Effekten av å ta tak i fortidens plager....

[Gjest (ikke undertegnet)]

Sitter her og filosoferer litt over det å ta tak i vonde ting fra fortiden, og viktigheten av det.

Jeg er sammen med en mann som aldri har tatt tak i sine vonde minner fra fortiden, og det er mange.

Nå, når han har begynt å ta tak i dem, så ser han klarere og klarere at han ofte har reagert overfor meg utifra hva han har opplevd i sin fortid.

Han innser at noen ting , som burde vært rettet mot en annen person, er blitt rettet mot meg f.eks. Jeg har uforskyldt blitt offer for hans temperament, enda det var f.eks hans far som skulle hatt det meste av raseriet.

Ofte kan den som står nærmest "trigge frem" følelser som ligger gjemt dypt nedi minnene...og det som da kommer frem er så mye voldsommere enn det burde være i den situajsonen der og da. Men sinne/tristheten eller hva det måtte være, er i bunn og grunn rettet mot det som ligger bak , men som aldri ble bearbeidet....

Hm, dette er en verdifull erfaring for meg og for oss.Det gjør godt at han innser dette, og er i gang med å ta tak i tingene...

Er det flere med slike erfaringer? Hvordan fortiden påvirker nåtiden, selvom man skulle tro og ønske den ikke gjorde det....?

Først når man begynner ta tak i tingene, da reagerer man "normalt" i fht situasjonen...

:-)