Den 3. person i en skillsmisse

[dordi]

Jeg har nå i lengre tid hatt et forhold til en gift mann. Han prater nå om å forlate sin kone, men sliter med dette pga barna. Jeg sliter litt også med dette "å ødelegge" en familie, selv om jeg innerst inne vet at dette ikke er tilfelle. De lever nå "proforma" og hadde nok fortsatt med det om det ikke hadde vært for meg. Vi har slitt noe forferdelig begge to i lang tid og er vel blitt litt frynsete. Men etter utallige forsøk greier vi ennå ikke å holde oss borte fra hverandre lang tid av gangen, og han vet egentlig ikke sin arme råd. Men å leve sånn som nå er uholdbart og vil til syvende og sist ødelegge både oss, hans kone og barna. Så han har nå psyket seg opp til å ta ut separasjon.

Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg bør takle dette for jeg er redd at han vil slite med store samvittighetskvaler overfor sine barn. Hvordan kan jeg best hjelpe han gjennom dette?

Jeg føler vel at vi kanskje ikke burde hatt kontakt og at han måtte gå gjennom dette alene, men han sier at han ikke greier det.

Har jo hørt historier tidligere hvor disse samvittighetskvalene har blitt så store at det nye forholdet har sprukket pga det. Jeg tror vel ikke det vil skje oss, men det er vel ingen som har trodd det heller da.

Jeg vet virkelig ikke. Jeg elsker ham over alt og vil så gjerne at det skal gå så smertefritt som mulig for han.

Er det noen som har vært i tilsvarende situasjon som kan fortelle om sine opplevelser? Hva som var riktig og hva som evt. gikk galt?

Takker for svar.

Email: [email protected]

[Gjest Winny]

Jeg bar min mann gjennom en skilsmisse. Det var en usedvanlig dårlig start på et forhold - han hadde skyldfølelse, jeg hadde skyldfølelse. En rasende ekskone og sårede stebarn. Jeg syntes jeg måtte forsvare mitt valg og backet ham opp i ett og alt. Jeg betrodde ikke problemer til noen, for dette var jo "mannen i mitt liv". Det sluttet ikke der - i de ni årene vi var sammen, så bar jeg ham store deler av tiden. Og han var tung.

Jeg vet bare én ting: Du fortjener bedre.

[Zirine]

Du kan vel neppe forvente at det skal gå smertefritt, jeg tror du i større grad må regne med en ganske tøff tid fremover for dere alle.

Han har bestemt seg for å foreta et valg, og det var jo godt at han foretar seg noe. Min mening er at hvis du har lyst å hjelpe han, så skal du støtte han og oppmuntre han til å holde en forsonende linje med sin eks. Du skal oppmuntre han til å svelge kameler selv hvis/om han blir behandlet dårlig når han går (kjefting, straff ol)

Det er ikke usannsynlig at hun som blir igjen både vil være bitter, bli sint og fryktelig lei seg, og det er jo selvfølgelig naturlig. Vi mennesker er ikke alltid rasjonelle når verden rives istykker. Du får gi kjæresten din masse kjærlighet, men husk på at det også er en part til som ikke har det godt. De har en historie og de har barn. Han er den som går, det er han som sørge for å holde hodet kaldt slik at ikke barna lider unødig. Jeg sier ikke at moren ikke klarer det, men husk at dere har forberedt dere på dette- på henne kommer det antagelig som et sjokk.

Hvis du vil hjelpe han, må du kanskje akseptere å komme i "bakgrunnen". Selv om han bryter ut er han fortsatt far til barna og han har ansvaret for dem livet ut. Han skal til mekling, han skal forholde seg til barnehager, skoler, kanskje til gråtende barn som vil at mamma og pappa skal flytte sammen igjen - så minn deg på om at du har han ikke for deg selv. Selv må du innstille deg på å få ansvaret for barn. De skal antagelig være sammen med dere annenhver helg og hver onsdag. Vil du hjelpe han, må du innstille deg på dette.

Jeg sier ikke dette for å gjøre deg deprimert, eller for å gi deg skyldfølelse - bare for å minne deg på om noe som høyst mulig kan skje. Jeg synes du også skal spørre deg selv om følgende: han går fra henne for din skyld ? betyr det at han ikke hadde gått fra henne hvis det ikke hadde vært for deg ?

Varme tanker

[Gjest Postit]

Hei

Les mitt innlegg til mann32 nedenfor..

Jeg råder deg til å trekke deg vekk....å få en mann som kommer rett fra et ekteslapsbrudd er ingen lett ting. Dersom han da må slite med en ekskone slik min kjæreste gjorde er det virkelig ikke verdt det.

Nei - kutt han ut samme hvor vondt det gjør. Det blir bare verre om du ikke gjør det.

Og uansett hvor mye det er han som går - og at han vile gjort det uansett vil du bli den store stygge...tro meg. Det er jo aldri mannens feil og ihvertfall ikke konas feil...så da blir det din.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei dordi!

Har du sett at flere er opptatt av samme sak i dag: hva gjør vi når det gnistrer utenfor ekteskapet?

Jeg tror du selv peker på viktige spørsmål for deg som 3.person i saken.

Det er en stor påkjenning å forlate sin partner og kone gjennom mange års forhold. Det er en følelsemessig nedtur og det er mye praktisk arbeid vedr. hus, økonomi osv. Det må han få tid og rom til, helst uten for mye innblanding av deg. Du vil helt sikkert være til støtte for han. Men hvis det litt blir din separasjon også, kan det bli helt galt. Og det kan bli et dårlig utgangspunkt for et evt. nytt forhold med deg.

Klarer du å ligge på is en stund? Vil du tåle å vente, og la mannen få jobbe med saken slik han, og hans kone kanskje, helst ønsker å gjøre det?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. for en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest Cecilie]

Har sendt deg en mail

[red]

Spør deg selv: vil du være sammen med en mann som ikke har baller nok til å gå ut av et forhold han hater ?

Det med ungene er bare en unskyldning, har de voksne et dårlig forhold, merker barna dette med en gang og er mere destruktivt en noe annet.

Husk og på alle de som sier 'jeg har tenkt å gå fra.. blahblah'. Tull og tøys. Vil du ha denne mannen får du be han ringe deg når hans liv er avklart.

[rare]

Hei !

Det er som å lese min egen historie. Og dessverre, ja samvittighetskvalene ang barna gjorde at forholdet sprakk. Nå er han forlovet med en annen dame, og det ser ut til å gå fint. Det ble på en måte jeg som var den store stygge ulven i bildet, og det blir nok du også. Som jeg har prøvd å svare mann32, hvis du i det hele tatt klarer å la han være, så gjør det! Jeg klarte det ikke, så jeg bebreider deg ikke om du ikke klarer det, men for din egen skyld......