Han har ringt...

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Hei alle som har lest innlettet mitt under (Han vil plutselig ikke vite av meg)!

Nå har "Johan" ringt meg. Han var sånn passe full, men helt ok å snakke med. Han sa han håpte jeg har det bra og at han skjønte hvis jeg var sint. Han sa han kunne ringe meg senere (edru) for å forklare, men så datt det ut av meg at jeg skulle dit han bor i dag, og da ville han treffe meg... Jeg lovte å ringe i dag!

Huff&huff! Hva gjør jeg nå da? Bør jeg møte ham?

[molli]

Hei !

Jeg har lest den andre tråden din, og jeg må si en ting: IKKE ring eller møt ham! Det vil aldri i livet føre noe godt med seg. Gjør deg så sterk du bare kan, og overvinn lysten til å ringe. Møt ham heller ikke om han skulle ringe deg. Det er sannsynligvis det klokeste du kan komme til å gjøre, er å la være !

Den fyren høres ikke god ut, og han har usedvanlig liten omtanke for andres (dine) følelser, til tross for at han vet hva du føler for ham.

Det høres ut som en klisjè, men faktum er at tiden leger alle sår. Etterhvert blir det lettere, og til slutt vil du knapt forstå hva du engang så i fyren. Du vil antageligvis ha stunder der du tenker at "dette vil ALDRI gå over, jeg vil sørge resten av mitt liv!". Men husk da, i slike stunder, at for hver eneste dag som går, så har du lagt ennå en dag bak deg og kommet ennå en dag nærmere "helbredelse".

Og tro meg, slik har jeg hatt det også da jeg var yngre. Da jeg også var 18, gjorde min kjæreste Ole det slutt etter ett år sammen. Jeg trodde ALDRI det skulle gå over og sverget at jeg aldri noensinne ville bli like forelsket igjen. Det var umulig, følte jeg. *he-he* Bare tull, så klart ! Jeg har vært forelsket mange, mange ganger etter det. Nå er jeg 35.

Og tenk at du skal til utlandet et helt år og jobbe ! DET er noe mange misunner deg. Noe så spennende ! Det siste du trenger da, er et lik i lasten å dra på. Legg igjen alt skrot hjemme, og reis med åpent sinn og åpent hjerte. Skal vedde på at du forelsker deg i løpet av det året..! :-) Og det er noe å se frem til vel ? :-)

Så jeg råder deg til å la være å ringe 37-åringen. Absolutt. Selv om du lovte det, er det ingen grunn til å holde et løfte til en slik løftebryter. Han har selv visst hvilken holdning han har til løfter og avtaler ! Så det behøver du ikke å tenke på.

La han få smake sin egen medisin, og drit i å ringe eller møte han !

Lykke til i utlandet !! Og det mener jeg ! :-)

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Hei !

Jeg har lest den andre tråden din, og jeg må si en ting: IKKE ring eller møt ham! Det vil aldri i livet føre noe godt med seg. Gjør deg så sterk du bare kan, og overvinn lysten til å ringe. Møt ham heller ikke om han skulle ringe deg. Det er sannsynligvis det klokeste du kan komme til å gjøre, er å la være !

Den fyren høres ikke god ut, og han har usedvanlig liten omtanke for andres (dine) følelser, til tross for at han vet hva du føler for ham.

Det høres ut som en klisjè, men faktum er at tiden leger alle sår. Etterhvert blir det lettere, og til slutt vil du knapt forstå hva du engang så i fyren. Du vil antageligvis ha stunder der du tenker at "dette vil ALDRI gå over, jeg vil sørge resten av mitt liv!". Men husk da, i slike stunder, at for hver eneste dag som går, så har du lagt ennå en dag bak deg og kommet ennå en dag nærmere "helbredelse".

Og tro meg, slik har jeg hatt det også da jeg var yngre. Da jeg også var 18, gjorde min kjæreste Ole det slutt etter ett år sammen. Jeg trodde ALDRI det skulle gå over og sverget at jeg aldri noensinne ville bli like forelsket igjen. Det var umulig, følte jeg. *he-he* Bare tull, så klart ! Jeg har vært forelsket mange, mange ganger etter det. Nå er jeg 35.

