Snipp, snapp, snute............

[Gjest Krepsen30]

Heisan alle sammen!

Nå er det ganske nøyaktig 12 timer siden dette prøverørsforsøket var over for min del. Har fått en kjempereaksjon nå og ligger våken med menssmerter og gråter jevnt. Jeg synes dette er vanskelig å svelge, og vanskelig å akseptere. Jeg MÅ ser for meg en fremtid uten egne barn, jeg MÅ se for meg mange år alene uten ansvar for barn, jeg MÅ akseptere at jeg er den eneste av 4 søsken som ikke får egne barn, at jeg er den eneste i venneflokken min som IKKE får barn. Åhhhhh, dette er vanskelig!

Det har gått greit på dagen idag, det var liksom bare en konstatering at dette ikke gikk veien vår, men nå altså - på mørkeste natta ligger jeg her med smertene. Mannen min har funnet frem data'n til meg, og selv ser han litt på tv akkurat nå - og stakkar han vet ikke det beste han kan gjøre for meg.

Jeg kommer til å ta sommeren med meg og "hygge" meg, i den forstand det er mulig. (Ser ikke akkurat lysningen nå). Og så prøver vi fryse eggene til høsten igjen. Har jo liten tro på at fryse eggene vil samarbeide siden alle 3 "døde" mens vi var på vei til Sverige sist gang. Det er på mange måter nesten bedre å avslutte nå, når jeg kjenner det på kroppen, når jeg har brukt medisiner i laaaaaang tid (3 måneder i dag) og så funker det ikke. Det fryktes værre å få en telefonoppringning igjen på svenskegrensa og dermed få konstatert at ALT håp er ute for vår del. For uansett hvilken smerte jeg nå føler, så er vi fast bestemt på å kutte ut forsøkene etter kommende frysforsøk.

Jeg synes det er hardt å akseptere og jeg har det fryktelig vanskelig med meg selv. Tiden er det eneste som hjelper, for nå må jeg snakke med alle som "synes synd på meg" og pleie de samtidig som jeg må pleie meg selv. Nei, folkens - dette ble nok langt, og fullt av frustrasjon og egentlig er det akkurat slik jeg føler det nå - på nattestid, en fredag helt i begynnelsen av juni 2002.

Og en ting til, så tenker jeg: Det er kanskje bra at jeg ikke får barn, med så mye terrorisme, krig, vold, elendighet. Se på den stakkars damen i Drammen som har mistet barnet sitt, se på den smerten folk opplever som mister barnene sine, tenk på så mange barn som "svikter" foreldrene sine, det er sikkert en mening med at jeg ikke får barn, for noen av de "høyere makter" vil beskytte meg fra å oppleve noe som er vondere i fremtiden. Er det lov å tenke slik i en sådan stund.

Over og ut, eventyret er slutt for min del. Ønsker dere andre lykke til videre. Håper mange av dere lykkes, for smerten med å mislykkes føles ulevelig akkurat nå.

Klem fra et gråtende kinn sendes herved!

[@skepott@]

Kan ikke noe annet enn å holde rundt deg og gråte med deg *hulk* Det var utrolg trist. Jeg har for min del nettopp begynt denne kampen, men det er ikke lett å holde motet oppe når en hører hvor vondt tilbakeslaget er. Kjenner ikke smerten din , men jeg tenker på deg likevel.

Klem fra

[synne72]

Huff Krepsen30

Dette var ulidelig trist. Har fulgt med fra sidelinjen de siste par månedene, og håpet virkelig at det skulle gå din vei etter alt det du har vært igjennom.

Får virkelig håpe at det går bra med fryseforsøket til høsten. Det fortjener dere!!

Stor trøsteklem fra

[avn]

Nei, nei nei

Krepsen30 dette var trist , sender deg en STOR trøsteklem. Det er 14 dager siden jeg selv sa snipp. snapp så jeg vet nøyaktig hvordan du har det..

Ta godt vare på hverandre !!

[Gjest det er håp!]

Kjære, kjære deg... Føler så med deg! Ta dere tid til å sørge og å få mesterparten av smerten ut av kroppen.

