Men selvfølgelig vil det jo ikke bli det samme. Ganske egoistisk av barna hvis de nekter dere en skilsmisse - selvfølgelig vil de helst ha kontakt med dere sammen - men de ønsker jo at dere skal være lykkelige aller mest håper jeg.

Du sier at dere har mye bra sammen - mange gode felles venner - det vil du miste hvis dere skilles . Du vil heller ikk evære sikker på å finne deg en ny partner. Men hvis du gjør det vil du på nytt få dette du nevner her som argument for å fortsette ekteskapet - men i tillegg får du et seksualliv - spenningen - samhørigheten som dere kanskje ikke har nå.

Du må vurdere dine følelser for din kone opp mot hva du savner - hva er mest verdt. Litt kynisk kanskje ..... Hvor mye er sex verdt for deg må du finne ut av. Hvis ikke din kone 'vil gi deg sex' må hun finne seg i at du går andre steder for å få det? Alt er jo ikke basert på sex heller.

Hensynet til din familie er viktig - men du skal ikke utslette deg selv for det !!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære oslomann!

Det høres ut som om du har gjort så godt du har kunnet i ekteskapet ditt. Men jeg registrer at dere er ulike på viktige områder. Selv i lange og gode parforhold kommer det skjær i sjøen. For noen i form av dårlig kommunikasjon, hos andre i selvsentrert yrkesliv, og hos andre som følelsemessig utroskap, enten med eller uten sex.

Jeg forstår at dere er i gang med parterapi. Jeg har sett mange par som kommer friske ut av en slik prosess. Kanskje dere må lage et helt nytt grunnlag for samlivet deres? Det blir nesten som å gifte seg på nytt, fordi dere er helt andre personer nå enn de to som falt for hverandre for 25-30 år siden. Det er vel viktig å tro at gnisten kan komme tilbake da?

[oslomann]

Kjære oslomann!

Det høres ut som om du har gjort så godt du har kunnet i ekteskapet ditt. Men jeg registrer at dere er ulike på viktige områder. Selv i lange og gode parforhold kommer det skjær i sjøen. For noen i form av dårlig kommunikasjon, hos andre i selvsentrert yrkesliv, og hos andre som følelsemessig utroskap, enten med eller uten sex.

Jeg forstår at dere er i gang med parterapi. Jeg har sett mange par som kommer friske ut av en slik prosess. Kanskje dere må lage et helt nytt grunnlag for samlivet deres? Det blir nesten som å gifte seg på nytt, fordi dere er helt andre personer nå enn de to som falt for hverandre for 25-30 år siden. Det er vel viktig å tro at gnisten kan komme tilbake da?

Takk for greit svar.

Etterhvert som vi graver sammen kommer det til overflaten at vi har hatt dårlig kommunikasjon, sikkert ikke overraskende for deg. Jeg har i perioder jobbet mye. En psykiater som jeg brukte i jobbsammenheng uttalte for flere år siden at det skyldtes problemer i ekteskapet. Følte den gangen at det var så feil at jeg brøt med han, men innser nå at han hadde mye rett.

Likte din formulering om å gifte seg på nytt. Det var en tanke å ta tak i. Kan vi begge etablere tro på et nytt "ekteskap"? Klarer jeg å tro på at gnisten kommer?

Svaret må jeg selvfølgelig finne selv, men takk for innspill.

[mammi]

Hei Oslomann!

Jeg vil bare si at det er så godt å lese om mennesker som er villig til å satse igjen, på den man i utgangspunktet har lovet evig troskap. Det respekterer jeg deg for!

Min eforeldre skilte seg da jeg var 21 år. Slik måtte det gå, det var best for dem, men jeg synes det er trist at vi ikke er en hel familie lenger.

Jeg har nettopp giftet meg. Er naturligvis lykkelig og nyforelsket, men vet at det kommer utfordringer.

Din beretning gjør at jeg kan tro på at man kan komme over også store vanskeligheter.

Jeg er overbevist om at dere kan finne gnisten tilbake. Ingen naturlov som tilsier at dere ikke skla kunne det i alle fall. Men man må kanskje ikke anstrenge seg for masse?

Ydmyk hilsen