Og tenk at du skal til utlandet et helt år og jobbe ! DET er noe mange misunner deg. Noe så spennende ! Det siste du trenger da, er et lik i lasten å dra på. Legg igjen alt skrot hjemme, og reis med åpent sinn og åpent hjerte. Skal vedde på at du forelsker deg i løpet av det året..! :-) Og det er noe å se frem til vel ? :-)

Så jeg råder deg til å la være å ringe 37-åringen. Absolutt. Selv om du lovte det, er det ingen grunn til å holde et løfte til en slik løftebryter. Han har selv visst hvilken holdning han har til løfter og avtaler ! Så det behøver du ikke å tenke på.

La han få smake sin egen medisin, og drit i å ringe eller møte han !

Lykke til i utlandet !! Og det mener jeg ! :-)

Men jeg tror han blir lettere å komme over hvis han forklarer hvorfor han gjorde som han gjorde....

Jeg kan forresten ikke forelske meg i løpet av dette året.. skal ut på skoleskip og kjæresteri er strengt forbudt...

Jeg tror "Johan" kan komme til å komme etter meg...

[Gjest Magna]

Men jeg tror han blir lettere å komme over hvis han forklarer hvorfor han gjorde som han gjorde....

Jeg kan forresten ikke forelske meg i løpet av dette året.. skal ut på skoleskip og kjæresteri er strengt forbudt...

Jeg tror "Johan" kan komme til å komme etter meg...

Jeg skulle ønske du hadde vært for stolt til møte han på disse premissene.

Hvor er stoltheten din blitt av?

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Jeg skulle ønske du hadde vært for stolt til møte han på disse premissene.

Hvor er stoltheten din blitt av?

Jeg møtte han ikke, så hahaha........ nå kan han ha det så godt...

Jeg var på vei hjem til han, stod utenfor da jeg støtte på en nabo av han som kunne fortelle litt av hvert.... ble til slutt enig med meg selv om at jeg ikke ville møte "Johan" igjen. Naboen ba meg på middag, veldig hyggelig, og resten av kvelden der brukte jeg sammen med gamle venner fra jobben.... (som også var enige i at "Johan" er en stor drittsekk.)

[Gjest Shallow_Hal]

Jeg møtte han ikke, så hahaha........ nå kan han ha det så godt...

Jeg var på vei hjem til han, stod utenfor da jeg støtte på en nabo av han som kunne fortelle litt av hvert.... ble til slutt enig med meg selv om at jeg ikke ville møte "Johan" igjen. Naboen ba meg på middag, veldig hyggelig, og resten av kvelden der brukte jeg sammen med gamle venner fra jobben.... (som også var enige i at "Johan" er en stor drittsekk.)

Da virker det som om det løste seg til det beste.

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Da virker det som om det løste seg til det beste.

Det gjorde det ikke! Dette er (unnskyld uttrykket) forjævli. Jeg er skikkelig dårlig (mener det). Jeg er kvalm og har bare lyst til å kaste opp, og har knapt klart å stå på bena i hele dag.

Jeg vet at alle mener jeg gjorde det lureste, men jeg vet med meg selv at jeg ALDRI kan komme over ham før han gir meg en forklaring. Og det hadde vært utrolig deilig å kjefte på ham.

[kie]

Det gjorde det ikke! Dette er (unnskyld uttrykket) forjævli. Jeg er skikkelig dårlig (mener det). Jeg er kvalm og har bare lyst til å kaste opp, og har knapt klart å stå på bena i hele dag.

Jeg vet at alle mener jeg gjorde det lureste, men jeg vet med meg selv at jeg ALDRI kan komme over ham før han gir meg en forklaring. Og det hadde vært utrolig deilig å kjefte på ham.

Vet du, det er mulig å komme over ham selv om du ikke får forklaring og anledning til å kjefte.

Det klarte i allefall jeg, dengang kjæresten min som jeg jobbet sammen med sto og snakket med en dame jeg ikke hadde sett før. Jeg gikk bort og fikk følgende melding:

"kie, møt min kone"

Og den drittsekken hadde tatt med seg datteren sin på 10 mnd fra "et avsluttet forhold" flere ganger for å være sammen med meg..

Kanskje kan tausheten din og fraværet ditt fortelle ham mer enn noe annet?

Men jeg skjønner trangen du føler for å få en forklaring og få sagt din mening. I mitt tilfelle var det egentlig et skalkeskjul for trangen til enda et møte med ham og håpet om en "happy ending" tross alt, og jeg er glad for at jeg ikke fikk sjansen.

