Håpløst forelsket i eksen.

[Keito]

For å gå rett på sak:

Jeg traff ei jente i Juni i 2001 som jeg ble veldig forelsket i. Hun var 20 år og jeg var 26 år. Hun var vel den som ble forelsket først i.o.m. at jeg var litt mer reservert med tanke på at hun hadde en datter på litt over et år og det var slutt med barnefaren for bare en mnd. siden.

Vel vel, vi ble sammen etter en liten stund og jeg ble mer og mer forelsket og det ble hun også. Hun gjorde alt hun kunne for at datteren hennes og jeg skulle komme overens også.

La det være nevnt at jeg hadde INGEN erfaring med barn på dette tidspunkt.

Jeg ble sjarmert i senk av dette vesle nurket og ble etter hvert vanvittig glad i henne. Det syntes moren var helt topp og var storfornøyd.

Datteren hennes vekte følelser i meg jeg aldri hadde hatt før og trodde jeg aldri kom til å få.

Det gikk VELDIG fort med oss...

Vi flyttet sammen etter bare tre mnd. og fikk felles økonomi og handlet inn felles møbler og alt av husholdningsartikler alt etter hvem som hadde penger.

Det gikk veldig bra. Vi elsket hverandre og det ble sagt flere ganger for dag.

Personlig synes jeg at setningen "jeg elsker deg" er noen veldig sterke ord som ikke skal sies uten at du mener det, og det mente hun også.

Det gikk bra helt fram til Påske i år.

Uten noen form for forvarsel en morgen da jeg skulle på jobb sa hun at jeg skulle komme bort i sofaen og sette meg sammen med henne.

Hun hadde noe hun måtte fortelle meg...

Hun hadde ingen følelser for meg lenger, selv om hun dagen før og hver dag før det hadde sagt at hun elsket meg.

Jeg fikk sjokk og alt falt i grus for meg.

Hun sa at jeg ikke behøvde å flytte ut med en gang og at vi kunne prøve å se om det kunne ordne seg, men hun trodde ikke at det kom til å gjøre det.

Jeg ble i leiligheten to netter til før jeg flyttet ut. Jeg orket ikke lenger.

Fem dager etterpå rotet hun med en fyr på fest. Det var et gedigent slag i trynet.

De er sammen nå... Han er ti år eldre enn henne og har en datter på fire år.

Så lite verdt var jeg for henne.

Det verste er at jeg fortsatt er like forelsket i henne nå. Tre mnd etter bruddet.

Skal det ingen ende ta??? Jeg er villig til å ta henne tilbake igjen. Er det normalt?

Hun sa at det ikke var noe galt med meg. Hun sa at jeg var for snill og rolig, men det var jo det hun var ute etter.

Barnefaren var på fest hver Fredag og Lørdag, og det var det som var årsaken til det bruddet.

Nå ville hun ha en som var rolig og tok ansvar.

Det gjorde jo jeg.

Jeg savner min stedatter noe helt forferdelig.

Jeg våkner nettene av at det er stille.

Jeg savner å våkne morgenen av at hun kommer krypende oppi sengen til meg og legger seg inntil meg for å sove videre.

Jeg savner alt ved henne.

Jeg blir kvalm av å tenke på at nå ligger der noen andre der jeg lå.

Som er ny stefar for henne.

Kan hun bare ha fått panikk og være blind nå? Er der en sjanse for at hun kan ombestemme seg og komme tilbake?

Jeg føler meg som en evig ungkar og har mistet all interesse for andre damer enn henne. Det er kun hun jeg vil ha.

Hun vil nesten ikke snakke med meg.

Hva er galt med meg?

Jeg vil ha tilbake livet mitt.

Er det noen som har gode råd?

Er der noen som har vært i samme situasjon?

Jeg orker snart ikke mer.

Jeg spises opp innvendig.

[SierDuDet]

Hva i helvete skal man svare på noe sånt annet enn at man føler med deg....

kjærlighetssorg er vel den verste sorgen som finnes, og jeg kan ikke komme med andre råd enn å forsøke å gå videre. Vær sammen med venner, gjør det du gjorde før, gjør ting du liker, og når tiden er moden for det får du bare forsøke å møte andre damer.

Personlig har jeg ingen problemer med å bli sammen med damer med unger, og jeg har hatt noen slike forhold nå - men er det noe man her må være jævla forsiktig med så er det det å falle for ungene. I hvertfall før man har vært sammen såpass lenge at man vet at dette virkelig er noe som kommer til å vare. Det er utrolig fort gjort å falle for barn.

