Har det vondt

[vin]

Både du og "ikke nå" har selvsagt rett i at det er vanskelig for andre å sette seg inn i slike situasjoner som denne. Men jeg er idealistisk nok til å mene at i noen situasjoner har man ikke annet valg enn å handle, og de som ikke gjør det er feige - uansett hvor tungt det er!

Det er som når venninner sier til meg at det er så vanskelig å la være å røyke selv om de er gravide, og jeg som aldri har vært gravid sier at jeg ikke hadde stusset med å stumpe røyken - da svarer de med at "det vet du ikke før du har opplevd det selv". JO! Det er nettopp det jeg gjør. Fordi i det øyeblikket jeg får ansvar for et annet liv vil jeg bli forandret til et totalt ikke-egoitisk menneske. Og hvis ikke jeg blir det adopterer jeg barnet vekk, for da er jeg ikke klar for det ennå.

På samme måte reagerer jeg også på når barna kommer hjem gråtende hver dag etter skolen pga mobbing, og foreldrene ikke gjør annet enn å legge ansvaret over på lærerne. Hvis det hadde vært meg, på et lite sted med bare en skole, hadde jeg sagt opp jobben min på dagen, evnt. gått fra mann og hus osv om det hadde blitt nødvendig, og flyttet på meg helt til jeg hadde funnet en skole hvor barnet kunne ha begynt på nytt i en mobbefri hverdag. Det skulle bare mangle, selv om det hadde kostet meg kjærlighet, drømmejobb og penger. Derfor synes jeg det er smålig av "ikke nå" å snakke om usle 300 000,-. Hva er vel det i forhold til dine barns livskvalitet?

Derfor mener jeg det når jeg sier at kvinner skal forlate en mann STRAKS han kan utgjøre en trussel mot barna, uansett evnt. fare for kjærlighetssorg. Jeg reagerer på at det tok deg hele 6 mnd etter at barnet ditt første gang begynte å få blåmerker av mishandlingen...Uavhengig av økonomi, religion, osv.

Det er iallefall mitt synspunkt. Men jeg har stor respekt for å at du klarte det til slutt, og er glad for at du har det bra nå.

Ja ; jeg er enig i mye av det du har uttalt deg i denne tråden!!

At det tok meg 6 mnd . er meg selv nå uforståelig....men psyken var så liten (under skosålen) at mange av de avgjørelsene jeg tok var vanskelige.

Når det gjelder mobbing av min gutt (hvis det var det du siktet til?) så har jeg gjort langt mere en å legge dette på lærerene.

Jeg tok kontakt med både PPT , rektor , lærere ,helsesøster , barnepsyk. og fikk Institutt for Blødere til å komme ( fra Oslo)

på møte jeg selv hadde kalt inn til....

Og dette har vi opprettholdt ved å ha møte 1 x i mnd.

Jeg ville prøve alt dette før ev. flytting da jeg hadde også andre skolebarn å ta hensyn til!

Enig med deg at penger er vel den siste grunn til å ikke gå ut av ett forhold!

Mvh

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei! Jeg kjenner ikke din historie utover dette innlegget, men vil alikevel komme med følgende:

1. Barna tar skade av å vokse opp under slike forhold. Det kan kanskje virke fjernt for deg her å nå mens de er små, men tro meg: Når de blir eldre, vil det merkes. Det unner du dem vel ikke? Som Leila sier: Du er først og fremst mor.

2. At du kan tiltrekke deg slike menn? Ja, absolutt. Gå på "oppdagelsesferd" tilbake i tid: Hvordan var det mellom din mor og far? Hvordan var det mellom deg og din far? Ubevisste ting kan ha lagret seg hos deg, kanskje er du vant til å forbinde kjærlighet med noe som samtidig er vondt og vanskelig. Ikke slå deg til ro med dette når du finner det ut, men gå aktivt inn for å snu dette mønsteret - ved hjelp av psykolog eller sosionom f.eks.