[Gjest Shallow_Hal]

Det gjorde det ikke! Dette er (unnskyld uttrykket) forjævli. Jeg er skikkelig dårlig (mener det). Jeg er kvalm og har bare lyst til å kaste opp, og har knapt klart å stå på bena i hele dag.

Jeg vet at alle mener jeg gjorde det lureste, men jeg vet med meg selv at jeg ALDRI kan komme over ham før han gir meg en forklaring. Og det hadde vært utrolig deilig å kjefte på ham.

Vondt skal med vondt fordrives, som de sier...

Og om en stund vil nok du også se det samme. Problemet akkurat nå er at det er for mye følelser for deg akkurat nå.

Men, gi det litt tid, og du vil faktisk se at du tok feil. Det vil gå over... Og det var til det beste...

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Vondt skal med vondt fordrives, som de sier...

Og om en stund vil nok du også se det samme. Problemet akkurat nå er at det er for mye følelser for deg akkurat nå.

Men, gi det litt tid, og du vil faktisk se at du tok feil. Det vil gå over... Og det var til det beste...

Jeg har hørt om folk som går i årevis og tenker på "han/hun de aldri fikk".

En venninne av meg har vært sammen med kjæresten sin i over ett år nå, men fortsatt går hun og tenker på eksen hele tiden.

En vet aldri hva som skjer sier nå jeg....

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Vet du, det er mulig å komme over ham selv om du ikke får forklaring og anledning til å kjefte.

Det klarte i allefall jeg, dengang kjæresten min som jeg jobbet sammen med sto og snakket med en dame jeg ikke hadde sett før. Jeg gikk bort og fikk følgende melding:

"kie, møt min kone"

Og den drittsekken hadde tatt med seg datteren sin på 10 mnd fra "et avsluttet forhold" flere ganger for å være sammen med meg..

Kanskje kan tausheten din og fraværet ditt fortelle ham mer enn noe annet?

Men jeg skjønner trangen du føler for å få en forklaring og få sagt din mening. I mitt tilfelle var det egentlig et skalkeskjul for trangen til enda et møte med ham og håpet om en "happy ending" tross alt, og jeg er glad for at jeg ikke fikk sjansen.

ja, jeg skal innrømme at jeg fortsatt håper på en happy ending.

Han lyver, bryter avtaler og holder aldri det han lover. Jeg er fullstendig klar over at han ikke eier respekt for meg og driter langt i hva jeg føler. Men jeg bare går og tenker på så snill han var før, og hvor lykkelig jeg alltid var sammen med ham, hvor glad han fikk meg til å føle meg.

Nå føler jeg meg bare forsmådd, sviktet og forlatt, men jeg er stadig like forelsket i ham, og kommer ikke til å slutte og håpe på at han skal komme tilbake til meg før han sier klart fra til meg: "Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre!" Hardt og brutalt.

Hvorfor kan han ikke bare si det? Når jeg har bedt om det så utrolig mange ganger? Hvorfor fikk han meg til å la være å kjefte da jeg ringte? Hvorfor sa han at han håpet jeg hadde det bra og at jeg måtte kose meg og ha det fint? Hvorfor sa han at han skyldte meg en forklaring? Hvorfor sa han ikke bare hvor inderlig han hater meg?

Han er den eneste som noen gang har klart å trøste meg når jeg har vært så lei meg som jeg er nå... Han var den eneste jeg stolte på her i livet, og nå har han tatt fra meg det siste jeg hadde igjen i livet av selvrespekt. Han har tatt fra meg den eneste følelsen av at noen brydde seg om meg.

Jeg angrer så sinnsykt på at jeg ikke møtte ham. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Det var den siste sjansen jeg hadde til å få litt orden på livet mitt igjen, den siste sjansen til å få en forklaring.

Nå har jeg bare lyst til å grave meg ned.

[kie]

ja, jeg skal innrømme at jeg fortsatt håper på en happy ending.

Han lyver, bryter avtaler og holder aldri det han lover. Jeg er fullstendig klar over at han ikke eier respekt for meg og driter langt i hva jeg føler. Men jeg bare går og tenker på så snill han var før, og hvor lykkelig jeg alltid var sammen med ham, hvor glad han fikk meg til å føle meg.

Nå føler jeg meg bare forsmådd, sviktet og forlatt, men jeg er stadig like forelsket i ham, og kommer ikke til å slutte og håpe på at han skal komme tilbake til meg før han sier klart fra til meg: "Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre!" Hardt og brutalt.