Jeg synes uansett at eksen din handlet veldig feil her. Hun kan umulig ha vært sikker i sin sak når hun lot deg få et "stefar-aktig" forhold til ungen sin, og så plutselig - helt uten noe forvarsel - kaste deg på dør. Sånne ting tenker jenter på lenge før det skjer, men her har hun ikke bare deg å ta hensyn til, men enda viktigere - sitt eget barn.

Det er nå i hvertfall min mening at man ikke lar barnet sitt få nye stefedre flere ganger i året, og eksen din høres veldig umoden ut.

Sånne forhold som det du gikk inn i må uansett ting tas veldig rolig i. Man må gå sakte fram, slik at man ikke ender opp som du gjorde nå - såret.

Jeg har ingen gode råd annet enn typiske kjærlighetsråd. Ting går over, og ta det roligere neste gang.

Etter hva du forteller så virker det i hvertfall som om eksen din har handlet jævla feil, noe som kanskje ikke er til noen trøst - men på den annen side er det greit at du fant ut av det nå, og ikke om 2 år hvor dine følelser for både henne og datteren ville vært langt kraftigere enn de er nå.

Prøv som sagt å gjøre normale ting igjen, ut med venner osv.

Lykke til.

[riliasmotusk]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det.

Det er helt forferdelig.

Akkurat det samme har akkurat skjedd med meg.

Jeg ble sammen en gutt i fjord. Vi hadde det kjempefint hele tiden, men plutselig så sa han at det var slutt. Sånn helt ut fra ingen steder. Vi valgte å prøve å være venner, men det tok ikke lang tid før han rotet med en annen jente. Det er en god stund siden nå, men jeg er fortsatt villig til å gjøre hva som helst fot at vi skulle bli sammen igjen, men til ingen nytte. Han har nå fått seg en ny kjæreste, og det gjør utrolig vondt å tenke på at noen andre ligger på "min" plass i sengen....

Jeg skjønner med andre ord hvordan du har det.

Mitt råd til deg er å prøve å komme deg it med andre mennesker. Gjør det du kan for å tenkt på andre ting, selv om det er vanskelig. Det har faktisk hjulpet meg littegrann. Men det er nok veeeldig lenge igjen før ting blir bra, hvis de i det hele tatt blir det.

[favn]

Stakkars deg. Kjærlighetssorg er altoppslukende og fortærende på kropp og sjel.

Men dessverre, du kan ikke gjøre noe i forhold til denne kvinnen og barnet hennes.

Det du kan gjøre er å stable deg på beina, enten sånn eller slik, alt etter som hvilke interesser og evner du har. Først og fremst: Etabler et sosialt liv på mange hold. Sommeren står for døren og du skal se at en kveld oppdager du at du ikke har tenkt på henne de siste timene...

Lykke til. Du er der nå som de fleste av oss må innom en eller flere ganger i løpet av livet. Tro meg: Det går over, selv om det er mager trøst akkurat nå...

[Keito]

Hva i helvete skal man svare på noe sånt annet enn at man føler med deg....

kjærlighetssorg er vel den verste sorgen som finnes, og jeg kan ikke komme med andre råd enn å forsøke å gå videre. Vær sammen med venner, gjør det du gjorde før, gjør ting du liker, og når tiden er moden for det får du bare forsøke å møte andre damer.

Personlig har jeg ingen problemer med å bli sammen med damer med unger, og jeg har hatt noen slike forhold nå - men er det noe man her må være jævla forsiktig med så er det det å falle for ungene. I hvertfall før man har vært sammen såpass lenge at man vet at dette virkelig er noe som kommer til å vare. Det er utrolig fort gjort å falle for barn.

Jeg synes uansett at eksen din handlet veldig feil her. Hun kan umulig ha vært sikker i sin sak når hun lot deg få et "stefar-aktig" forhold til ungen sin, og så plutselig - helt uten noe forvarsel - kaste deg på dør. Sånne ting tenker jenter på lenge før det skjer, men her har hun ikke bare deg å ta hensyn til, men enda viktigere - sitt eget barn.

Det er nå i hvertfall min mening at man ikke lar barnet sitt få nye stefedre flere ganger i året, og eksen din høres veldig umoden ut.

Sånne forhold som det du gikk inn i må uansett ting tas veldig rolig i. Man må gå sakte fram, slik at man ikke ender opp som du gjorde nå - såret.

Jeg har ingen gode råd annet enn typiske kjærlighetsråd. Ting går over, og ta det roligere neste gang.

Etter hva du forteller så virker det i hvertfall som om eksen din har handlet jævla feil, noe som kanskje ikke er til noen trøst - men på den annen side er det greit at du fant ut av det nå, og ikke om 2 år hvor dine følelser for både henne og datteren ville vært langt kraftigere enn de er nå.