3. Kjenner jeg meg igjen rett her nå, så er det du aller helst vil at han skal skjerpe seg, så du kan beholde han. Ville alt vært bra om han hadde sluttet å slå? Dersom han hadde blitt en snill og sympatisk fyr, hadde han da fremdeles vært av interesse for deg? Vil selvbildet ditt takle å oppleve at han blir "bra", for å fortsette å leve med han, eller vil du for alltid føle deg krenket, uansett om du nesten er garantert at det ikke skjer igjen? Jeg tipper han ikke er motivert for behandling, men _om_ han er det, og _om_ du da er villig til å fortsette forholdet hvis han skjerper seg, så går det an å få hjelp. Grunnen til at mange menn slår er nettopp for at de ikke vet om noen annen utvei når begeret renner over - de har også en fortid som har formet dem til det de er. Alle menn som slår er faktisk ikke psykopater, og dem er det absolutt håp for. Søk på vold/behandling, så skal det komme opp link til en forening i Oslo som driver med spesiell behandling. Dere kan også lese boka "Nei, nei gutt", skrevet av en fyr som selv slo en gang. Og viser han seg å være dønn psykopat, og/eller du vet at han ikke vil samarbeide om å bli kvitt problemet sitt - elller innrømme at han har et problem i det hele tatt, så kom deg for all del vekk!!!

Si fra hvordan det går da....

[Gjest ikke nå]

Hei! Jeg kjenner ikke din historie utover dette innlegget, men vil alikevel komme med følgende:

1. Barna tar skade av å vokse opp under slike forhold. Det kan kanskje virke fjernt for deg her å nå mens de er små, men tro meg: Når de blir eldre, vil det merkes. Det unner du dem vel ikke? Som Leila sier: Du er først og fremst mor.

2. At du kan tiltrekke deg slike menn? Ja, absolutt. Gå på "oppdagelsesferd" tilbake i tid: Hvordan var det mellom din mor og far? Hvordan var det mellom deg og din far? Ubevisste ting kan ha lagret seg hos deg, kanskje er du vant til å forbinde kjærlighet med noe som samtidig er vondt og vanskelig. Ikke slå deg til ro med dette når du finner det ut, men gå aktivt inn for å snu dette mønsteret - ved hjelp av psykolog eller sosionom f.eks.

3. Kjenner jeg meg igjen rett her nå, så er det du aller helst vil at han skal skjerpe seg, så du kan beholde han. Ville alt vært bra om han hadde sluttet å slå? Dersom han hadde blitt en snill og sympatisk fyr, hadde han da fremdeles vært av interesse for deg? Vil selvbildet ditt takle å oppleve at han blir "bra", for å fortsette å leve med han, eller vil du for alltid føle deg krenket, uansett om du nesten er garantert at det ikke skjer igjen? Jeg tipper han ikke er motivert for behandling, men _om_ han er det, og _om_ du da er villig til å fortsette forholdet hvis han skjerper seg, så går det an å få hjelp. Grunnen til at mange menn slår er nettopp for at de ikke vet om noen annen utvei når begeret renner over - de har også en fortid som har formet dem til det de er. Alle menn som slår er faktisk ikke psykopater, og dem er det absolutt håp for. Søk på vold/behandling, så skal det komme opp link til en forening i Oslo som driver med spesiell behandling. Dere kan også lese boka "Nei, nei gutt", skrevet av en fyr som selv slo en gang. Og viser han seg å være dønn psykopat, og/eller du vet at han ikke vil samarbeide om å bli kvitt problemet sitt - elller innrømme at han har et problem i det hele tatt, så kom deg for all del vekk!!!

Si fra hvordan det går da....

Når det gjelder ditt punkt 3 så er det riktig at jeg helst vil være med han hvis han slutter å slå. Jeg tror nok ha fortsatt vil være interessant om han slutter for vi var sammen i nesten 4 år før han slo første gang. Han skal ringe til alternativ til vold i morgen.

