Mat - et sosialt onde?

[sindig]

Har en datter på 15 år. Hun har et meget begrenset repetoar av matretter hun liker. Kort fortalt begrenser dette hennes sosiale aktiviteter på en uheldig måte, og hun bruker mye tankekraft på å styre unna situasjoner hvor mat serveres. Vil gjerne ha innspill fra andre som har erfaring med noe liknende. Gjerne noen tips hvor det er hjelp å hente. Hun begynner selv å innse at det kan bli bruk for litt hjelp til å løse opp knuten. Problemet er ikke ernæringsmessig, kun sosialt.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære sindig! Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å se at dette bare er sosialt og ikke ernæringsmessig. Du skriver at din datter bruker mye kraft på å styre unna situasjoner hvor mat serveres. Tror det er viktig å vite at svært mange med spiseforstyrrelser klarer å skjule dette for sine nærmeste i lang , lang tid. Jeg vil ikke påstå at din datter kan lide av en spiseforstyrrelse, men siden hun selv begynner å innse at det kan bli bruk for hjelp "til å løse knuten" kan det være at hun sliter mer enn det hennes nærmeste skjønner. Jeg ville nok prøvd å tilnærme meg temaet, og kanskje gi uttrykk for om hennes "sosiale onde" kan skyldes at hun sliter generellt med sitt forhold til vekt, mat og utssende og derav også tanker og følelser knyttet til dette. Mange som sliter med en spiseforstyrrelse nekter, delvis fordi de også har vanskelig for selv å innrømme/se at de har et problem. Hun kan selvsagt også slite med en type angst(sosial angst) som gjør at hun har vanskelig for å være sammen med andre mennesker, i hennes tilfelle spesielt relatert til måltider. Det kan være en lang vei å gå, men tror nok den beste måten er å ta dette opp med henne, at du lurer.....

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege