nhd / konsentrasjonsproblemer

[gyrken]

Allerede da jeg ble gravid forsvant min evne til å konsentrere meg om noe som helst over lengre tid. Det ble ikke bedre etter fødselen heller, da satte jo ammetåka inn. Nå begynner jeg å lure på når dette skal gå over? Gutten er 10,5 måned nå, og jeg må jo snart begynne å tenke jobb...!

Siden jeg ble gravid har jeg for eksempel ikke klart å se en hel film, ikke en eneste gang har jeg klart å sitte ned foran TV'n og følge med i 1,5 time! Før kunne jeg se flere filmer på rad... Jeg klarer ikke å lese lenger, kun innlegg på DOL, ukeblad og små doser enkel litteratur. Før kunne jeg lese tunge bøker i fleng og trivdes veldig godt med det. Jeg har ikke tålmodighet til å skrive lengre innlegg her lenger heller, bare lette temaer som jeg kan bli fort ferdig med kan holde interessen lenge nok til at jeg blir ferdig.

Man kan vel ikke skylde på ammetåke så lenge etter fødselen, selv om jeg fremdeles ammer litt. Så hva skjer med meg? Mistermannen er helt oppgitt over at jeg ikke klarer å følge opp en felles jobb vi har tatt på oss. Jeg har rett og slett ikke tålmodighet og konsentrasjon nok til å sette meg inn i noe nytt!

Generelt føler jeg meg veldig uinteressert i alt mulig. Jeg må virkelig ta meg sammen for å klare å følge med når folk forteller meg noe. Sånn var det ikke før, da var jeg oppriktig interessert. Nå må jeg bare late som om jeg er interessert for å ikke såre folk, og det er fryktelig slitsomt å ha det sånn!

Hjelp! Er jeg ødelagt for livet??

http://www.doktoronline.no//homepage/gyrken/

[flisa]

Sånn er det å bli mor, -mer eller mindre! Du skal se det hjelper når du er alene med nye oppgaver som krever mer av deg enn å mate, nusse og bysse *s*

Egentlig er det en fin egenskap som settes igang i oss, vi beskytter barnet vårt, det er blitt en forlengelse av oss selv,- vi setter oss selv litt på "vent". Jeg var "tullete" i nærmere 2 år jeg!...med hvert av barna. Nyt heller denne tiden, du, den kommer ikke igjen!.....men det tror man jo ikke med den førstefødte. Hehe, jeg drømte at eldstejenta plutselig var konfirmert og sånn jeg, det første året...

Det er en tøff jobb det å ha blitt mor, - eller foreldre i det hele tatt. Et lite menneske er totalt prisgitt deg/dere!

Så trøste deg med det, gyrken, - det går over! :-)))

NÅ kan jeg lese bøker igjen! Plutt er 3 1/2! :-)

[naiv]

Jeg synes at flisa beskrev glimrende hvordan det har vært hos flere av oss som har fått barn.

Jeg tror ikke at du behøver å bekymre deg for at det er noe galt med deg. :-)

Livet BLIR forandret etter vi har fått barn.

[Gjest Nils Havard Dahl]

Den mest nærliggende psykiatriske diagnose som kunne gi dette symptomet er depresjon.

Nå tyder svært lite av det du har skrevet på Forum den siste tiden på at du er deprimert. Da må det være noe annet.

Jeg tror ikke det er "ammetåken".

Denne "post partum blues" varer ikke så lenge. (selv om den i likhet med bekkenløsning av enkelte kvinner hevdes å ha rammet dem allerede få timer etter hyrdestunden og varer til etter konfirmasjonen) :-)

At du har fått en alvorlig og varig endring i ditt sjelsliv, er jeg ikke i tvil om. Derimot vegrer jeg meg for å kalle det en skade. Snarere tror jeg det fortjener betegnelsen berikelse.

Du er blitt mor med de følger det har for interessefeltet ditt. Du er kanskje ikke helt klar for å vende fullstendig tilbake til de gamle interessene enda.

Fatt mot - det ordner seg med tiden. Men helt som før blir det aldri - heldigvis :-)

[gyrken]

Den mest nærliggende psykiatriske diagnose som kunne gi dette symptomet er depresjon.

Nå tyder svært lite av det du har skrevet på Forum den siste tiden på at du er deprimert. Da må det være noe annet.

Jeg tror ikke det er "ammetåken".

Denne "post partum blues" varer ikke så lenge. (selv om den i likhet med bekkenløsning av enkelte kvinner hevdes å ha rammet dem allerede få timer etter hyrdestunden og varer til etter konfirmasjonen) :-)

At du har fått en alvorlig og varig endring i ditt sjelsliv, er jeg ikke i tvil om. Derimot vegrer jeg meg for å kalle det en skade. Snarere tror jeg det fortjener betegnelsen berikelse.

Du er blitt mor med de følger det har for interessefeltet ditt. Du er kanskje ikke helt klar for å vende fullstendig tilbake til de gamle interessene enda.

Fatt mot - det ordner seg med tiden. Men helt som før blir det aldri - heldigvis :-)

Takk for svar! :-)

Det er en god del jeg ikke har blitt fortalt om det å få barn. Føler meg lurt trill rundt, men hadde sannsynligvis gjort det samme om igjen selv om jeg hadde visst.. ;-) Det som er saken nå er at jeg er redd for å søke jobb! Før jeg fikk barn var jeg jo student, så noen jobb å gå tilbake til har jeg ikke. Jeg er redd hele arbeidshverdagen skal bli et ork fordi jeg bare må ta meg sammen hele tiden, at det skal bli for slitsomt å lære noe nytt osv.. Det høres ikke ut som gamle gyrk i det hele tatt dette her, for jeg har alltid hatt en god porsjon selvtillit og har aldri fryktet sånne situasjoner tidligere.

Kanskje jeg er litt deprimert forresten, men er flink til å ta meg sammen. Og så lenge jeg er i stand til å ta meg sammen, så kan det jeg "har" ikke kalles en depresjon såvidt jeg har skjønt(?). Det hele begynte med at jeg mistet min beste venninne for to år siden, og jeg er ikke helt over det enda, selv om det har blitt lettere å bære etterhvert. Er i ferd med å finne igjen lysten til å være sosial, problemet er bare at alle disse andre folka som snakker til meg egentlig interesserer meg midt i ræva. For de er ikke henne! Men sånt går seg vel til etterhvert.