Prøv som sagt å gjøre normale ting igjen, ut med venner osv.

Lykke til.

Heisann.

Takk for fine svar så langt.

Jeg har vel etterhvert innsett at det ikke er noe håp å vente på denne dama.

Hun er lykkelig med sin nye flamme og alt ser rosenrødt ut enda.

Det er bare det at jeg ser tendensene til at hun er på vei til å gjøre akkurat det samme med han som hun gjorde med meg, nemlig å gå for fort frem.

Vi har fremdeles kontakten.

Vi bor i en såpass liten bygd at det er uunngåelig. (1200 innbyggere).

Jeg klarer ikke å slippe håpet helt på at det kan bli oss igjen, men hun trenger virkelig å rase fra seg og bli mer moden.

Men at det samme kan skje igjen hvis vi blir sammen igjen ligger og murrer i bakhodet.

Jeg er enig med SierDuDet i at hun ikke virker moden, men det er helt utrolig hvordan hun endret personlighet etter at hun slo opp med meg.

Fra å virkelig å være moden, ble hun plutselig fem år yngre.

Hun gikk fra å være moderlig, omtenksom, pålitelig, varm og god til å bli en følelseskald og kynisk person på en, to, tre.

Hun har forsømt en del av morsrollen sin til barnet også opp i alt dette her. Hun har aldri hatt så mange barnevakter for barnet mens hun selv har gått på by`n før.

Jeg ser vel bare de negative tingene nå etter bruddet og tenker på hvordan vi hadde det sammen som det jeg trodde var en trygg og god familie.

Man lærer så lenge man lever...

Jeg har fremdeles sterke følelser for henne og ikke minst for barnet. Jeg har prøvd å finne negative sider ved henne fra da vi var sammen, men jeg kommer bare på de positive.

Det er utrolig hvordan selvtillitten faller i knas ved et brudd.

Spesielt når hun går fra deg til fordel for en annen.

Jeg føler meg utrolig lite verdt.

Det som er rart da er hvorfor jeg da fremdeles er forelsket i henne.

Jeg savner å holde rundt henne som damen min.

Jeg klarer ikke å komme vekk fra tanken at det nå er en person som har tatt "min" plass.

Men.... Ja, det går bedre men det går treigt.

Prøver å tenke at hun fortjente meg ikke slik som hun oppførte seg, men det er ikke lett.

Jeg traff en annen jente en helg, og vi havnet til sengs. Det hjalp på selvtillitten en liten stund, men dagen etterpå hadde jeg bare dårlig samvittighet og følte meg jævlig dum.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle ha dårlig samvittighet ovenfor eksen. Følte vel at nå hadde jeg spolert alle muligheter for gjenforening med eksen hvis hun fikk høre det, og i en så liten bygd er det store sjanser for det.

Nei, alt føles som et forferdelig stort endeløst kaos.

Tenker på datteren hennes også oppi alt dette her. Jeg burde vel holde meg unna, men jeg har truffet henne noen ganger etter bruddet og hun er fremdeles veldig glad i meg. Jeg på min side forguder henne enda.

Jeg sliter med å prøve å glemme to personer som sto meg veldig nær.

Oppi alt dette her får jeg vel bare prøve å tenke at jeg er iallfall en erfaring rikere.

En erfaring jeg kunne tenkt meg å være foruten.

[Gjest Miletta]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg holde på med en fyr en stund som plutselig en dag ikke ville ha mer med meg å gjøre. Jeg vet ikke om han har truffet en annen eller hva der er for noe. Han svarer ikke på sms og legger på når jeg ringer. Han var ikke bare en jeg var oppover ørene forelsket i, han var også min beste venn lenge før vi fikk følelser for hverandre.

Eksdama di kan nok ikke noe for at hun ikke har følelser for deg lenger. Men med tanke på at hun gikk inn for at du skulle bli en god stefar for ungen hennes og at du skulle få et godt forhold til barnet, burde hun tenkt på det også ved bruddet. Dettte må ikke minst være vondt for barnet som ikke forstår noen ting og som har hatt deg som en del av livet sitt i en laaaaaang stund (i alle fall sett fra ungers perspektiv). Jeg synes du bør be eksen din om å få treffe barnet, slik at du i alle fall få sagt ordentlig farvel.

Når det gjelder at du ikke kan glemme dama vet jeg ikke hva slags råd jeg kan gi deg. Jeg trenger råd selv. Det har gått mange måneder, og fortsatt gråter jeg hver dag over "eksen". Jeg måtte utsette eksamen. Forferdelig! En trøst at du ikke er den eneste som har det sånn.