Jeg skal holde dere oppdatert

[leila]

Ja ; jeg er enig i mye av det du har uttalt deg i denne tråden!!

At det tok meg 6 mnd . er meg selv nå uforståelig....men psyken var så liten (under skosålen) at mange av de avgjørelsene jeg tok var vanskelige.

Når det gjelder mobbing av min gutt (hvis det var det du siktet til?) så har jeg gjort langt mere en å legge dette på lærerene.

Jeg tok kontakt med både PPT , rektor , lærere ,helsesøster , barnepsyk. og fikk Institutt for Blødere til å komme ( fra Oslo)

på møte jeg selv hadde kalt inn til....

Og dette har vi opprettholdt ved å ha møte 1 x i mnd.

Jeg ville prøve alt dette før ev. flytting da jeg hadde også andre skolebarn å ta hensyn til!

Enig med deg at penger er vel den siste grunn til å ikke gå ut av ett forhold!

Mvh

Beklager hvis jeg virket taktløs, både røyking under graviditeten og mobbing på skolen var helt tilfeldige eksempler - jeg ante ikke at din sønn hadde hatt sistnevnte problemer...

Men fint å høre at du tok så kraftig affære:-)

[Anki]

Dette innlegget MÅ jeg bare svare på. Jeg har selv vært i et lignende forhold med faren til sønnen meg. Han banket meg ofte, og jeg var livredd til slutt for at han kom til å ta livet mitt til slutt. Jeg fikk nå i alle fall gjort det slutt. Så fikk jeg sønnen min (som han er far til), og han kom på besøk for å ha samvær. Og ved de samværene har han banket meg med sønnen min til stede, og han har voldtatt meg mens sønnen min var livredd.

Den gang var sønnen min 2 1/2 år. Han er nå 7 1/2 år, og han har fremdeles poblemer med å sove på rommet sitt der mye av det skjedde. Et år etter at dette skjedde våknet han flere ganger hver natt og var hysterisk livredd. Og fremdeles våkner han hver natt, selv om han har lettere for å sovne igjen nå, og han er riktignok ikke hysterisk livredd om natta lenger. Men han har problemer med å sove på et rom alene. Jeg vet ikke om han selv er klar over hva det hele kommer av, han sier selv at han bare er redd på det rommet.

Vær så snill, kom deg vekk fra den mannen! Ikke la datteren din få sånne traumer, du skylder henne et mer trygt liv. Og jeg vet at det ikke er lett, men det er slettes ikke umulig.

Når det gjelder økonomi så finnes det mange støtteordninger, men du får de ikke uten videre så sjekk opp dine rettigheter.

Lykke til!

Vennlig hilsen

[Gjest Littmerevennlighettakk!]

Beklager hvis jeg virket taktløs, både røyking under graviditeten og mobbing på skolen var helt tilfeldige eksempler - jeg ante ikke at din sønn hadde hatt sistnevnte problemer...

Men fint å høre at du tok så kraftig affære:-)

Jeg ble forferdelig lei meg når jeg leste innleggende dine. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på "Ikke nå" etter å ha lest innleggene fra deg. Det siste hun trenger å få i en slik situasjon, er å få kjeft, og at folk sier at hun er feig, egoistisk, og at det hun sier er idioti. Hun føler seg liten allerede, hun trenger å bli støttet, og få hjelp på veien.

Selv om du mener det du sier kan det sies på en bedre måte. Hun har det vondt, forferdelig vondt.

