Han har ringt...

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Med SÅ mye negativ tenkning tror jeg kanskje du skulle snakket med fastlegen din om at det kan være en depresjon?

Da hadde det nok vært verre, jeg har vært borti depresjon før.....

Jeg klarer fint å ha det moro og være glad, men så snart jeg er alene kommer sorgen over meg. Jeg klarer ikke å slå ihjel noen minutter på egenhånd uten å tenke på andre ting... dvs. jeg klarer ikke tenke på annet....

Og ærlig talt? Hvordan skulle en lege kunne hjelpe?? Nei, dette må jeg slite meg gjennom selv....

[avil]

Da hadde det nok vært verre, jeg har vært borti depresjon før.....

Jeg klarer fint å ha det moro og være glad, men så snart jeg er alene kommer sorgen over meg. Jeg klarer ikke å slå ihjel noen minutter på egenhånd uten å tenke på andre ting... dvs. jeg klarer ikke tenke på annet....

Og ærlig talt? Hvordan skulle en lege kunne hjelpe?? Nei, dette må jeg slite meg gjennom selv....

Hvordan kunne en lege hjelpe?

For det første kunne hun skrevet ut noen antidepressiva til deg, og hvis du bli mindre trist da, så er det jo bra!

Dessuten kan en lege henvise deg til psykolog, og en psykolog skulle ha rimelige muligheter til å hjelpe deg, uansett om det er depresjon, krise, personlighetsproblemer eller annet som plager deg.

Det er ganske typisk at man ikke tror noen kan hjelpe når man er trist, men verden har flere muligheter enn man kan se gjennom mørke briller.

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

Hvordan kunne en lege hjelpe?

For det første kunne hun skrevet ut noen antidepressiva til deg, og hvis du bli mindre trist da, så er det jo bra!

Dessuten kan en lege henvise deg til psykolog, og en psykolog skulle ha rimelige muligheter til å hjelpe deg, uansett om det er depresjon, krise, personlighetsproblemer eller annet som plager deg.

Det er ganske typisk at man ikke tror noen kan hjelpe når man er trist, men verden har flere muligheter enn man kan se gjennom mørke briller.

Hvis jeg begynner på antidepresiva mister jeg jobben og skoleplassen min.... (det er veldig strenge regler for sånt, og er man først psyk, er det ingen mulighet for å sykemelde seg for så å komme tilbake når man ikke er eldre enn det jeg er...) Du tror kanskje ikke på dette, men det er en nokså ekstrem arbeidplass jeg har, og uten så strenge regler hadde mesteparten stått i fare for å "gå under".

Jeg har ingen interesse av å begynne på piller for dette. En i min nære familie begynte på det, og har aldri blitt seg selv igjen, det ble verre.

Og psykolog? Er du klar over hvor lang ventetid der er for å få time hos psykolog? (ja, jeg vet om flere som har prøvd) Innen jeg får den timen har jeg flyttet fra landet for lengst. Håpet mitt er at DET skal få meg til å glemme....

[avil]

Hvis jeg begynner på antidepresiva mister jeg jobben og skoleplassen min.... (det er veldig strenge regler for sånt, og er man først psyk, er det ingen mulighet for å sykemelde seg for så å komme tilbake når man ikke er eldre enn det jeg er...) Du tror kanskje ikke på dette, men det er en nokså ekstrem arbeidplass jeg har, og uten så strenge regler hadde mesteparten stått i fare for å "gå under".

Jeg har ingen interesse av å begynne på piller for dette. En i min nære familie begynte på det, og har aldri blitt seg selv igjen, det ble verre.

Og psykolog? Er du klar over hvor lang ventetid der er for å få time hos psykolog? (ja, jeg vet om flere som har prøvd) Innen jeg får den timen har jeg flyttet fra landet for lengst. Håpet mitt er at DET skal få meg til å glemme....

