Amputert følelsesliv.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Nå innser jeg at jeg har mangel full følelses liv. Jeg har nettopp avsluttet et langvarig forhold.Sliter med ettervirkning ennå. I de siste dagene har jeg analysert hva som gikk feil. Det er slik at jeg ble adoptert til norge i relativt gammel alder. Jeg husker alle de vonde minnene som jeg har erfart. Men disse følelsene har jeg undertrykt i mange år. Før jeg traff på eks min var jeg innesluttet person. Jeg var redd for å bli såret igjen. ikke minst å bli sviktet på nytt. og i de siste halvåret gikk vårt forhold på tomgang. Hun "maste" om at jeg måtte vise mer følelser og ikke minst blir mer romantisk. Resultatet ble at jeg distansert i fra henne.Så ble forholdet avsluttet.I ettertid innser jeg hva jeg har mistet. Det er vondt å innrømme ovenfor meg selv. Fordi jeg Elsket henne. Jeg mener at de vonde barndomms minner som satt dagsorden på vårt forhold.Hva skal jeg gjøre?

I

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er krevende å jobbe med følelsene våre. Det forstår jeg at du har gjort i lang tid og fortsatt sliter med nå. Når en følelsesmessig påkjenning rammer oss, slik som for deg med et nylig samlisvbrudd bak deg, er det vanlig at smerten og skuffelsen rundt det drar andre gamle minner med seg. For deg har det altså satt i gang ubearbeidete vonde minner fra du ble adoptert til Norge. Jeg forstår at dette er tungt å forholde seg til, men jeg synes du er tøff som tar tak i det og analyserer, som du selv sier. Det er viktig at du ikke lukker minnene og følelsene ned i en ny skuff og glemmer. Det gjør vi helst når det blir for vanskelig.

Jeg vil anbefale deg å bruke en psykolog eller annen fagperson som samtalepartner. Det kan hjelpe deg til å komme gjennom historien fra tidligere år på en bedre måte enn når du bare går og grubler selv. Og det kan hjelpe deg til å forstå dine egne følelser i forhold til andre mennesker i fremtiden.

Lykke til!