Angst og fødsel.

[gulle]

Hei jordmor.

Hadde likt å få noen innspill ifra deg.

Jeg blir ikke helt enig med meg selv hva jeg skal gjøre. Saken er den at jeg nå er snart i mål. Jeg er 38+1 i dag. Veldig glad for at det uansett snart er over. For tre år siden fødte jeg mitt tredje barn. Det ble en flott datter som dessverre hadde trisomi 18. Hun døde 9 mnd gammel.

Jeg har hatt det ganske så vanskelig etter at hun døde, men fikk endelig krefter til å bli gravid igjen. Jeg har vel egentlig klart meg greit i gjennom svangerskapet, iallefall helt til nå. Jeg har vært innstillt på å føde normalt, med innleggelse litt før termin i påvente av fødsel fordi jeg tidligere har hatt raske fødsler. Jeg bor ca 10 mil fra sykehuset. Men så er saken den at nå når det nærmer seg føler jeg at jeg klapper helt sammen. Jeg gråter mye og er fryktelig redd for at noe skal gå galt under fødselen.

Jeg tenker mer og mer i retning av keisersnitt, selv om det går ut over meg og min form etterpå. Er jo klar over at ting kan gå galt under ett keisersnitt også, men ærlig talt så vet jeg ikke om jeg har krefter til å føde normalt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å takle den påkjenningen en fødsel er.

Jeg sliter altså veldig nå, men føler meg også litt mislykka og feig som tenker at kanskje ett keisersnitt ville være det beste. Og det er jo en prosess som må settes i gang nå, hvis jeg skal gjøre det.

Innimellom så har jeg det så tøft nå at jeg er sikker på at jeg ikke klarer ett øyeblikk til.

[Gjest lisen]

Hei !

Jeg synes i alle fall du bør be om å få en skikkelig samtale med jordmor og fødselslege på sykehuset asap, selv om det er 10 mil dit (det går eventuelt også an å få satt opp telefonkonferanse de fleste steder) ! Det kan bidra til å gjøre deg tryggere, uansett hvilken "fødselsmetode" du ender opp med. Og la dem forstå akkurat hvordan du har det - ikke spill "tøff" !

På Ullevål er det i alle fall min erfaring at de er ganske "fleksible" - da jeg fødte, fikk jeg tilbud om keisersnitt pga fødselsangst, og du har det mye verre enn jeg hadde det da.

Du er i alle fall ikke feig ! Skulle bare mangle om ikke dette svangerskapet skulle vekke tusen følelser hos deg, med den erfaring og sorg du sitter inne med.

Lykke til !

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg håper inderlig at du får god oppfølging under svangerskapet og at du har en flink jordmor som du kan prate med. Dessverre er det ikke alle som får den oppfølgingen de trenger, og spesielt ille er det når det gjelder kvinner med traumatiske opplevelser i bagasjen. Det å miste et barn er noe av det verste man kan oppleve og de fleste i vår bransje er fullt klar over at man må ta ekstra vare på kvinnene når de går gjennom nye svangerskap. Det er vanlig å tilby disse kvinnene oppfølging med ekstra undersøkelser og samtaler på spesialavdeling (fødepoliklinikk) hvis kvinnen føler behov for dette. At du nå er full av angst og tenker at keisersnitt er det eneste riktige for deg, bør imøtekommes med stor respekt, selv om det finnes gode argumenter for at det er vel så trygt å føde normalt. Du bør uansett bli lyttet til, og sansynligvis vil du få innvilget keisersnitt hvis du ikke klarer å forsone deg med tanken på å føde vaginalt før termindatoen din er inne. Det kan godt tenkes at din angst ikke nødvendigvis handler om selve fødselen, men at du blir helt lammet ved tanken på at barnet ditt skal bli utsatt for noen som helst risiko. Kanskje er det beste for deg, når alt kommer til alt, å få en samtale med jordmor på sykehuset, hvor du på denne måten kan bli beroliget med at du skal få all den trygghet og oppfølging av både leger og jordmor som du skulle ha behov for. Kanskje har du ønske om en spes. jordmor. Kanskje trenger du en garanti for at du må ha en jordmor tilgjengelig under hele fødselen, kanskje mer overvåkning av barnet enn det som er vanlig. Tenk litt over det, men du bør ikke vente for lenge før du tar opp dette med din lege/jordmor, så du kan bli henvist til de rette instanser i tide, helst i løpet av de nærmeste dagene. Jeg ønsker deg lykke til i tiden som kommer.