**Hvis jeg begynner på antidepresiva mister jeg jobben og skoleplassen min.... (det er veldig strenge regler for sånt, og er man først psyk, er det ingen mulighet for å sykemelde seg for så å komme tilbake når man ikke er eldre enn det jeg er...) Du tror kanskje ikke på dette, men det er en nokså ekstrem arbeidplass jeg har, og uten så strenge regler hadde mesteparten stått i fare for å "gå under". **

Jeg tror deg selvsagt, når du sier det. Men jeg tror ikke på at dette er lovlig. Får man sparken for å ta insulin hvis man har sukkersyke også? Og hvilken slavekontrakt gir arbeidsgiveren din rett til å vite hvilke nødvendige medisiner du tar, med mindre det er sikkerhetsrisiko involvert? Uansett hva du har skrevet under på, er vel arbeidsmiljøloven hevet over dette!

**Jeg har ingen interesse av å begynne på piller for dette. En i min nære familie begynte på det, og har aldri blitt seg selv igjen, det ble verre.**

Varig personlighetsforandring er IKKE en mulig bivirkning av alminnelig anti-depressiva. Dersom vedkommende er blitt varig psyk, kan man neppe skylde på slike medikamenter.

**Og psykolog? Er du klar over hvor lang ventetid der er for å få time hos psykolog? (ja, jeg vet om flere som har prøvd)**

Ja, men selv har du IKKE prøvd. Man får det ikke bedre selv av å samle på historier om andre som ikke har fått hjelp. Har du det dårlig, kan legen henvise til psykiatrisk poliklinikk. Dersom de vurderer at du lider nok til at du kommer innen ventelistegarantien, er de pliktig å ta deg inn til vurderingssamtale innen 30 dager. Der jeg arbeider tar det som regel 2 uker. Dersom de ut fra denne samtalen vurderer at samtaleterapi kan være nyttig for deg, kommer du til den første psykologen / psykiateren som er ledig. Det varierer hvor lang tid dette tar. Nå når det er sommer er det mange andre pasienter som er på ferie, og det er mye mer ledig kapasitet.

**Innen jeg får den timen har jeg flyttet fra landet for lengst. Håpet mitt er at DET skal få meg til å glemme....**

Jeg håper aktivitet og miljøskifte kan hjelpe deg, men du virker så negativ og oppgivende at det er fare for at du tar nissen med på lasset. Dersom du uansett skal reise (og dermed slutte å jobbe?) burde du hvertfall få en pakke antidepressiva med på reisen.

Lykke til!

[Gjest Frustrert og lei av å gråte]

**Hvis jeg begynner på antidepresiva mister jeg jobben og skoleplassen min.... (det er veldig strenge regler for sånt, og er man først psyk, er det ingen mulighet for å sykemelde seg for så å komme tilbake når man ikke er eldre enn det jeg er...) Du tror kanskje ikke på dette, men det er en nokså ekstrem arbeidplass jeg har, og uten så strenge regler hadde mesteparten stått i fare for å "gå under". **

Jeg tror deg selvsagt, når du sier det. Men jeg tror ikke på at dette er lovlig. Får man sparken for å ta insulin hvis man har sukkersyke også? Og hvilken slavekontrakt gir arbeidsgiveren din rett til å vite hvilke nødvendige medisiner du tar, med mindre det er sikkerhetsrisiko involvert? Uansett hva du har skrevet under på, er vel arbeidsmiljøloven hevet over dette!

**Jeg har ingen interesse av å begynne på piller for dette. En i min nære familie begynte på det, og har aldri blitt seg selv igjen, det ble verre.**

Varig personlighetsforandring er IKKE en mulig bivirkning av alminnelig anti-depressiva. Dersom vedkommende er blitt varig psyk, kan man neppe skylde på slike medikamenter.

**Og psykolog? Er du klar over hvor lang ventetid der er for å få time hos psykolog? (ja, jeg vet om flere som har prøvd)**

Ja, men selv har du IKKE prøvd. Man får det ikke bedre selv av å samle på historier om andre som ikke har fått hjelp. Har du det dårlig, kan legen henvise til psykiatrisk poliklinikk. Dersom de vurderer at du lider nok til at du kommer innen ventelistegarantien, er de pliktig å ta deg inn til vurderingssamtale innen 30 dager. Der jeg arbeider tar det som regel 2 uker. Dersom de ut fra denne samtalen vurderer at samtaleterapi kan være nyttig for deg, kommer du til den første psykologen / psykiateren som er ledig. Det varierer hvor lang tid dette tar. Nå når det er sommer er det mange andre pasienter som er på ferie, og det er mye mer ledig kapasitet.