Hvorfor kan han ikke bare si det? Når jeg har bedt om det så utrolig mange ganger? Hvorfor fikk han meg til å la være å kjefte da jeg ringte? Hvorfor sa han at han håpet jeg hadde det bra og at jeg måtte kose meg og ha det fint? Hvorfor sa han at han skyldte meg en forklaring? Hvorfor sa han ikke bare hvor inderlig han hater meg?

Han er den eneste som noen gang har klart å trøste meg når jeg har vært så lei meg som jeg er nå... Han var den eneste jeg stolte på her i livet, og nå har han tatt fra meg det siste jeg hadde igjen i livet av selvrespekt. Han har tatt fra meg den eneste følelsen av at noen brydde seg om meg.

Jeg angrer så sinnsykt på at jeg ikke møtte ham. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Det var den siste sjansen jeg hadde til å få litt orden på livet mitt igjen, den siste sjansen til å få en forklaring.

Nå har jeg bare lyst til å grave meg ned.

Kjenner meg veldig igjen, dessverre.

Nå skulle jeg ønske at jeg ikke hadde tviholdt på følelsene og håpet så lenge, for det ødela mye.

Du må kanskje gjennom en slags "sorgprosess"? Sørge over den mannen du trodde han var, men som viste seg å ikke eksistere?

Jeg gjorde det. Men dessverre tværet jeg det lenge ut før jeg begynte på det. Det ble liksom verre og vanskeligere jo lenger tid som gikk. Avstanden mellom meg og resten av verden føltes større og større.

Hadde de vært 100% drittsekker hadde det jo vært en enkel sak.

Men, tror du at du noengang kan få tilbake det som var? Vissheten om at han aldri kunne klare å såre deg? Tryggheten du følte da du stolte på ham med følelsene dine?

Jeg tror nok at du til slutt kommer til å være glad for at du ikke gikk.

De små smulene av lykke du får er ikke verdt all smerten han påfører deg, tror jeg.

Og du fortjener mer enn smuler!

Mvh

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Kjenner meg veldig igjen, dessverre.

Nå skulle jeg ønske at jeg ikke hadde tviholdt på følelsene og håpet så lenge, for det ødela mye.

Du må kanskje gjennom en slags "sorgprosess"? Sørge over den mannen du trodde han var, men som viste seg å ikke eksistere?

Jeg gjorde det. Men dessverre tværet jeg det lenge ut før jeg begynte på det. Det ble liksom verre og vanskeligere jo lenger tid som gikk. Avstanden mellom meg og resten av verden føltes større og større.

Hadde de vært 100% drittsekker hadde det jo vært en enkel sak.

Men, tror du at du noengang kan få tilbake det som var? Vissheten om at han aldri kunne klare å såre deg? Tryggheten du følte da du stolte på ham med følelsene dine?

Jeg tror nok at du til slutt kommer til å være glad for at du ikke gikk.

De små smulene av lykke du får er ikke verdt all smerten han påfører deg, tror jeg.

Og du fortjener mer enn smuler!

Mvh

Det som er så forferdelig er at jeg er villig til å ta imot all den sorgen bare jeg kan få noe glede. Jeg hater meg selv for det... Det har aldri vært slik før. Har jeg blitt såret, har jeg aldri tenkt at det er en annen utvei enn å gå, og jeg slo meg til ro med det.

Jeg ville gjort hva som helst for ham....

Jeg har til og med prøvd å gå ut med en annen, men det endte bare opp med at jeg betrodde han historien om meg og "Johan", og han ble i stedet sittende å trøste meg hele kvelden. Fryktelig patetisk!

Jeg og "Johan" ville de samme tingene her i livet, vi hadde de samme meningene, samme humor, samme interesser. Jeg har aldri truffet en som er så lik meg noen gang.

Jeg vet jeg fortjener mer enn små smuler, men hadde jeg fått være sammen med "Johan" hadde jeg kunnet klare meg med det. Det er ikke bra at jeg tenker slik, jeg vet det, men kan ikke noe for det.

[Hawkwind]

Det som er så forferdelig er at jeg er villig til å ta imot all den sorgen bare jeg kan få noe glede. Jeg hater meg selv for det... Det har aldri vært slik før. Har jeg blitt såret, har jeg aldri tenkt at det er en annen utvei enn å gå, og jeg slo meg til ro med det.

Jeg ville gjort hva som helst for ham....