Jeg vil bare fortelle deg en liten solskinnshistorie:

Vi har vært i gjennom mye av det samme som dere. Prøverørsforsøk som mislyktes og mislyktes... Bunnløs fortvilelse. Venner og familie som får barn på alle kanter. Men, så satte vi igang adopsjonsprosessen, og det har vært en velsignelse. Nå venter vi på å hente vårt første barn - verdens nydelligste!!!! Morsføelsen er der, enda jeg ikke har møtt h*n enda, bare sette h*n på bilder og lest om h*n i rapporter. Det er kanskje ikke dette du vil høre nå (sånn var jeg også), men jeg vil bare si at man kan bli lykkelig uten egenfødte barn, og at man ikke må leve livet barnløst om man ikke vil!

Ønsker dere alt det beste! Lykke til med fryseforsøket! Hvis det imidlertid skulle mislykkes, så kan dere jo tenke litt på dette... Adopsjon er en modningsprosess, så det er mulig det virker helt fjernt for dere nå. Men, ha det gjerne litt i bakhodet nå i denne vanskelige tiden....

Trøsteklem,.

[Terten]

Kjære deg,

Det var veldig trist å høre. Jeg håper du tar deg tid til å sørge litt, for det trenger du. Skuffelsen etter våre to mislykkede forsøk har vært veldig stor, og når det er over for nest siste eller siste gang, blir jo alt så endelig.... Det er fryktelig vanskelig å akseptere. For meg har det vært en lang prosess å jobbe med å prøve å slippe følelsen av at det må være noe galt med meg, dette er min skyld osv., og å prøve å akseptere situasjonen og tenke på den som noe natur- eller skjebnebestemt. På en måte synes jeg det er mer smertefullt, men også befriende.

Jeg har ikke helt fått med meg hva din historie er mhp antall forsøk etc., men jeg har inntrykk av at du har holdt på en stund. Som du kanskje har sett av mine andre innlegg, er min holdning at det er viktig for en del av oss å kunne sette strek et sted også.

Jeg tester på mandag. Går det ikke nå, prøver vi én gang til før vi gir oss.

Jeg synes det hadde vært fint om dette forumet også kunne brukes til å diskutere tanker rundt adopsjon og å leve uten barn. Kanskje du vil ta initiativ til det når du har kommet deg litt?

Ta vare på deg selv og mannen din!

[Gjest juli1]

Kjære Krepsen, dette var utrolig leit å lese. Hadde virkelig vært din tur til å lykkes nå. Vet så godt hvordan du tenker, vi knytter alle våre håp og drømmer til dette ene forsøket, som er så belastende både fysisk og psykisk. Det er det tøffeste jeg noen gang har vært gjennom, og jeg regner med jeg ikke er alene. Etter spontanaborten jeg hadde i februar følte jeg også på de tankene du har nå, om en fremtid uten egne barn. Evig ufrivillig barnløs, som de eneste i vår vennekrets! Det er en sår og vond tanke, og det føles så utrolig urettferdig. Skjønner veldig godt at det er vanskelig å se forbi alt det vonde akkurat nå.

Men jeg ble overrasket over hvor fort vi faktisk kom over sorgen og skuffelsen. Plutselig begynte vi å se fremover igjen. Noen trenger litt flere forsøk enn andre, en spontanabort behøver ikke bety at alt håp er ute, vi følte med ett at vi hadde mange sjanser igjen!! Optimismen kom tilbake.

Jeg håper at du og din mann om noen dager, eller kanskje uker, også ser fremover. Det er viktig å sørge over at det ikke gikk denne gangen. Men det er ikke over med dette, med mindre dere ønsker det slik!! Ikke gi opp!!! Det er mange som lykkes med fryseegg, det har vi sett nok av eksempler på i det siste!

Ønsker dere all mulig lykke til videre.

Stor trøsteklem fra

[Gjest Dipsey]

Kjære søte lille du...

selvsagt er det lett for meg å si at du må heve hodet!! Tenk positivt!! Du trenger ikke måtte ha et liv uten barn... Det finnes jo alternativer som f.eks adopsjoner, fosterforeldre etc.

Håper at du føler deg bedre nå når du leser innlegget ditt igjen!? Hvis du må mere, så gjør det!!

Ei venninne av meg måtte 6 ganger til sverige..................6. gangen klafftet det!! Så bruk sommeren til å kose deg med!!

kos

[maxima]

Kjære Krepsen30!

Dette var veldig trist å høre!