**Innen jeg får den timen har jeg flyttet fra landet for lengst. Håpet mitt er at DET skal få meg til å glemme....**

Jeg håper aktivitet og miljøskifte kan hjelpe deg, men du virker så negativ og oppgivende at det er fare for at du tar nissen med på lasset. Dersom du uansett skal reise (og dermed slutte å jobbe?) burde du hvertfall få en pakke antidepressiva med på reisen.

Lykke til!

"Jeg tror deg selvsagt, når du sier det. Men jeg tror ikke på at dette er lovlig. Får man sparken for å ta insulin hvis man har sukkersyke også? Og hvilken slavekontrakt gir arbeidsgiveren din rett til å vite hvilke nødvendige medisiner du tar, med mindre det er sikkerhetsrisiko involvert? Uansett hva du har skrevet under på, er vel arbeidsmiljøloven hevet over dette! "

Jeg jobber til sjøs... (eller: skal begynne til høsten, mens jeg NÅ om veldig kort tid skal være elev ombord på et utenlandsk skoleskip, men de samme reglene gjelder der). Jeg har nylig vært til undersøkelse hos en sjømannslege, og han må skrive ut en legeerklæring om at jeg er i stand til å arbeide til sjøs. Når han skal skrive ut en slik legeerklæring, er det en bunke papirer med retningslinjer han må følge. Diabetikere som går på insulin FÅR IKKE LOV TIL Å JOBBE TIL SJØS. Det får heller ikke folk som går på antidepresiva (begynner man med det når man har vært til sjøs før eller er til sjøs, kan man fortsatt får tillatesle til å fortsette i jobben med begrensede arbeidsoppgaver og fartsområde, men dette gjelder ikke meg siden det er første gang jeg skal ut). Det er en stor sikkerhetsrisiko, tenk deg bare å ha en kaptein på et stort tankskip som lider av depresjon eller sinnsykdom. Har man hatt hjerteinnfarkt får man heller ikke jobbe til sjøs (tenk hvis en styrmann får hjerteinnfarkt når han står alene på broa og et annet skip nærmer seg faretruende...). Det er ikke en gang lov til å være fargeblind...

Ja det er strengt, men det er pga. sikkerheten. Hvilke andre steder enn til sjøs kreves det legeerlæreing av spesielle autoriserte leger, og på hvilke andre arbeidsplasser kreves det lang sikkerhetskurs for å jobbe? Og i hvilke andre utdannelser (bortsett fra lege o.l.) enn skipsoffiserutdannelsen er det innlagt at man skal lære å operere blindtarmer o.l.?

Og på grunn av de spesielle arbeidsforholdene gjelder ikke arbeidsmiljøloven til sjøs!

Går jeg til legen og ber om antidepresiva plikter han å gi beskjed om det til de som har med sunnhetsbevisene for sjøfarende å gjøre, og mitt vil bli dratt inn på dagen. Resultat: Min store drøm her i livet faller i grus.

DET ER PGA. SIKKERHETEN!!!!

"Varig personlighetsforandring er IKKE en mulig bivirkning av alminnelig anti-depressiva. Dersom vedkommende er blitt varig psyk, kan man neppe skylde på slike medikamenter. "

Nei, det var ikke det jeg mente. Men denne personen jeg snakker om ble ikke bedre av antidepresiva, heller verre, og har aldri blitt som før igjen når det gjelder humør o.l.

Jeg har ikke tid til å vente 30 dager på en psykologtime. Jeg reiser om noen få dager.....

"Jeg håper aktivitet og miljøskifte kan hjelpe deg, men du virker så negativ og oppgivende at det er fare for at du tar nissen med på lasset. Dersom du uansett skal reise (og dermed slutte å jobbe?) burde du hvertfall få en pakke antidepressiva med på reisen. "

Nei, jeg reiser bort FOR Å JOBBE. Og sjømenn og antidepresiva hører som sagt ikke sammen. Jeg var forresten ute og seilte for en stund siden. Og da tenkte jeg nesten ikke på "Johan" i det hele tatt (selv om det var til sjøs jeg traff ham) fordi jeg hadde så mye å gjøre og fordi jeg trivdes så godt.... bare når jeg var alene uten noe å gjøre (heldigvis velidg sjelden) kom disse tankene...