Jeg har til og med prøvd å gå ut med en annen, men det endte bare opp med at jeg betrodde han historien om meg og "Johan", og han ble i stedet sittende å trøste meg hele kvelden. Fryktelig patetisk!

Jeg og "Johan" ville de samme tingene her i livet, vi hadde de samme meningene, samme humor, samme interesser. Jeg har aldri truffet en som er så lik meg noen gang.

Jeg vet jeg fortjener mer enn små smuler, men hadde jeg fått være sammen med "Johan" hadde jeg kunnet klare meg med det. Det er ikke bra at jeg tenker slik, jeg vet det, men kan ikke noe for det.

Jeg sitter igjen med en følelse av at du, tross alt, idealiserer denne mannen.

Du sier at dere hadde de samme ønsker og planer her i livet...men når han lyver hele tiden, hvordan kan du vite om hans planer for livet var reelle...?

Tenk etter - hvor mye sa han på eget initiativ, hvor mye av det han sa var bekreftelser på noe du allerede hadde sagt?

Og hvordan hadde et samliv fortonet seg, med et menneske du faktisk aldri ville kunnet stole på - hvordan hadde det blitt; når forelskelsen hadde gått over?

[Gjest Shallow_Hal]

Jeg har hørt om folk som går i årevis og tenker på "han/hun de aldri fikk".

En venninne av meg har vært sammen med kjæresten sin i over ett år nå, men fortsatt går hun og tenker på eksen hele tiden.

En vet aldri hva som skjer sier nå jeg....

Da er det nok bedre med et litt pessimistisk syn på livet...

Grav deg ned, dette er bare forferdelig...

Det bare utforbakke herfra....

Kan du ikke prøve å se litt positivt på livet? Det er jo sommer!!!

Ta deg litt tid til å stoppe opp og faktisk kjenne hvor deilig det kan være her i Norge.

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Jeg sitter igjen med en følelse av at du, tross alt, idealiserer denne mannen.

Du sier at dere hadde de samme ønsker og planer her i livet...men når han lyver hele tiden, hvordan kan du vite om hans planer for livet var reelle...?

Tenk etter - hvor mye sa han på eget initiativ, hvor mye av det han sa var bekreftelser på noe du allerede hadde sagt?

Og hvordan hadde et samliv fortonet seg, med et menneske du faktisk aldri ville kunnet stole på - hvordan hadde det blitt; når forelskelsen hadde gått over?

Det er jo det som er problemet mitt... Jeg er villig til å leve et grusomt liv hvis jeg bare for være sammen med ham.. (Jeg hater meg selv for det...) Jeg vil ikke ha det sånn, men jeg vil på en måte være sammen med ham og ha det slik likevel.... Litt vanskelig å forklare.

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Da er det nok bedre med et litt pessimistisk syn på livet...

Grav deg ned, dette er bare forferdelig...

Det bare utforbakke herfra....

Kan du ikke prøve å se litt positivt på livet? Det er jo sommer!!!

Ta deg litt tid til å stoppe opp og faktisk kjenne hvor deilig det kan være her i Norge.

Ja, det er sommer, og jeg har strøket på to eksamener....

Jeg skal snart reise bort og gjøre noe jeg har gledet meg til lenge, arbeide masse, få noe annet å tenke på, men jeg kommer tilbake en dag, og jeg har min fritid...desverre.....

[Gjest Shallow_Hal]

Ja, det er sommer, og jeg har strøket på to eksamener....

Jeg skal snart reise bort og gjøre noe jeg har gledet meg til lenge, arbeide masse, få noe annet å tenke på, men jeg kommer tilbake en dag, og jeg har min fritid...desverre.....

Gled deg, du...

Det som skjer når du kommer hjem, skjer alikevel. Så hvorfor forsøke å forestille seg at det blir fælt?

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Gled deg, du...

Det som skjer når du kommer hjem, skjer alikevel. Så hvorfor forsøke å forestille seg at det blir fælt?

Fordi når jeg kommer hjem skal jeg flytte til den byen der han bor, og ett halvt år etter det kommer vi til å studere ved samme skole.... (det er ingen stor skole...)

[avil]

Fordi når jeg kommer hjem skal jeg flytte til den byen der han bor, og ett halvt år etter det kommer vi til å studere ved samme skole.... (det er ingen stor skole...)

Med SÅ mye negativ tenkning tror jeg kanskje du skulle snakket med fastlegen din om at det kan være en depresjon?