Er det normalt å ...

[Gjest Hønemor som vil flippe ut]

få lysst til å flippe ut når man nærmer seg midten av 30-åra?

Jeg er gift med ungdomskjæresten min, har 3 barn og har det greit på mange måter. Har eget hus, har ikke gjeld, har en jobb jeg trives med, men har det rimelig hektisk til tider. Jeg er temmelig sliten mange ganger, og føler kanskje at mannen min kunne gjort mer av husarbeid.

Jeg følger opp mine barn på alle måter, er med på treninger og kamper, og har også en del ansvar i den forbindelse. Barna mine har bestandig vært 1. pri. Kun en natt har min mann og jeg bevilget å være for oss selv i løpet av de 14 årene vi har vært foreldre.

Har hatt det veldig travelt på arbeid den siste måneden, og er derfor veldig sliten for tiden. Har flere kvelder hatt lysst til å sette meg ned å gråte. I slike stunder lengter jeg tilbake til "gamle" dager når man kunne styre livet uten et uendelig mas om å være her og der til den og den tiden. Jeg får også lysst til å flippe ut, og finne på noe sprell. (ikke noe ulovlig, vel og merke). Nå bor jeg ikke i noen storby, og tør av den grunn ikke gjøre noen som helst sprell.

Er det bare jeg som har det sånn?

Jeg begynner å bli fortvilet over mine tanker, og skjønner ikke helt hva som skjer.

Jeg føler også at ungene maser, og enkelte ganger er det nesten sånn at jeg ønsker både dem og mannen min dit peppern gror. Dette gir meg forferdelig dårlig samvittighet, og jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg plutselig har fått slik trang til å flippe ut.

Kan det være fordi jeg ikke har levd ut ungdomstiden min slik mine venninner gjorde. Jeg bandt meg tidlig i tenårene og har av den grunn ikke de erfaringer mine venninner har gjort seg. Tidligere har jeg faktisk vært stolt over at min mann var den første, nå er jeg nesten flau over det.

Hilsen

[Gjest Mitro]

En natt alene på 14 år.....

Det er det første som slår meg. Kanskje følge opp dette utsagnet litt og øke til to netter alene tre ganger i året....Det i seg selv er jo å flippe ut litt.....

[Gjest nøffe]

dra på en venninnetur til en eller annen plass og oppfør dere som idioter- ingen som kjenner dere:)

det skal nemlig ikke så mye til for å ha det litt moro i hverdagen:)))

forressten så føler vel alle par det slik av og til og da er det bare en ting å gjøre:stikke av i noen dager, gå på huspleiesalongen og sløs penger, gå til venninnen din å se filmen mannen din aldri vil se osv osv osv osv....