småbarnsfar som tok livet sitt...

[nøffelinøff]

min svoger tok livet sitt og etterlot seg en kone på 26 år med 4 små barn...

liknende episode skjedde med oss når vi selv var små, men allikevel vet jeg ikke hvordan jeg skal svare når de sier at de vil være med pappa osv..

"jeg savner pappa" - "ja, men du kan ikke være mer med ham, han døde med vilje"....en kan jo liksom ikke si det..

noen forslag...?

[Hawkwind]

Det er vel ingen direkte løgn å si at han ble veldig syk og døde, er det vel...?

[terningkast6]

Jeg betrakter de som tar selvmord som veldig, veldig syke, psykisk syke. De er så syke at de mister kontrollen og velger å ta sitt liv.

Hvor mange mordere er blitt frikjent fordi de var utilregnelig i gjerningsøyeblikket? Folk som tar selvmord kommer nok i den kategorien.

Å si til et lite barn at pappaen døde med vilje blir jo helt feil. Pappaen ble veldig syk og døde av det, så enkelt kan det sies, og det er ikke løgn engang.

[Gjest Pricilla]

Hva med å være litt mildere?

Pappa er i himmelen, han døde fordi han var syk...

Det er greit for et barn å føle at de har sin far, selv om han er borte. Så å fortelle dem at pappa ser ned på deg fra himmelen kan være en trøst for mange..

Jeg er 21 år og jeg tror faktisk bestefaren min titter ned på oss av og til for å se om det går bra, og det trøster faktisk masse! Man har liksom en nærhet fordet om han er borte på en måte...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er vanskelig nok for voksne å forholde seg til døden og til selvmord. Hvordan vi skal snakke til barna om det, er kanskje enda vanskeligere. Men barn er konkrete og direkte og hjelper oss med sine enkle ord. Jeg tror ingen barn er for små til å høre om sin virkelighet, at faren deres er død. Når det skal forklares hvordan han døde, avhenger av barnas alder. Men det er viktig at barna får vite dette hjemme før de får høre ryktene ute.

Det finnes mange gode bøker om barn og døden. Eller det går an å spørre helsesøster eller barnelegen om tips og råd.

[favn]

Jeg betrakter de som tar selvmord som veldig, veldig syke, psykisk syke. De er så syke at de mister kontrollen og velger å ta sitt liv.

Hvor mange mordere er blitt frikjent fordi de var utilregnelig i gjerningsøyeblikket? Folk som tar selvmord kommer nok i den kategorien.

Å si til et lite barn at pappaen døde med vilje blir jo helt feil. Pappaen ble veldig syk og døde av det, så enkelt kan det sies, og det er ikke løgn engang.

Å forklare med 'veldig syk' ville jeg aldri i livet ha gjort. Barna skal forholde seg til egne og andres sykdommer resten av livet. Nei, huff. Det blir på linje med å omskrive døden med 'å sove' hvilket barna må forholde seg til hver kveld.

Dessverre har jeg ikke noe alternativ løsning.

[Gjest Mona]

Det er vel ingen direkte løgn å si at han ble veldig syk og døde, er det vel...?

Jeg kjenner og vet om flere som har tatt livet sitt.

Jeg husker spesielt en mor som tok livet sitt for noen år siden.

Da barna hennes kom på skolen to dager etter hun død ropte noen barn: Tenk mamman til............. hengte seg!!!

Dette hørte barna som hadde mistet sin mor og det var en veldig vond erfaring.

Barna var da 11 år.

Jeg tror det er riktig hvis barna er i skolealder å fortelle at pappa valgte å dø. Han var veldig syk og orket ikke leve lenger.

Det går også ann å fortelle at det var galt av ham, men han klarte ikke tenke på det.

Barn kan være grusomme i sin ubetenksomhet og sensasjonslyst.

Da er det best at disse barna får vite det som må til. Selvfølgelig bør det ikke være nødvendig å fortelle detaljene, men prøve å pynte litt på det hvis de spør veldig direkte om detaljer. Man trenger ikke ljug, men heller ikke være dønn ærlig.

Barn under skolealder bør man sikkert skjerme mer, men de bør vel også vite hva som har skjedd og hvorfor.

Det er det absolutt verste jeg kan tenke meg når noe slikt skjer. Det legger så mye smerte igjen for de som skal komme videre i livet etter en så tragisk død.