Mange varme klemmer fra

[Trollmor]

Kjære kjære krepsevennen min,

Jeg ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt! Var overbevist om at det var din tur denne gangen! Vet så altfor godt hvordan du har det nå ( Allikevel vet jeg ikke hva jeg skal si....finner liksom ikke ord! Det er rett og slett bare vondt vondt vondt!!! Som noen andre sa her, er det bare èn ting som hjelper, og det er tid. Tiden leger absolutt ikke alle sår, men de blekner litt etter en stund.

Håper du er "fit for fight" igjen om en stund. Selv om alt ser beksvart ut nå!

Stor trøsteklem fra

[Gjest bentis]

Stakkars, stakkars deg!

Dette var vondt å lese, fikk frysninger jeg.

Det er godt du har en snill og omtenksom mann.... og at han har deg.

Håper det snart lysner, det må jo være på det verste akkurat nå.

Trøsteklem

[becca72]

Kjære Krepsen30

Jeg har akkurat lest innlegget ditt høyt for samboer, og tårene mine renner... Huff, jeg fikk vondt i hjertet mitt når jeg leste om smerten din. Dette er tøfft! Beintøfft!!! Skulle så gjerne hjelpet deg å få smerten bort.... Men det kan jeg jo ikke. Jeg kan bare si at jeg er her for deg. Og jeg tenker på deg. Begynner jo å "kjenne" deg nå etter en stund her inne ;-)

Gråt ut! Og prat med mannen din, han har det jo vondt han også... Ta godt vare på hverandre i dagene fremover. Selv om det ikke føles sånn nå, så går det faktisk bedre etterhvert. Du må bare ta tiden til hjelp.

Jeg håper du snart kan heve hodet igjen, og klarer å se fremover mot dine fryseegg. Og at du får tilbake håpet...

*Det ordner seg for snille piker* :-)

Vist du har lyst kan du gjerne maile meg? Jeg er flink til å lytte ;-) Adressen min er:

[email protected]

Sender deg mange tanker, og en STOR trøsteklem!!!

[Margreth]

Kjære Krepsen.

Dette var uendelig trist lesing, veldig trist. Jeg hadde håpet at det skulle gå bra for deg etter allt strevet du har hatt. Ord blir fattige.

Det er sikkert lurt å ta en pause nå i sommer og prøve fryseeggene etterpå. Jeg satser allt på at det går bra. Det er jo flere eksempler på det her inne. Dere må ikke gi dere riktig enda Krepsen! Ta i alle fall en tenkepause først!

Stor trøsteklem fra

[blått]

Kjære krepsen30!

Ønsker av hele mitt hjerte at ingen slapp å oppleve det du går igjennom. Jeg kjenner smerten og frykten så alt for godt.

Håper inderlig at dere har mennesker rundt dere som kan hjelpe dere i sorgen!

[sv67]

Kjære søte lille du...

selvsagt er det lett for meg å si at du må heve hodet!! Tenk positivt!! Du trenger ikke måtte ha et liv uten barn... Det finnes jo alternativer som f.eks adopsjoner, fosterforeldre etc.

Håper at du føler deg bedre nå når du leser innlegget ditt igjen!? Hvis du må mere, så gjør det!!

Ei venninne av meg måtte 6 ganger til sverige..................6. gangen klafftet det!! Så bruk sommeren til å kose deg med!!

kos

Kjære krepsen30 !

Trøstens ord finns ikke i denne stund, det finns ikke ord som rekker til.

Men du skal vite at jeg tenker på dere og håper at ni tilsammen kan hjelpe hverandre og bearbeide denne sorgen.

La det ta sin tid.

Det kommer sikkert at gå opp og ned en periode, men etterhvert begynner nok ting at føles litt bedre/lettere.

Stor trøstklem fra en som er lei meg på deres veiner

[pus]

Kjære kjære Krepsen30:-)

Er du 30 år?? (som nicket ditt antyder)? Tenk deg, du har over 10 år på å få egne barn. Det er dere selv som setter grensen når det er nok. At dere setter den grensen nå betyr IKKE at det ikke er mer håp eller at dere aldri skal få det til. Det betyr bare at dere nå trenger en bitteliten pause. Det er helt utrolig hva mennesker tåler og klarer å komme seg gjennom, dersom dere ønsker så kan dere fortsette å prøve, rett og slett prøve helt til det går - det jeg har jeg og min sambo bestemt oss for, vi gir oss IKKE, for vi vet at det er mulig og at det finnes håp, det er bare et spørsmål om tid.

