Tror ikke på far

[Gjest Datter]

I vinter så jeg meldinger på mobilen til min far. Det var helt tydelig "kjærlighetsmeldinger" fra en kvinne. Det var vanskelig å tolke dithen at de ikke var alvorlig ment. Jeg vet også hvem det er. Etter en tid fortalte jeg faren min at jeg hadde sett dem, men han bedyret at det bare var tull og at jeg kunne ta det helt med ro. Men likevel er jeg fortsatt mistenksom. Når jeg hører han får meldinger er det alltid en klo rundt hjertet. Jeg er så redd for at han skal flytte fra mamma. Jeg er alltid på vakt når det gjelder det han gjør, slipper ham av og til ikke av syne. Dette begynner å bli slitsomt, jeg har så vanskelig for å glede meg over gode ting som skjer. Av og til lurer jeg på om jeg er sjalu på min mors vegne. Jeg vil så gjerne ønske at mistankene mine er uberettigede...

[petter smart]

Mistankene dine er nok sannsynligvis berettiget. Sånt tuller ikke voksne mennesker med. Men det er jo mulig han bare ønsker litt spenning i hverdagen. Spenning som din mor ikke kan gi han. Det er langt fra noen mld til å være utro. Kanskje det er dette han trenger for å fortsette å være gift med din mor?

Men du bør si til han at hvis han ikke slutter (dvs er helt åpen om hvem han får mld fra) så må du si fra til din mor. Eller at han ska si det.

Men noe bør du gjøre for å redde familien din.

[Vitax]

Hei,

Det er stor sannsynlighet for at dine mistanker er berettiget.

Jeg oppdaget smykke og ring min far hadde fått fra en dame som var god bekjent. Senere kom det frem at de hadde hatt et forhold. Mor beholdt ham, en stund til.

Selv hadde jeg en kjæreste som mottok slike tulle-sms på mobil fra min venninne.

Jeg fikk beskjed om at dette var bare for moro, men senere fant jeg ut at han hadde vært utro.

Min mor og far skal skilles nå. og denne ene episoden er bare en av grunnene.

Heldigvis er det ikke så vanskelig for meg.

Men det var vondt da beskjeden kom. Jeg er 22 år og har egen familie, og ser at de begge har det bedre uten hverandre.

Jeg har aldri sett de være så gode venner som nå.

Vær ved godt mot!

Det kan også være slik at din mor vet om det.

Håper det ordner seg..

klem fra meg

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg vet ikke hvor gammel du er. Men jeg skulle ønske du slapp å bekymre deg for dine foreldres forhold og samliv. Det tilhører de voksne selv.

Men jeg forstår jo din uro etter det du har sett på tlf. For å avlaste deg har jeg et forslsag:

Du kan skrive et lite brev til din far. Der kan du fortelle han at du er redd for at han skal forlate din mor og hva han holder på med, og at dette plager deg mye.

Jeg håper din far forstår at det er galt at du går med slike vonde tanker, og at han gjør noe med saken. Du kan nok ikke hindre din far, og dine foreldre i sine valg, men du håpe at han vil prate med deg og høre på dine vonde tanker.