Elsker, elsker ikke??

[Tyr 81]

Hei!

Jeg så d var flere som hadde skrevet om forelskelsen som går over og alle de tunge tidene/svingningene som hører med i et forhold. Jeg ville egentlig vite om man virkelig være helt i bånn for å ha d bra en stund etterpå? Hvor ofte må man gå gjennom dette og hvor dritt skal d gå i denne perioden?

I over 1 uke nå har jeg nemlig vært helt i bånn, så langt jeg kan komme tror jeg. Samboeren og jeg har vært sammen i 4 år, og jeg har rett og slett vært drittlei av hele han i en lang tid nå. (dager virker som veldig lang tid når det er det eneste jeg tenker på). Jeg irriterer meg over absolutt alt, alt fra måten han går på, prater på, og gjør alle mulige ting. Ingenting er riktig lengre...

Men hvordan kan man vite at dette "bare" er en dårlig periode, eller kanskje forelskelsen som begynner å gå over eller om jeg faktisk begynner å finne ut at han ikke er så "riktig" for meg likevel..?? Siden han er min første kjæreste så synes jeg det er vanskelig å vite, jeg er vel sånn at jeg gjerne skulle hatt et fasit-svar på alt mulig. Jeg har jo hatt mine dårlige perioder før, men jeg synes de kommer litt ofte og de varer så lenge, at jeg begynner å bli usikker... Og jeg har jo alltid vært nysgjerrig på hvordan det ville vært å ha et forhold med en annen, jeg vet jo ikke om d kunne vært bedre eller verre hos andre.. Må man synes at partneren er kjekk og like veldig mye av personligheten for å være sammen? Noe ligger kanskje der også.. Har så mange spørsmål, men jeg tror egentlig ikke det finnes svar på alt mulig.

Jeg er i hvertfall veldig forvirra og usikker for tida, mange tanker som virrer, vanskelig å sette de fast på papiret. og en ting som gjør meg enda mer forvirra er at vi i går hadde en super dag sammen med et vennepar av oss, og jeg var kjempeblid for første gangen på mange dager. samboeren og jeg hadde til og med herlig sex på kvelden, og jeg fikk et lite håp om at alt ville ordne seg likevel. Men i dag så kommer de gamle følelsene tilbake, jeg orker ikke ha han i nærheten, dytter han vekk, og unngår han mest mulig. Og dermed kommer det enda flere usikkerhets-momenter inn. For hvor mye skal sexen telle da? er jeg kanskje sammen med han på grunn av den tryggheten et forhold gir og sexen som er bra bare?? Man kan jo sikkert leve lenge på det. Selv om den tanken skremmer meg. Jeg håper virkelig ikke at jeg er sånn.

Og det hjelper heller ikke å vite hvor sikker han er, alle venninnene mine sier jo at han lever for meg, og ville gjort alt for meg.Og det vet jeg vel egentlig selv også. Hvorfor føler ikke jeg det på samme måten?

kanskje alt hadde ordna seg hvis jeg bare hadde slutta å tenke så fælt?

For de som har orka å lese så langt og har skjønt noe av det jeg har fått pressa ut av meg; er det noen som har opplevd noe lignene og har noen tips å komme med før jeg tenker meg ihjel? Det hadde vært veldig fint i så fall!!!

vennlig hilsen

[Gjest Miletta]

Jeg råder deg i alle fall ikke til å gå fra sambo bare for å prøve å være sammen med noen andre. Da kan du komme til å angre stort, og sannsynligvil vil ikke sambo ha deg tilbake.

Etter å ha vært sammen i fire år kan man ikke regne med å stadig føle seg nyforelsket. Men at du følte det den kvelden bør være et godt tegn på at ikke alle følelsene er borte. Du bør kanskje også ta imot noen av kjærtegnene hans, for hvis ikke blir han enten nedfor eller lei av deg, og da blir det i alle fall ikke noe bedre.

Prøv og gjør noe nytt! Reis på en romantisk ferie, eller hvis dere ikke har råd arranger en romantisk middag eller noe lignende. Ferie er absolutt å anbefale, for da vekkes ofte gamle følelser til live. Gjør de ikke det, bør kanksje en varsellampe ringe.

Hvorfor ikke snakke med samboeren din om hvordan du føler det?

[Gjest jeg er også Tyr 81! :)]

Hei din Tyr!

Jeg har det omtrent helt identisk!

Mitt problem til forsjell fra deg er ikke at jeg er så irretert, men at følelsene mine for han har kjølnet.

Vi har vert i sammen i 5,5 år og han er min første kjærlighet og ordentlige kjæreste.

Jeg har alltid vært i den oppfattningen av at han er min STORE kjærlighet.