Tid er også en viktig nøkkel for dere nå krepsen, gi dere selv tid, gi det vonde tid, gi kroppen tid til å samle styrke til enten å fortsette ... eller faktisk finne ut at livet slik det er slettes ikke er så galt eller håpløst.

Det er så mange muligheter, livet i seg selv er en mulighet - benytt den, bruk den for det den er verdt og finn tilbake til deg selv og dine gleder slik du alltid har vært før barnløsheten tok deg. Ikke la den ta kontroll over livet ditt., ta den kontrollen selv!!!!

Den dagen du blir gravid så skal jeg love deg, virkelig love deg at du vil tenke at alt du har vært igjennom virkelig var verdt det. Alt du har vært gjennom denne runden må ha tatt på noe enormt, men som sagt - du kommer deg gjennom dette, det vet du selv også - innerst inne, ......

Jeg har stor tro på deg og dere en dag skal bli foreldre til deres egne barn, ikke undervurder den troen selv heller, en dag er det deres tur !!!

OK???

Håper du kan fortelle oss hvordan du har det, tenker på dere !

Stor trøsteklem og litt oppmuntring !! Sender også min tro over til dere, ta den i mot !!!

fra

[yogi]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive jeg Krepsen. Selvfølgelig er det godt å vite at dette er en ikke helt alene om. At andre har opplevd det samme før og vet hva du skriver om, men det gir deg jo ikke barn for det. Følelsen av allikevel være helt alene om den situasjonen, er antakelig høyst tilstede. Slik har i hvert fall jeg følt det.

Så hva gjør du nå da? Du som meg skal ha et frysforsøk til høsten, men du som meg har også hatt negative erfaringer med det. Jeg ser heller ikke så lyst på det, og det er noe vi gjennomfører bare for å bli ferdig med det. Jeg tror ikke at de greier opptiningen. Hvis de gjør det blir jeg i hvert fall ikke gravid, og hvis jeg skulle bli det, så ender det nok med abort igjen. Som du ser så har jeg flott innstilling ikke sant? )

Er adopsjon et alternativ for dere? Jeg spør litt direkte, men håper at du tilgir meg. Noen blir veldig hårsåre når ordet adopsjon kommer opp. Gjelder det deg også? Adopsjon er ingen annenrangs måte å få barn på. Det er en fullverdig måte, men jeg tror at mange må ha en lengre modningsprosess før de starter med saksbehandlingen. Og det er bra. Man skal være klar for at adopsjon er det man vil. Jeg håper at det er noe dere vurderer, og jeg kan bare anbefale å gå inn på forum for adopsjon og sniklese. Jeg gjør det veldig ofte, og gleden når et par får et barn tildelt, smitter fælt over på meg. Akkurat denne uka kommer det forhåpentligvis flere tildelinger fra Kina. Hvis du orker, gå inn å les. Legg spesielt merke til Meliz. Hun var en av storbrukerene her på dette forumet for noen år siden, men etter mislykkede forsøk, sitter hun nå på pinebenken og venter glad på å bli mamma. Antakelig denne uka. Det blir stort.

Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til på den vanskelige veien mot å få et barn. Jeg håper at de nedfrosne er det som skal til, men hvis ikke, håper jeg at du følger etter meg inn på adopsjonsforum.

Stor klem fra

[Venus]

Kjære, kjære Krepsen!!!!!

Masse trøsteklemmer sender jeg deg, Krepsen! Kanskje det ble for tøft for kroppen din, den behandlingen den har fått disse 3 månedene? Kanskje fryseeggene trives bedre hos deg når du er hormonfri? (For de overlever opptiningen, selvfølgelig!)

Håper vi snart hører fra fighteren Krepsen igjen, du er da slettes ikke typen til å gi opp, bare dere får litt tid til å legge dette bak dere!

Gråt og sørg dere ferdig, istedet for å bære dette inni dere! Det finnes faktisk lys i den mørke tunnellen, og dere har maaange sjanser igjen!

Stooor trøsteklem fra

[ich]

Så inderlig trist - jeg føler så veldig med deg og mannen.

Mine varmeste klemmer og tanker