Jeg vet at du synes synd på henne, men jeg tror ikke du vet hvor hardt det faktisk er å være i et slikt forhold. For å si det sarkastisk "De beste barneoppdragere er gjerne de som ikke har barn selv". Det er som IkkeNå sa, at har man ikke gått i skoene hennes, VET man ikke hvor hardt hun har det. Og mange studier har vist at det ER vanskelig å gå fra en mann som er psykopat, voldelig etc. Nettopp fordi han viser seg fra den "gode siden" en stund, også kommer det voldelig utfall, så den gode siden igjen. Det går i en sirkel, og derfor er det faktisk vanskelig å gå! Og noen mennesker er mere rasjonelle enn andre. De kan bestemme seg for å glemme et menneske veldig fort, mens andre er litt mere nostalgiske, tenker bare på det positive, og da er det forferdelig vanskelig å gå. Dette må man ta i betraktning når man skal hjelpe noen. Selvfølgelig ville jeg anbefalt henne å gå, men hun trenger hjelp, og kanskje en rådgiver/god venn kan hjelpe henne, slik at hun får ekstra støtte i denne tiden.

Vedr. at en mann slår konen sin, ja, det stemmer at han vil komme til å slå barna sine senere også. Og det beste er derfor å gå. For studier har vist at hvis barna ser at faren slår moren, kan barna selv bli voldelig senere.

[leila]

Jeg ble forferdelig lei meg når jeg leste innleggende dine. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på "Ikke nå" etter å ha lest innleggene fra deg. Det siste hun trenger å få i en slik situasjon, er å få kjeft, og at folk sier at hun er feig, egoistisk, og at det hun sier er idioti. Hun føler seg liten allerede, hun trenger å bli støttet, og få hjelp på veien.

Selv om du mener det du sier kan det sies på en bedre måte. Hun har det vondt, forferdelig vondt.

Jeg vet at du synes synd på henne, men jeg tror ikke du vet hvor hardt det faktisk er å være i et slikt forhold. For å si det sarkastisk "De beste barneoppdragere er gjerne de som ikke har barn selv". Det er som IkkeNå sa, at har man ikke gått i skoene hennes, VET man ikke hvor hardt hun har det. Og mange studier har vist at det ER vanskelig å gå fra en mann som er psykopat, voldelig etc. Nettopp fordi han viser seg fra den "gode siden" en stund, også kommer det voldelig utfall, så den gode siden igjen. Det går i en sirkel, og derfor er det faktisk vanskelig å gå! Og noen mennesker er mere rasjonelle enn andre. De kan bestemme seg for å glemme et menneske veldig fort, mens andre er litt mere nostalgiske, tenker bare på det positive, og da er det forferdelig vanskelig å gå. Dette må man ta i betraktning når man skal hjelpe noen. Selvfølgelig ville jeg anbefalt henne å gå, men hun trenger hjelp, og kanskje en rådgiver/god venn kan hjelpe henne, slik at hun får ekstra støtte i denne tiden.

Vedr. at en mann slår konen sin, ja, det stemmer at han vil komme til å slå barna sine senere også. Og det beste er derfor å gå. For studier har vist at hvis barna ser at faren slår moren, kan barna selv bli voldelig senere.

Jeg driter i hvor liten hun føler seg og hvor vondt hun har det. For å si det pent. Ved å lese innleggene nedenfor ser du ar hun får mer enn nok støtte fra forskjellige folk, det er på tide noen tenker på barna hennes også. De er tross alt ufrivillig inne i situasjonen, hun er der ved eget valg.

[Gjest ikke nå]

Jeg driter i hvor liten hun føler seg og hvor vondt hun har det. For å si det pent. Ved å lese innleggene nedenfor ser du ar hun får mer enn nok støtte fra forskjellige folk, det er på tide noen tenker på barna hennes også. De er tross alt ufrivillig inne i situasjonen, hun er der ved eget valg.

Fy faen for et menneske du er. Du virker ikke vel navla som kan sitte der på din høye hest og påstå at jeg ikke tenker på barna mine. Hvis du hadde giddi og lest det jeg har skriv så kanskje du hadde holdt litt mer kjeft. Jeg har sagt at jeg vil la han prøve å få hjelp først, hvis han ikke gjør det/det ikke virker, da går jeg. Men det er vanskelig det er helt sikkert, men det betyr ikke at jeg ikke tenker på barna.

