Ulovlig forelskelse?

[ladamannen]

Jeg har en god venninne. Vi er begge 24 år og så og si identiske personligheter (etter hennes ord og etter mine). Vi har vært gode venner i snart 9 år og jeg er stormforelsket i henne.

Problemer:

* Jeg introduserte min ekskjæreste for henne for 6 år siden , de ble gode venner, for 1 år siden ble det slutt mellom meg og min eks etter 5 års forhold. For 4 mnd siden ble det slutt mellom venninna mi og hennes type (så hun er singel nå). Hun er altså venninne med ekskjæresten min.

* Hun var forelsket i meg for 7-8 år siden, men vi var unge og feige begge to...

* Jeg er kompis med ekstypen hennes, men han bor i en annen by.

Problemet MITT er at dette er jenta jeg vil dele livet mitt med. Noen vil kanskje påstå jeg er ung og uvitende og det vil dukke opp andre, men jeg har vært forelsket mange ganger, om jeg blir glad i en annen jente vil venninna mi alltid være der i kulissene og på en måte skyggelegge alt.

Hun oppfører seg litt spesielt mot meg synes jeg, kanskje jeg er litt blindet, men hun vet i allefall om mine følelser for henne (kanskje ikke akkurat hvor sterke de er, men i allefall vet hun at jeg er forelsket i henne. Den "spesielle" oppførselen er i allefall;

* hun lar være å spørre meg om å danse når vi er ute på byen (disko dans), hun spør alle andre rundt bordet og hvis de sier nei så blir det ikke dans. Hun vet at jeg ville svart ja fordi jeg elsker å danse.

* hun vil ikke se på film sammen med meg lenger, det pleide vi å gjøre. Dersom vi skal se film må det være andre med også.

* hun deler ikke hemmeligheter med meg i like stor grad; noe hun gjorde før.

"Ta hintet!" tenker de fleste, jeg også, men:

* når jeg nevner at jeg liker en jente litt så sørger hun liksom for å si noe liknende av "nei, hun er ikke noe for deg"

* en gang jeg hadde vært ute så kom hun innom meg for å hente noe om morgenen. Vi pratet litt, og det kom frem at jeg hadde det koselig med en jente ute kvelden i forveien. Da gikk det liksom en støkk i henne. (Jeg kan ha feiltolket)

* Når jeg får tekstmeldinger på mobilen vil hun alltid vite hvem som har sendt dem, gjerne lese dem også.

* Hun blir såret over småertingen min, noe som vi alltid har kunnet gjøre før.

* Hun blir irritert på ting jeg gjør som andre ikke blir irritert over, hun sier at jeg ikke kan være voksen og at hun ikke skjønner hvordan eksdama mi holdt ut, så ler hun.

* Hun liker liksom aldri guttene hun treffer lenger, og hun sier ting som gir meg bedre selvtillit på en indirekte måte.

* Hun sender meg av og til varme blikk, som ikke viker når jeg møter dem.

* Når vennegjengen går turer går hun alltid rett (tett) vedsiden av meg, selv om det er god plass vedsiden av de andre.

Saken er at hun gir så forskjellige signaler til meg at jeg blir helt forvirret. Er det bare jeg som er FOR forelsket, slik at jeg tolker alle signaler som ett eller annet? Hvorfor skal tidligere forhold og venneforhold ødelegge for oss, hvis det er slik at hun vil ha et forhold? Skjønner jo tanken, men liksom ikke GRUNNEN...

[Gjest Geir]

Tror du bare skal glemme ho der (som annet enn en god kamerat), ho virker ikkje helt god i hodet desverre !

[Gjest Ella]

Må innrømme at jeg kjente meg litt igjen i det du skriver, befinner meg nemlig i en lignende situasjon, hvor jeg er jente-vennen... Vi har også kjent hverandre i en god del år, og har begge hatt lengre forhold/vært samboere på hver vår kant i løpet av disse årene, hans forhold er nylig avsluttet. Nå er vi altså single begge to, og jeg har fått gode indikasjoner både fra han selv og via felles venner at han er interessert...

Problemet mitt er sikker mye det samme som veninnen din, nemlig:

* jeg har alltid sett på han som min beste venn, og aldri tillatt meg selv å engang tenke tanken at vi kunne blitt et par, og jeg klarer ikke helt å snu om på denne tankegangen

* jeg setter også så stor pris på vennskapet, at jeg er redd for at hvis vi involverer oss i noe mer enn vennskap og det ikke funker, så vil det bli veldig vanskelig å gå tilbake til å være "bare venner" etterpå

* hvis jeg hadde klart å overvinne disse 2 "barrierene", så er han nok en type person som jeg kunne tenkt meg å dele livet med, men da dukker et nytt spørsmål opp; er jeg virkelig klar for A4-livet med hus, mann, 9-4 jobb, 2,3 barn og stasjonsvogn enna?????

Så, i mitt tilfelle trenger jeg nok mere tid, men jeg tror innerst inne at det er en mulighet for at vi kanskje kan ende opp sammen en gang i fremtiden, så mitt råd er å være der som venn for henne foreløpig, og se ting an (det håper jeg iallefall min kompis gjør med meg.... )

[petter smart]

Må innrømme at jeg kjente meg litt igjen i det du skriver, befinner meg nemlig i en lignende situasjon, hvor jeg er jente-vennen... Vi har også kjent hverandre i en god del år, og har begge hatt lengre forhold/vært samboere på hver vår kant i løpet av disse årene, hans forhold er nylig avsluttet. Nå er vi altså single begge to, og jeg har fått gode indikasjoner både fra han selv og via felles venner at han er interessert...

Problemet mitt er sikker mye det samme som veninnen din, nemlig:

* jeg har alltid sett på han som min beste venn, og aldri tillatt meg selv å engang tenke tanken at vi kunne blitt et par, og jeg klarer ikke helt å snu om på denne tankegangen

* jeg setter også så stor pris på vennskapet, at jeg er redd for at hvis vi involverer oss i noe mer enn vennskap og det ikke funker, så vil det bli veldig vanskelig å gå tilbake til å være "bare venner" etterpå

* hvis jeg hadde klart å overvinne disse 2 "barrierene", så er han nok en type person som jeg kunne tenkt meg å dele livet med, men da dukker et nytt spørsmål opp; er jeg virkelig klar for A4-livet med hus, mann, 9-4 jobb, 2,3 barn og stasjonsvogn enna?????

Så, i mitt tilfelle trenger jeg nok mere tid, men jeg tror innerst inne at det er en mulighet for at vi kanskje kan ende opp sammen en gang i fremtiden, så mitt råd er å være der som venn for henne foreløpig, og se ting an (det håper jeg iallefall min kompis gjør med meg.... )

tror ikke det er lurt å vente for lenge. Det er nemlig ikke sikkert at den andre venter like lenge. Hadde jeg vært i en sånn situasjon så hadde ikke jeg ventet lenge. Hadde hun ikke vist noen interesse her og nå hadde jeg sett meg om etter andre. Og før du aner det sitter den andre der med mann/kone, barn, hus osv. Og da er det gjerne for sent.