[Keito]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg holde på med en fyr en stund som plutselig en dag ikke ville ha mer med meg å gjøre. Jeg vet ikke om han har truffet en annen eller hva der er for noe. Han svarer ikke på sms og legger på når jeg ringer. Han var ikke bare en jeg var oppover ørene forelsket i, han var også min beste venn lenge før vi fikk følelser for hverandre.

Eksdama di kan nok ikke noe for at hun ikke har følelser for deg lenger. Men med tanke på at hun gikk inn for at du skulle bli en god stefar for ungen hennes og at du skulle få et godt forhold til barnet, burde hun tenkt på det også ved bruddet. Dettte må ikke minst være vondt for barnet som ikke forstår noen ting og som har hatt deg som en del av livet sitt i en laaaaaang stund (i alle fall sett fra ungers perspektiv). Jeg synes du bør be eksen din om å få treffe barnet, slik at du i alle fall få sagt ordentlig farvel.

Når det gjelder at du ikke kan glemme dama vet jeg ikke hva slags råd jeg kan gi deg. Jeg trenger råd selv. Det har gått mange måneder, og fortsatt gråter jeg hver dag over "eksen". Jeg måtte utsette eksamen. Forferdelig! En trøst at du ikke er den eneste som har det sånn.

Heisann.

Ja, det er faktisk en mager trøst at det er andre som har samme problemet som meg selv om det ikke burde være det.

Dette er faktisk noe jeg ikke unner min verste fiende.

Man blir forferdelig hjelpeløs når du ser hvor lett det er å bare snu ryggen til deg og finne seg en ny så fort.

Jeg klarer bare ikke å glemme henne. Det er det som irriterer meg, og at jeg vil ha henne tilbake er jo en gåte i seg selv slik som hun løy meg opp i ansiktet og sa at det ikke var noen annen mann inne i bildet.

Jeg har fremdeles kontakten med begge to.

Både hun og datteren.

Det er så fint å se at datteren ikke har glemt meg, og det å se hvordan hun lyser opp når hun ser meg er nesten til å gråte av.

Hvor lurt det er av meg at vi har slik kontakt er jo et spørsmål, men jeg klarer ikke helt å bare gå min vei.

Det er greit for eksdama.

Vi treffes jo ikke så ofte. Max en gang i uka.

Ifølge eksdama sier datteren navnet mitt flere ganger for dag og hun "ringer" til meg med en leketelefon. :-)

Hadde bare eksen hatt litt mer modenhet i seg så hadde hun kanskje ikke gitt opp forholdet vårt bare en uke etter at hun traff sin nye flamme, for det tok faktisk ikke lenger tid.

Så lett var det for henne...

Så lite verdt var jeg....

Likevel vil jeg gi henne en sjanse til hvis hun en gang skulle ombestemme seg....

Faen.

[Gjest Miletta]

Heisann.

Ja, det er faktisk en mager trøst at det er andre som har samme problemet som meg selv om det ikke burde være det.

Dette er faktisk noe jeg ikke unner min verste fiende.

Man blir forferdelig hjelpeløs når du ser hvor lett det er å bare snu ryggen til deg og finne seg en ny så fort.

Jeg klarer bare ikke å glemme henne. Det er det som irriterer meg, og at jeg vil ha henne tilbake er jo en gåte i seg selv slik som hun løy meg opp i ansiktet og sa at det ikke var noen annen mann inne i bildet.

Jeg har fremdeles kontakten med begge to.

Både hun og datteren.

Det er så fint å se at datteren ikke har glemt meg, og det å se hvordan hun lyser opp når hun ser meg er nesten til å gråte av.

Hvor lurt det er av meg at vi har slik kontakt er jo et spørsmål, men jeg klarer ikke helt å bare gå min vei.

Det er greit for eksdama.

Vi treffes jo ikke så ofte. Max en gang i uka.

Ifølge eksdama sier datteren navnet mitt flere ganger for dag og hun "ringer" til meg med en leketelefon. :-)

Hadde bare eksen hatt litt mer modenhet i seg så hadde hun kanskje ikke gitt opp forholdet vårt bare en uke etter at hun traff sin nye flamme, for det tok faktisk ikke lenger tid.

Så lett var det for henne...

Så lite verdt var jeg....

Likevel vil jeg gi henne en sjanse til hvis hun en gang skulle ombestemme seg....

Faen.

Faen, ja det er rette ordet. Vil gå rett tilbake til eksen jeg også hvis han hadde bedt meg om å komme tilbake til han. Det er fryktelig tragisk etter alt det vonde han har gjort meg.