Tør ikke fortelle alt...

[Gjest ~ccc~]

Hei!

Dum som jeg er, så er jeg overhodet ikke ærlig med legen min.

Jeg vet at han er der for å hjelpe meg, men alikevel lurer jeg han til å tro at alt er "helt fint". Grunnen er nok den at jeg vet at noe er galt, og det skremmer meg.

Jeg er en jente på 23 år, har alltid vært i god fysisk og psykisk form, men i fjor sommer/høst begynte jeg å slanke meg. Det gikk glimrende syntes jeg. Jeg spiste sunt og var mye aktiv, men etterhvert så begynte jeg å spise mindre og mindre - og til slutt ble jeg helt oppslukt i kalorier, fett og avføringspiller.

Det resulterte i at jeg endte opp med noe man kanskje kan kalle spiseforstyrrelser.

Jeg mistet menstruasjonen, huden min ble tørr, jeg frøs hele tiden og klarte aldri holde tankene unna hvor mye jeg skulle spise, hva jeg kunne spise og når.

Om noen "rotet" i matvanene mine ved å invitere meg på middag eller ved å spise sammen med meg ble jeg helt utenfor og begynte ofte å gråte.

Jeg kjente jeg rev selvbildet mitt i mange småbiter og glemte alt annet som tidligere betydde noe for meg.

Da julen kom følte jeg det helt forferdelig. Jeg var hjemme hos foreldrene mine og selvfølgelig var hele tiden huset fullt av mat, kaker og godterier. Jeg ble kjempeirritert og sint, spesiellt på moren min som kunne ødelegge den sunne livsstilen min ved å friste meg med alt av det jeg likte best. Hun på sin side var bare verdens snilleste mor.

Jeg begynte å spise kaker og godterier som aldri før, jeg spiste og spiste - helt til jeg ble uvel. Da var det på'n igjen med avføringstabletter - i store doser.

Da nyttårsaften kom sluntret jeg unna en stor fest med masse koselige folk fordi jeg følte meg fet. Jeg følte meg fet, ekkel og mislykket.

Siden jeg i løpet av høsten klarte å slette mitt eget selvbilde gjorde ikke denne julen saken mye bedre. Jeg begynte å spise masse godterier, kaker og kjeks i stedet for sunn mat - eller mat i det hele tatt.

Frokosten min bestod av kjeks, lunchen av godterier, middagen av en liten posjon mat pluss enda en dose godterier. Jeg svulmet opp i alle bauger og kanter, og tennene mine fikk virkelig gjennomgå. Det siste som var igjen av selvfølelsen min forsvant med avføringspillene jeg tok og jeg gikk inn i et mareritt.

Jeg følte meg ekkel og overhodet ikke særlig vel. Vennene mine som hadde vent seg til den "tynne meg" kunne ikke se meg i den tilstanden jeg var i, derfor isolerte jeg meg mer og mer.

Alt gikk i oppløsning og fler og fler ting har ført meg inn i en situasjon jeg aldri kunne sett meg selv i tidligere.

Nå sitter jeg ganske alene. Gråter hver kveld - er redd for alt og for hva fremtiden vil bringe.

Har enda ikke fått igjen menstruasjonen. Spiser ensformig og aldri kjøtt.

Har kjempesug for å spise godterier, i det hele tatt ha noe i munnen.

Føler jeg spiser kaker og snop fordi jeg mangler noe.. noe jeg ikke vet hva er - kanskje selvfølelsen min?

Jeg skal prøve å ta en ærlig prat med legen min, men vet ikke om jeg tør..

Det blir kanskje bra av seg selv?

Hilsen meg.

[catpe]

Du bør ta kontakt med legen din. Men fremfor alt skaffe deg en hobby som får deg til og glemme sånne ting som hva skal jeg spise og hvordan ser jeg ut også videre.

Spis det du normalt gjør og trim deretter, det er den beste slankemetoden som finnes, hvis du synes at du er for tykk og hold deg mest mulig unna godterier.

hva er din idealvekt / høyde?

er du Ca 150 - 170 bør du veie Ca 60 - 70 kilo

[catpe]

Du bør ta kontakt med legen din. Men fremfor alt skaffe deg en hobby som får deg til og glemme sånne ting som hva skal jeg spise og hvordan ser jeg ut også videre.

Spis det du normalt gjør og trim deretter, det er den beste slankemetoden som finnes, hvis du synes at du er for tykk og hold deg mest mulig unna godterier.

hva er din idealvekt / høyde?

er du Ca 150 - 170 bør du veie Ca 60 - 70 kilo

For all del, ikke begynn og spise lite sjelden da du også kan gå opp i vekt grunnet for liten forbrenning.

[Gjest ~ccc~]

Du bør ta kontakt med legen din. Men fremfor alt skaffe deg en hobby som får deg til og glemme sånne ting som hva skal jeg spise og hvordan ser jeg ut også videre.

Spis det du normalt gjør og trim deretter, det er den beste slankemetoden som finnes, hvis du synes at du er for tykk og hold deg mest mulig unna godterier.

hva er din idealvekt / høyde?

er du Ca 150 - 170 bør du veie Ca 60 - 70 kilo

- Og takk for råd.

Jeg har funnet meg en hobby jeg driver litt med, men alikevel tar ikke den tankene mine helt bort fra "matfikseringen" min.

Jeg er egentlig ikke særlig opptatt av å se bra ut eller tynn ut, det er følelsen av metthet som plager meg - følelsen av å ha mat i magen. Det beste jeg vet er å være helt tom i magen. Da føler jeg meg så energisk og frisk, så lett liksom.

Høres vel sånn passe snålt ut, men det er nå sånn det er.

Når det kommer til vekten i forhold til høyden vet jeg ikke om det er noe særlig å oppgi det sånn direkte, men jeg hadde BMI på 16 før juletider - i dag ligger den på 19.

Jeg vet jeg ikke er direkte overvektig, men jeg synes kroppen min føles ekkel.

Det eneste jeg vil er å ha et normalt forhold til mat og kropp.

Jeg har bestemt meg for å skrive et brev til legen min. Føler det er lettere å skrive ned det jeg føler når jeg er alene, for så å gi det til han og la det stå til.

Gruer meg, men jeg tror det er nødvendig.

[Gjest Knut Erik Ånensen, Allmennlege]

- Og takk for råd.

Jeg har funnet meg en hobby jeg driver litt med, men alikevel tar ikke den tankene mine helt bort fra "matfikseringen" min.

Jeg er egentlig ikke særlig opptatt av å se bra ut eller tynn ut, det er følelsen av metthet som plager meg - følelsen av å ha mat i magen. Det beste jeg vet er å være helt tom i magen. Da føler jeg meg så energisk og frisk, så lett liksom.

Høres vel sånn passe snålt ut, men det er nå sånn det er.

Når det kommer til vekten i forhold til høyden vet jeg ikke om det er noe særlig å oppgi det sånn direkte, men jeg hadde BMI på 16 før juletider - i dag ligger den på 19.

Jeg vet jeg ikke er direkte overvektig, men jeg synes kroppen min føles ekkel.

Det eneste jeg vil er å ha et normalt forhold til mat og kropp.

Jeg har bestemt meg for å skrive et brev til legen min. Føler det er lettere å skrive ned det jeg føler når jeg er alene, for så å gi det til han og la det stå til.

Gruer meg, men jeg tror det er nødvendig.

Til ccc ang hei igjen!

Det høres fornuftig ut at du vil skrive til legen din om dette. Ofte er det lettere å formidle slikt på trykk enn å sitte ansikt til ansikt.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen