Min brors barn

[Gjest søstervestland]

Min bror har et barn han ikke vil ha kontakt med. Mora er usympatisk, krangler og surmuler. Han orker ikke mer.

Nå har han ny familie. Jeg vil han skal forlange å få ha sin sønn, men han nekter. Jeg har forsøkt å snakke med mora, og hun sier han i så fall får komme på besøk til gutten før han kan ha han alene.

Min bror vil ikke treffe henne, og vil ha gutten levert hjemme hos seg. Mora sier han aldri har vært interessert i sønnen, at han oppfører seg forferdelig mot henne og at han må få bestemme selv.

Hun lyver helt sikkert. Nå har dette pågått siden gutten var et år (95). Hva gjør jeg? Både jeg og mine foreldre har forsøkt å gi henne en oppstrammer, men det preller av.

[dewey]

Er det deres sak å gi henne en oppstrammer?

Dette må faren ordne opp i selv. Jeg finner det veldig rimelig at hun ikke vil levere ungen på døra til en far han ikke kjenner. Det er da helt logisk at hun vil han skal besøke dem og bli kjent først?!

Jeg hadde aldri latt ungen min alene med en han ikke kjente, uansett hvem det var sånn blodsbåndmessig.

[Gjest maria]

Sier meg helt enig med Dewey!!!! Det er faktisk IKKE din sak å legge deg borti noen andres saker. Du ødelegger mere enn du bare aner! Hvis broren din er villig til å gi opp, fortjener han ikke å få ha samvær med sønnen sin. Husk at det er 2 sider av samme sak og jeg tør vedde på at du ikke har hørt på henne. Hvorfor ikke prøve å spille på lag med henne istedet for å stramme henne opp? Du er faktisk tanta og din mor er mormor!

Du ødelegger bare mere ved å oppføre deg på den måten.

[Gjest -Riksklysa]

nok et tragisk eksempel på slektninger som legger seg bort i saker som ikke de har noe med. dette er helt klart en avgjørelse din bror skal ta alene, eller sammen med sin nåværende samboer. søsken og foreldre har ingenting med hans avgjørelser...

[trøtt]

Hvordan kan du si at hun sikkert lyver?Det er nå like stor sannsynlighet for at din bror lyver. Jeg blir bare så sint når jeg ser sånt. Du kunne like godt vært søstra til eksen min. Han har også en familie som trur at det er jeg som ødelegger samværet. Det er jo bare sprøyt, d er han som ikke gidder å ha kontakt så skylder han på meg til alle.

Det er også mulig at han ikke har vært snill mot henne, det vet ikke du. HAn vil selfølgelig si at det er løgn på samme måte som min eks sier det er løgn at slo meg.

Ikke døm henne, og ikke bland deg inn, la de ordne opp selv. Og for å ha sagt det så er det ikke urimelig at ho vil at han skal bli kjent med ungen først.

Det er også en mulighet for at hun lyger og han snakker sant, men jeg syns ikke du er personen til å dømme det.

[terningkast6]

Du skriver at din bror har et barn han ikke vil ha kontakt med, da har han vel gjort et valg?

Du forlanger at han skal ha kontakt med sin sønn, men han nekter. Hans valg igjen.

At barnets mor vil at barnet skal bli kjent med faren før han skal ha han, synes jeg høres veldig rimelig ut.

Hvis din bror ikke har hatt gutten siden gutten var ett år, i 95, vil det si at gutten nå er 8-9 år. Ut fra mitt kjennskap til 8-9 åringer er det ikke bare å avlevere de i døra til en for dem fremmed mann for så å stikke for å skåne din bror fra å se barnets mor. Og hvis han har holdt seg borte fra barnets liv i syv år tror jeg faktisk jeg støtter barnets mor i uttalelsen om at han ikke bryr seg!

Synes det er mye som vitner om at det kan være det er barnets mor som har rett i dette tilfellet. Hvis din bror selv ønsker kontakt med sin sønn må han selvsagt ta seg tid til å bli kjent med denne gutten først. Hva resten av familien måtte mene er vel totalt uinteressant dersom han ikke ønsker kontakt med sin sønn.

Men dere - som tanter, onkler og besteforeldre kan vel rekke ut en hånd og først og fremst forsøke å godta den kvinnen din bror en gang fikk barn med, bli kjent med dem og forsøke å bygge opp et forhold til gutten. Kan hende det vil hjelpe din bror på vei for å selv bli kjent med sønnen sin? Stivsinnethet, stolthet og bitterhet fører vanligvis ikke fram.

Glem ikke at det viktigste her er barnet og hans ve og vel.

[Gjest Martin]

Er det deres sak å gi henne en oppstrammer?

Dette må faren ordne opp i selv. Jeg finner det veldig rimelig at hun ikke vil levere ungen på døra til en far han ikke kjenner. Det er da helt logisk at hun vil han skal besøke dem og bli kjent først?!

Jeg hadde aldri latt ungen min alene med en han ikke kjente, uansett hvem det var sånn blodsbåndmessig.

Enig i mye av det som skrives her, men det er et faktum at svært mange mødre bevisst saboterer og ødelegger for samvær mellom far/barn.

Jeg vet jo ikke om det er slik i dette tilfellet.

Likevel: Det er tafatt av din bror å gi opp - selv om moren er håpløs. Det første han må gjøre er å få til tvungen megling. Det kan han få på PP-kontoret f.eks slik at rammene for samvær kan legges. Og så ta ting derfra.

Det fordrer at han er positiv til samvær først og fremst. Er han ikke det, nytter det jo uansett ikke.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det beste du kan gjøre er å motivere din bror til å engasjere seg. Det er han som må ta saken opp med barnets mor, ikke du eller andre. Du kan foreslå for din bror at barnet besøker deg som tante for å ha kontakt med sin fars familie. Men ikke for å lure moren, det må gjøres gjennom barnets far i full åpenhet.