Jeg, -en heks!!!!!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg må si jeg føler meg som en heks, ønsker gjerne svar av rådgiveren her...

Jeg og min mann har en sønn på to, og en til i magen min.

Sistemann ble vi brått og uventet gravide med, men han er, iallefall av meg, høyt elsket, og høyt savnet.

Toåringen vår har jeg vært mye alene med, med andre ord, vi har hatt et noe ustabilt samliv. Det skyldes vel mest i hans sjalusi, noe han alltid har hatt. Han ødelegger ting, er vi på dans sammen steller han i stand bråk og truer menn jeg snakker eller danser med, juling. En gang slo mannen min meg også, jeg gav ham beskjed om at sånt noe godttok jeg ikke, han skulle tilgis for denne gang, men skjer det igjen, ser han meg aldri igjen. Dette ser det (foreløpig) ut til at han har forstått.

Jeg er gravid, og har forelsket meg sterkt og meningsløs i en annen. Det er sterkt og rart. Han vet det ikke, har aldri rørt den nye mannen at all, men jeg er meget betatt...

Føler meg som en heks...

Jeg vet ikke hva jeg vil, men er usikker og lei. Føler jeg blir stemplet som uskikket om det blir et brudd og jeg er tobarnsmor. Nabokvinnnen pratet med meg her om dagen om barn som vokste opp som skilsmissebarn, det var barn som led mest av alt, og hun skulle ofre alt for ikke å bli en slik ussel alenemor. Dette er og en veninne av meg, så jeg følte meg litt.... sårbar. Jeg er redd det KAN skje med meg...

Hilsen en gråtende gravid, nickløs kvinne..

[Hawkwind]

Du gir ikke mye informasjon her; så jeg vil be deg tenke over følgende:

Hva føler du egentlig for mannen din?

Er du trygg i det samlivet - føler du deg elsket; eller føler du deg som en del av inventaret?

Om det er noen problemer som stadig er plagsomme; hvor villig er mannen din til å jobbe med dem og med seg selv for å løse dem?

Og hvor villig er du til å tak tak i de sider av deg selv han eventuelt mistrives med?

Med andre ord - gjør opp en status omkring det forholdet du er i nå.

Om du føler at det forholdet ikke er liv laga; forsøk først familierådgivning. Dere har barn; og må ta hensyn til det.

Om det ikke skule bli bedre etter familierådgivning; får du vurdere å flytte ut.

Det er ikke smart å involvere seg i noe annet forhold mens man selv er i et; alt for ofte blir dette bare en flukt av kort varighet, og få positive virkninger.

Det er ihvertfall mine små tanker omkring dette; ønsker deg uansett lykke til med fremtiden.

[Gjest nøffe]

det som er usselt er å være husmoren som nikker og bukker til alt mannen sier.

bedre å ha to stabile skilte foreldre enn to ulykkelige mennesker i ekteskap.

[Nosferatu]

Jeg tror du burde kutte ut den sjalu mannen. Han blir neppe noen god far uansett.

Det er faktisk sånn at mange holder sammen for å spare barna for et brudd, men i de fleste tilfeller gjør det vondt verre. Barna kan se at dere ikke har det godt sammen, og de blir preget av det.

Nei bryt med ham, og finn deg en ordentlig kar, som kan være en god reserve far for barna

Lykke til!

Mvh.

[kie]

Vil bare si at nabokjerringa her tar feil!

Det er _mye_ verre å vokse opp med en mor som lider og "ofrer seg" for en enn å vokse opp som "skilsmissebarn".

Det å være ansvarlige for de voksnes lykke eller mangel på lykke er en tung bør for et lite barn.

Ta deg tid til å finne ut hva _du_ vil, og om du føler at det går an å jobbe med forholdet osv. osv.

Familierådgivningskontor har også mulighet for å tilby rådgivning for deg alene dersom mannen din ikke vil være med.

Og du, du er _ikke_ en heks!

*klem*