[avil]

"Jeg tror deg selvsagt, når du sier det. Men jeg tror ikke på at dette er lovlig. Får man sparken for å ta insulin hvis man har sukkersyke også? Og hvilken slavekontrakt gir arbeidsgiveren din rett til å vite hvilke nødvendige medisiner du tar, med mindre det er sikkerhetsrisiko involvert? Uansett hva du har skrevet under på, er vel arbeidsmiljøloven hevet over dette! "

Jeg jobber til sjøs... (eller: skal begynne til høsten, mens jeg NÅ om veldig kort tid skal være elev ombord på et utenlandsk skoleskip, men de samme reglene gjelder der). Jeg har nylig vært til undersøkelse hos en sjømannslege, og han må skrive ut en legeerklæring om at jeg er i stand til å arbeide til sjøs. Når han skal skrive ut en slik legeerklæring, er det en bunke papirer med retningslinjer han må følge. Diabetikere som går på insulin FÅR IKKE LOV TIL Å JOBBE TIL SJØS. Det får heller ikke folk som går på antidepresiva (begynner man med det når man har vært til sjøs før eller er til sjøs, kan man fortsatt får tillatesle til å fortsette i jobben med begrensede arbeidsoppgaver og fartsområde, men dette gjelder ikke meg siden det er første gang jeg skal ut). Det er en stor sikkerhetsrisiko, tenk deg bare å ha en kaptein på et stort tankskip som lider av depresjon eller sinnsykdom. Har man hatt hjerteinnfarkt får man heller ikke jobbe til sjøs (tenk hvis en styrmann får hjerteinnfarkt når han står alene på broa og et annet skip nærmer seg faretruende...). Det er ikke en gang lov til å være fargeblind...

Ja det er strengt, men det er pga. sikkerheten. Hvilke andre steder enn til sjøs kreves det legeerlæreing av spesielle autoriserte leger, og på hvilke andre arbeidsplasser kreves det lang sikkerhetskurs for å jobbe? Og i hvilke andre utdannelser (bortsett fra lege o.l.) enn skipsoffiserutdannelsen er det innlagt at man skal lære å operere blindtarmer o.l.?

Og på grunn av de spesielle arbeidsforholdene gjelder ikke arbeidsmiljøloven til sjøs!

Går jeg til legen og ber om antidepresiva plikter han å gi beskjed om det til de som har med sunnhetsbevisene for sjøfarende å gjøre, og mitt vil bli dratt inn på dagen. Resultat: Min store drøm her i livet faller i grus.

DET ER PGA. SIKKERHETEN!!!!

"Varig personlighetsforandring er IKKE en mulig bivirkning av alminnelig anti-depressiva. Dersom vedkommende er blitt varig psyk, kan man neppe skylde på slike medikamenter. "

Nei, det var ikke det jeg mente. Men denne personen jeg snakker om ble ikke bedre av antidepresiva, heller verre, og har aldri blitt som før igjen når det gjelder humør o.l.

Jeg har ikke tid til å vente 30 dager på en psykologtime. Jeg reiser om noen få dager.....

"Jeg håper aktivitet og miljøskifte kan hjelpe deg, men du virker så negativ og oppgivende at det er fare for at du tar nissen med på lasset. Dersom du uansett skal reise (og dermed slutte å jobbe?) burde du hvertfall få en pakke antidepressiva med på reisen. "

Nei, jeg reiser bort FOR Å JOBBE. Og sjømenn og antidepresiva hører som sagt ikke sammen. Jeg var forresten ute og seilte for en stund siden. Og da tenkte jeg nesten ikke på "Johan" i det hele tatt (selv om det var til sjøs jeg traff ham) fordi jeg hadde så mye å gjøre og fordi jeg trivdes så godt.... bare når jeg var alene uten noe å gjøre (heldigvis velidg sjelden) kom disse tankene...

Nei, så er det vel bare å holde ut et par dager til, og så jobbe faenskapet ut av kroppen!

:-)