feigt å gjøre slutt pr brev?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kjæresten min og meg bor på hver vår kant av landet. Nå ser det ut til at jeg ønsker bryte ut av dette forholdet. Er det feigt å gjøre det pr brev?

Årsak til valget er at da får han tenkt seg om, og lest mine tanker i fred og ro. På telefonen vil det bare bli diskusjon.

[Gjest ha telefonen tilgjengelig]

Du bør ihvertfall si du er tilgjengelig på telefon med en gang kjæresten har lest brevet (og være det) uansett når det er.

[Tornerose]

Vel, jeg reiste helt fra England tilbake til Norge for å gjøre det slutt med kjæresten min, fordi jeg selv ble dumpet over telefon og syntes det var så forferdelig at det ville jeg ikke gjøre med noen andre. Så, ja, jeg synes det er feigt å gjøre slutt pr brev. Telefon er iallefall ikke _så_ ille.

[Gjest spander på deg en reise]

Jeg ville ventet til dere traff hverandre neste gang, eller spandert en reise hvis det er lenge til.

[nøffelinøff]

jeg var sammen med en som gjorde nettopp det, og jeg synes det var temmelig patetisk.

jeg sa det til noen få venner som synes det var så latterlig at snart visste maaange flere det, og det ble vel en slags offentlig kollektiv håning ..hahahaha.han ba om unnskyldning etterpå,for å si det sånn.

skal man gjøre det slutt med noen bør man vise såpass respekt at man reiser ned for å gjøre det.

det er jo litt egoistisk å ikke tåle litt diskusjon under et brudd,da..

men det kommer jo litt an på hvor lenge dere har vært sammen ,har dere vært sammen i to uker går det sikkert greit å gjøre det over telefon...

[favn]

Det er feigt.

[Gjest kakel nå]

Gjør det slutt på den måten du får det til på. Jeg snakker av erfaring - og gikk altfor lenge, - nettopp for å ikke være feig. Nå er det nå sånn at ikke alle takler konflikter eller å såre noen face to face. er det ikke da egentlig feigere å fortsette å være sammen?

Lykke til med et velformulert brev.

[petter smart]

Min erfaring er at jenter ikke liker å bli dumpet "live". De ville heller hatt det på SMS (eller brev for de som er litt eldre?). Men så blir de forbannet for at du ikke giddet å si det til dem direkte.

Aldri enkelt dette. Alle er forskjellige.

Men grunnen til at du ønsker å gjøre det med brev er jo for å unngå en diskusjon på tlf (tror den kan bli veldig kort, kanskje litt drittkasting) og da er du jo feig. Tror du bør snakke på tlf og si det er slutt. Men du kan sende et brev først/etterpå der du beskriver hvordan du føler det. For det er kanskje ikke mulig på tlf.

[Gjest alven]

Jeg syns det er feigt, og hadde blitt kjempesåret. Ville tenkt at du ikke brydde deg nok om meg til å ringe engang.

[Gjest malun]

Jeg synes faktisk et velformulert og gjennomtenkt brev er bedre enn en kjapp telefonsamtale.

Det aller beste er selvsagt å gjøre det ansikt til ansikt. Unntak finnes imidlertid. Men ikke gjør det på en måte du selv ville hatt noe imot. Stå for det du gjør.

[mrxx]

Jeg synes det er helt greit, men jeg synes også du skal ringe etter noen dager, så dere kan snakke ut om det. Skriv i brevet at du ringer etter en stund, så dere kan snakke ut.

Jeg tror at uansett hvordan enn blir dumpet så blir det ille. De som har blitt dumpet pr. brev, ville heller ha hatt det på tlf eller direkte samtale eller omvendt.

Så uansett hva du velger vil den andre si at du heller burde velge en annen metode.

Lykke til:-)))

[Gjest såret2]

Det er feigt.

