Hei ICH

[8848]

Hei Ich!

Så vidt jeg husker er det ikke lenge igjen før du har to små babyer å kose deg med!?

hadde lyst til å spørre deg litt om fryseforsøk før du blir altfor opptatt;-)

Lurer på hva du måtte gjennom. Forstår det slik at det ikke er behov for noen medisiner. Gjelder dette progesteronen i etterkant også? Måtte du dra til Danmark uten å vite om eggene hadde overlevd (dvs. risikere "bomtur") ? Hvor mye var du ro etterpå?

Vet at legene også vil svare oss på dette , men det er så godt å få litt informasjon fra andre i samme situasjon!

Lykke til nå fremover- heldiggris:-D

Klem fra

[ich]

Heihei!

Ja, nå er det snart bare syv uker igjen til termin, og jeg er riktig så stor!

Jeg snakker gjerne om frossenforsøket vårt, for oss var det nemlig en udelt positiv opplevelse fra begynnelse til slutt:

Vi gikk til kontroller hos Blakstad med hensyn til min naturlige eggløsing. Nå er jeg mer uregelmessig enn jeg liker å tro, så det tok litt tid før det dukket opp en moden eggpose på UL. Da den var nesten "slippeferdig" satte jeg puregonsprøyten, slik at det var en tom men klar livmor som kom til Århus. Utenom puregonen hadde jeg ikke sniffet eller stukket eller noe, helt "normal" og bare de hormoner kroppen selv produserte.

Dessverre er det slik at vi ikke får vite hvordan det har gått med våre fire frosne egg før vi var på Ciconia. Vi orket ikke å ringe og spørre på veien, og de blir tint over natten. Heldigvis hadde alle overlevd, og alle så bra ut, så for første gang gråt jeg litt foran "helsepersonell", nå var spenningen for stor, og rørt sykepleier klemte meg og rørt mann så i taket.

Ingen av de fire eggene hadde fortsatt å dele seg ennå. Når de begynner er ikke godt å si, men de la opp de tre beste og håpet vel at delingen skule fortsette når de var "hjemme hos mor" i verdens mest klare, og minst hormonplagete livmor.

I de påfølgende to ukene var jeg forsiktig. Jeg var sykemeldt i tre dager, og da gjorde jeg nesten ingenting, men gikk så på jobb som vanlig. Men jeg gikk hjem til tidlig/eller "normal" tid, løftet ingenting og sov mye. Ble fort veldig veldig trett faktisk. Og vi ble i Århus den natten. Det har vi ikke gjort før, og jeg tror det var litt viktig det også.

Jeg nøt å kjenne at noe foregikk i magen min, jeg visste jo ikke helt hva det var, men jeg visste at murringer og stikkinger og alt det der, det var IKKE progesteron eller andre hormoner, det var meg!! Det vil si, det var jo faktisk alle tre som festet seg, men det visste jo ikke vi.

Da vi ringte Danmark for resultat virket legen, ikke Doktor Karsten, overrasket over at jeg ikke hadde skjønt jeg var gravid. (Vi hadde ikke testet, orket ikke en blå en gang til) Innsettingen var en lørdag, vi testet en fredag, fikk resultatet påfølgende mandag - det var jo ikke gått så lang tid? Vi hadde hcg på 240 ca - og i Århus så trodde de ikke at det da var to.

Det var det jo heller ikke, det var tre. Til Blakstad og Dr Karstens store bekymring, men fordi vi oppdaget dette i forbindelse med min eneste blødning i uke syv, og så bare to hjerter slå, så regnet alle med at tredjemann hadde gitt opp. Og slik var det.

Dette ble langt, og det er ikke sikkert du har fått svar på alt. Borealis gikk gjennom et frossenforsøk rett etter oss, og hun brukte hormoner pga PCOS. Vår diagnose er svært dårlig sædkvalitet. (Bra nok til å skape superegg!!!)

Lurer du på mer, vit at en tvillinggravid har ikke mye annet å gjøre enn å sitte her foran PC-en, bare spør!