Nei sånne mennesker som sitter der og tror de vet hva de hadde gjort hvis de var i den og den situasjonen det har jeg ingenting til overs for. Det er greit å komme med råd, men det er ikke greit å dømme.

[leila]

Fy faen for et menneske du er. Du virker ikke vel navla som kan sitte der på din høye hest og påstå at jeg ikke tenker på barna mine. Hvis du hadde giddi og lest det jeg har skriv så kanskje du hadde holdt litt mer kjeft. Jeg har sagt at jeg vil la han prøve å få hjelp først, hvis han ikke gjør det/det ikke virker, da går jeg. Men det er vanskelig det er helt sikkert, men det betyr ikke at jeg ikke tenker på barna.

Nei sånne mennesker som sitter der og tror de vet hva de hadde gjort hvis de var i den og den situasjonen det har jeg ingenting til overs for. Det er greit å komme med råd, men det er ikke greit å dømme.

Jammen kjære deg, jeg er jo bare enig med deg :-)

Som du selv sa i hovedinnlegget: "Alle syns nok jeg er dum, og det sier jeg selv"

[Gjest ikke nå]

Jammen kjære deg, jeg er jo bare enig med deg :-)

Som du selv sa i hovedinnlegget: "Alle syns nok jeg er dum, og det sier jeg selv"

Fy faen så idiot det går ann å bli. Jeg er glad jeg ikke kjenner sånne mennesker som deg. Jeg håper for alle sin skyld at du ikke har barn, for det hadde vært egoisme det. Ingen har godt av å ha foreldre som deg.

Nei spar verden for små kopier av deg sier nå jeg

[leila]

Fy faen så idiot det går ann å bli. Jeg er glad jeg ikke kjenner sånne mennesker som deg. Jeg håper for alle sin skyld at du ikke har barn, for det hadde vært egoisme det. Ingen har godt av å ha foreldre som deg.

Nei spar verden for små kopier av deg sier nå jeg

Hm, tenkte jeg skulle se hvor langt jeg kunne gå før du måtte kapitulere og av mangel på argumenter ty til personangrep.

Tok ikke lange tiden det :-D

[Nyco]

Jeg vokste opp mellom to voksne som hadde det slik du og din mann.

Det tok meg 15 år å bygge opp selvbildet mitt igjen.

[Gjest ikke nå]

Hm, tenkte jeg skulle se hvor langt jeg kunne gå før du måtte kapitulere og av mangel på argumenter ty til personangrep.

Tok ikke lange tiden det :-D

Du har jo gått til angrep hele tiden, så det gjør jo meg mer tålmodig en deg ihvertfall

[Zirine]

Hm, tenkte jeg skulle se hvor langt jeg kunne gå før du måtte kapitulere og av mangel på argumenter ty til personangrep.

Tok ikke lange tiden det :-D

Du er ikke go.

[leila]

Du har jo gått til angrep hele tiden, så det gjør jo meg mer tålmodig en deg ihvertfall

Jeg har nemlig bare gått til angrep på dine handlinger, ikke deg som person.

[leila]

Du er ikke go.

Og jeg som trodde jeg var verdensmester :-(

[leila]

Jeg vokste opp mellom to voksne som hadde det slik du og din mann.

Det tok meg 15 år å bygge opp selvbildet mitt igjen.

[Zirine]

Og jeg som trodde jeg var verdensmester :-(

I hva?

[leila]

I hva?

I det du sier jeg ikke er god i :-(

[Babette]

Og jeg som trodde jeg var verdensmester :-(

Nei, du er bare kretsmester.

Jeg er kanskje litt rar, men jeg trodde du bevisst provoserte "ikke nå" for å få opp adrenalinet hennes, slik at hun får krefter til å gjøre noe med situasjonen sin.

Det kan være brutalt, men effektivt og godt ment.