Ble sjøl "vraket" av en mann pr.mail for noen uker siden.Syns dette er utrolig

feigt,og det vitner om liten forståelse for den andre part.Han vil ikke prate på tlf.,og unnskylder seg med "vanskelige" følelser.

Jeg har det utrolig vanskelig pga dette..

da jeg trenger så sårt en "sluttsamtale".

Har noen et godt råd?

[favn]

Ble sjøl "vraket" av en mann pr.mail for noen uker siden.Syns dette er utrolig

feigt,og det vitner om liten forståelse for den andre part.Han vil ikke prate på tlf.,og unnskylder seg med "vanskelige" følelser.

Jeg har det utrolig vanskelig pga dette..

da jeg trenger så sårt en "sluttsamtale".

Har noen et godt råd?

Kanskje du kunne skrive til ham hvordan du opplever dette? Svarer han ikke, er det ikke stort du kan gjøre med det. Men pass på - og dette er viktig - ikke utlever alt for mye, fatt deg i korthet og noenlunde edruelig form. Før eller siden får han status som ubetydelig historie, og da er det ikke hyggelig å tenke på at du har lagt igjen ditt innerste i brevs form el.l.

[Gjest såret2]

Kanskje du kunne skrive til ham hvordan du opplever dette? Svarer han ikke, er det ikke stort du kan gjøre med det. Men pass på - og dette er viktig - ikke utlever alt for mye, fatt deg i korthet og noenlunde edruelig form. Før eller siden får han status som ubetydelig historie, og da er det ikke hyggelig å tenke på at du har lagt igjen ditt innerste i brevs form el.l.

Takk for råd,men har allerede sendt

et par "ryddige" mailer,uten å få svar.

Vet at jeg vil ha store problemer i lang tid fremover pga hans "egomåte" å gjøre det slutt på.Er det dumt av meg å prøve å ringe han?..fortvilet ja!

[favn]

Takk for råd,men har allerede sendt

et par "ryddige" mailer,uten å få svar.

Vet at jeg vil ha store problemer i lang tid fremover pga hans "egomåte" å gjøre det slutt på.Er det dumt av meg å prøve å ringe han?..fortvilet ja!

Ikke ta mer kontakt. Han har gjort det klart at han ikke vil snakke med deg. Jeg er redd du da vil tre fram i et ynkelig lys, mest av alt i egne øyne, noe du nok kommer til å innse litt senere.

Ta ondet ved roten _nå_. Lid deg gjennom det, brått og rått. Det er mye, mye, mye bedre enn seigpining.

Verden er full av hyggelige, fine menn som du kanskje ikke har lyst på akkurat nå... Men tro meg, om en stund ser du dem

[Gjest Mina]

For all del!!! Ikke vær dum!!!!!!!!!! Dette er den verst tenkelige måten å gjøre det slutt på (bortsett fra å bare late som om den andre ikke eksisterer). Jeg snakker av erfaring.

Ikke minst er det feigt! Slike ting kan bare gjøres ansikt til ansikt. Om det absolutt ikke går: si det på telefonen. Om det heller ikke går:gjør det da via brev, men si at du ønsker å treffe ham senere og forklare deg. Det vil uansett ikke gå ordentlig opp for ham hva du har gjort før du sier det ansikt til ansikt.

Men uansett, lykke til!!!

[Gjest Mina]

Ikke ta mer kontakt. Han har gjort det klart at han ikke vil snakke med deg. Jeg er redd du da vil tre fram i et ynkelig lys, mest av alt i egne øyne, noe du nok kommer til å innse litt senere.

Ta ondet ved roten _nå_. Lid deg gjennom det, brått og rått. Det er mye, mye, mye bedre enn seigpining.

Verden er full av hyggelige, fine menn som du kanskje ikke har lyst på akkurat nå... Men tro meg, om en stund ser du dem

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, såret2! Jeg ble dumpet med taushet, og jeg vet at jeg ikke klarer å glemme ham før jeg får vite noen grunn. Det verste er at jeg har mistet min beste venn.