Skal dere igang nå?

klem fra

[8848]

Heihei!

Ja, nå er det snart bare syv uker igjen til termin, og jeg er riktig så stor!

Jeg snakker gjerne om frossenforsøket vårt, for oss var det nemlig en udelt positiv opplevelse fra begynnelse til slutt:

Vi gikk til kontroller hos Blakstad med hensyn til min naturlige eggløsing. Nå er jeg mer uregelmessig enn jeg liker å tro, så det tok litt tid før det dukket opp en moden eggpose på UL. Da den var nesten "slippeferdig" satte jeg puregonsprøyten, slik at det var en tom men klar livmor som kom til Århus. Utenom puregonen hadde jeg ikke sniffet eller stukket eller noe, helt "normal" og bare de hormoner kroppen selv produserte.

Dessverre er det slik at vi ikke får vite hvordan det har gått med våre fire frosne egg før vi var på Ciconia. Vi orket ikke å ringe og spørre på veien, og de blir tint over natten. Heldigvis hadde alle overlevd, og alle så bra ut, så for første gang gråt jeg litt foran "helsepersonell", nå var spenningen for stor, og rørt sykepleier klemte meg og rørt mann så i taket.

Ingen av de fire eggene hadde fortsatt å dele seg ennå. Når de begynner er ikke godt å si, men de la opp de tre beste og håpet vel at delingen skule fortsette når de var "hjemme hos mor" i verdens mest klare, og minst hormonplagete livmor.

I de påfølgende to ukene var jeg forsiktig. Jeg var sykemeldt i tre dager, og da gjorde jeg nesten ingenting, men gikk så på jobb som vanlig. Men jeg gikk hjem til tidlig/eller "normal" tid, løftet ingenting og sov mye. Ble fort veldig veldig trett faktisk. Og vi ble i Århus den natten. Det har vi ikke gjort før, og jeg tror det var litt viktig det også.

Jeg nøt å kjenne at noe foregikk i magen min, jeg visste jo ikke helt hva det var, men jeg visste at murringer og stikkinger og alt det der, det var IKKE progesteron eller andre hormoner, det var meg!! Det vil si, det var jo faktisk alle tre som festet seg, men det visste jo ikke vi.

Da vi ringte Danmark for resultat virket legen, ikke Doktor Karsten, overrasket over at jeg ikke hadde skjønt jeg var gravid. (Vi hadde ikke testet, orket ikke en blå en gang til) Innsettingen var en lørdag, vi testet en fredag, fikk resultatet påfølgende mandag - det var jo ikke gått så lang tid? Vi hadde hcg på 240 ca - og i Århus så trodde de ikke at det da var to.

Det var det jo heller ikke, det var tre. Til Blakstad og Dr Karstens store bekymring, men fordi vi oppdaget dette i forbindelse med min eneste blødning i uke syv, og så bare to hjerter slå, så regnet alle med at tredjemann hadde gitt opp. Og slik var det.

Dette ble langt, og det er ikke sikkert du har fått svar på alt. Borealis gikk gjennom et frossenforsøk rett etter oss, og hun brukte hormoner pga PCOS. Vår diagnose er svært dårlig sædkvalitet. (Bra nok til å skape superegg!!!)

Lurer du på mer, vit at en tvillinggravid har ikke mye annet å gjøre enn å sitte her foran PC-en, bare spør!

Skal dere igang nå?

klem fra

Tusen takk for langt og informativt innlegg!

Kan godt hende jeg kommer til å mase mer på deg:-) Vi skal antageligvis igang i begynnelsen av juli, dvs. jeg venter mens rundt 10. juni. Er så glad for å slippe medisiner - tror ikke jeg hadde orket på en stund dersom ikke fryseeggene lå der og fristet meg.....

Godt å høre at noen lykkes med dette.

Vi har hatt to ICSI-forsøk til nå og er inne i en liten dump pga det... håper motet og håpet stiger frem mot ny Danmarkstur!

Klem fra