Så møter jeg en gutt, som tenner opp alle faklene igjen(!!!)

Jeg aner ikke hva du skal gjøre, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har uansett bestemt meg for å være litt på egenhånd og forhåpentlig vis kjenne att jeg savner kjæresten... Jeg hvet hvertfall hvem jeg savner nå, og det er ikke han...

[Tyr 81]

Hei din Tyr!

Jeg har det omtrent helt identisk!

Mitt problem til forsjell fra deg er ikke at jeg er så irretert, men at følelsene mine for han har kjølnet.

Vi har vert i sammen i 5,5 år og han er min første kjærlighet og ordentlige kjæreste.

Jeg har alltid vært i den oppfattningen av at han er min STORE kjærlighet.

Så møter jeg en gutt, som tenner opp alle faklene igjen(!!!)

Jeg aner ikke hva du skal gjøre, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har uansett bestemt meg for å være litt på egenhånd og forhåpentlig vis kjenne att jeg savner kjæresten... Jeg hvet hvertfall hvem jeg savner nå, og det er ikke han...

Hei Tyr 81!

Hvorfor skal d være så vanskelig, heh? Noe jeg ikke skrev i innlegget var at d har dukket opp en ny i livet mitt også, selv om jeg ikke har latt han "tenne alle faklene igjen", var egentlig redd for at noe sånt skulle skje. Så jeg har dyttet han vekk i håp om at dette forholdet ordner seg. er jo tross alt glad i han..

mener du at du har flytta fra han for å være på egenhånd eller? D hørtes ut som en god ide i så fall, var d jeg også tenkte på en stund. For å se hvor mye jeg savna han. Men vi får se åssen det går!! Er her fortsatt.. Det som er kjipt er at jeg tror at jeg kommer til å bli usikker igjen og igjen.. og jeg er redd for at hvis jeg virkelig blir kjent med en ny gutt så kommer forelskelsen ganske fort, blir jo så lett betatt. Men vil jo egentlig ikke at det skal skje..

Jeg vet heller ikke hva vi skal gjøre, men etter svaret fra Miletta fant jeg ut at d var på tide å skjerpe seg litt, og gjøre noe for å prøve å klare d her. Så vi får se. Lykke til Tyr!

hilsen fra

[Gjest jeg er også Tyr 81]

Hei Tyr 81!

Hvorfor skal d være så vanskelig, heh? Noe jeg ikke skrev i innlegget var at d har dukket opp en ny i livet mitt også, selv om jeg ikke har latt han "tenne alle faklene igjen", var egentlig redd for at noe sånt skulle skje. Så jeg har dyttet han vekk i håp om at dette forholdet ordner seg. er jo tross alt glad i han..

mener du at du har flytta fra han for å være på egenhånd eller? D hørtes ut som en god ide i så fall, var d jeg også tenkte på en stund. For å se hvor mye jeg savna han. Men vi får se åssen det går!! Er her fortsatt.. Det som er kjipt er at jeg tror at jeg kommer til å bli usikker igjen og igjen.. og jeg er redd for at hvis jeg virkelig blir kjent med en ny gutt så kommer forelskelsen ganske fort, blir jo så lett betatt. Men vil jo egentlig ikke at det skal skje..

Jeg vet heller ikke hva vi skal gjøre, men etter svaret fra Miletta fant jeg ut at d var på tide å skjerpe seg litt, og gjøre noe for å prøve å klare d her. Så vi får se. Lykke til Tyr!

hilsen fra

Hei igjen!

Ja nå har vi snakket masse sammen, og han har fått en stor oppvåkning, der han forstod alt han hadde gjort galt og alt han virkelig burde skjerpe.

Jeg har også funnet ut at dette er verdt en ordentlig sjanse til!

Og det som vi skal gjøre, har faktisk begynt i dag; er... vi skal bo hver for oss og ha mye tid for oss selv. I tilegg skal vi gjøre koselige ting sammen, i steden for å komme slitne hjem fra jobb å se på oppvasken...

I dag så har han invitert meg hjem på middag klokken 5, så vi har liksom begynt på nytt igjen.

Og han har fått oppgaven med å sjarmere meg igjen

Min situasjon ang. den andre gutten og følelsene om å være usikker er veldig like som dine, så dette skal jeg bruke laaang tid på, ikke noe JA skal komme ut av min munn før jeg mener det med hver eneste celle i kroppen. Nå skal vi finne ut av det!

Men vær ærlig med kjæresten din!

Han andre gutten driter jeg i, og nestegang jeg møter han og sommerfuglene dukker opp igjen, skal jeg ta frem hagla og drepe alle sammen!

Jeg gidder ikke det opplegget mer!

Lykketil!