Vi bare bor sammen

[Gjest RRR]

Vi har aldri hatt noen krise i ekteskapet vårt........- før nå.

Vi har vært gift i snart fem år, og mannen min er verdens snilleste og flinkeste.

Det som nå er problemet, er at jeg føler at vi kun deler hus og plikter sammen. Vi har to barn. Vi gjør aldri noe sammen som to venner, vi har det aldri romantisk som kjærester og vi flyter liksom bare med det samme.

Jeg føler at både jeg og barna blir bortprioritert i forhold til hobbyen hans som han driver nede i garasjen (motorer). Han er nede i garasjen minst fire ganger i uka, ofte hver dag. Dette har holdt på i hele vinter og vår.

Han tar sjelden intiativ til å finne på noen aktiviteter, liker ikke å gå på besøk (knapt nok til sin egen familie), liker ikke høytider og trives ikke ute blant folk.

Jeg derimot er helt avhengig av at det skjer noe, at jeg har folk rundt meg eller føle gnist/spenning.

For tiden er jeg mer sammen med kamerater og venner, og får masse oppmerksomhet fra dem. En av disse kameratene er separert og gir meg masse oppmerksomhet og dette får meg til å drømme om han/fantasere/tenne. Kameraten vet ikke om dette, men vi har utviklet en flørtetone.

Når jeg ser objektivt på dette, merker jeg at jeg kunne ha tent på annen hver mannfolk i gata nå, for sexlivet vårt er ikke på topp for tiden. Grunnen til dette er at jeg ikke føler at vi HAR noe sammen lenger. Vi bare bor ved siden av hverandre, ler ikke sammen, alt planlegges og vi tilbringer tiden hver for oss. For at jeg skal føle tenning, må det være mer enn "nå har vi tid til sex".....

Jeg har ønsker om å komme mer i form, og at vi skal komme oss mer ut i skog og mark, sykle turer, leke osv., men dersom vi skal gjøre dette sammen, er vi avhengig av barnevakt. Også føles det tyngende at det alltid er meg som kommer på forslag, når familien er ute på farten.

Hans forslag går i retning av å dra på billcross en gang i året, bilutstilling eller lignende.

Egentlig liker jeg ikke at folk til stadighet drikker seg fulle, men jeg skulle gjerne hatt ham dritings med meg på byn, bare for å fjolle og komme oss litt ut sammen, men han drikker sjelden, og liker heller ikke å være på by'n.

Han har heller ingen egne kamerater han er ute sammen med.....

Mine feil og mangler skriver jeg selvfølgelig ingenting om! :-)

[pip]

Du bør i alle fall ta tak i alt dette -sammen med mannen din. Og så kjapt som mulig.

[Gjest RRR]

Du bør i alle fall ta tak i alt dette -sammen med mannen din. Og så kjapt som mulig.

Når vi har hatt våre små-kjingser, er det dette som har vært tema hver gang, men nå har det toppet seg veldig fra min side, kan du si....

I går ga jeg ham så tydelig beskjed som det går ann, men er såpass pessimistisk etter at det ikke har skjedd noe drastisk tidligere, at I DAG ser jeg svart på det, kan du si.

Grunnen til min panikk er vel at jeg er redd for hva jeg kan finne på med tanke på utroskap.....Noe jeg har innbilt meg at jeg er for moralsk til tidligere....

Nei huff, det var en tåpelig ting å skrive. Men en ærlig tanke er det...Hypotetisk tanke! Svært hypotetisk og veldig teoretisk. :-)

[pip]

Når vi har hatt våre små-kjingser, er det dette som har vært tema hver gang, men nå har det toppet seg veldig fra min side, kan du si....

I går ga jeg ham så tydelig beskjed som det går ann, men er såpass pessimistisk etter at det ikke har skjedd noe drastisk tidligere, at I DAG ser jeg svart på det, kan du si.

Grunnen til min panikk er vel at jeg er redd for hva jeg kan finne på med tanke på utroskap.....Noe jeg har innbilt meg at jeg er for moralsk til tidligere....

Nei huff, det var en tåpelig ting å skrive. Men en ærlig tanke er det...Hypotetisk tanke! Svært hypotetisk og veldig teoretisk. :-)

Jeg tror en må ta opp slike ting når en _ikke_ krangler. Og det kan ta lang tid, og må gå i etapper. Men jo før en begynner, jo bedre. Men dette arbeidet må en igjennom uansett.

[Gjest RRR]

Jeg tror en må ta opp slike ting når en _ikke_ krangler. Og det kan ta lang tid, og må gå i etapper. Men jo før en begynner, jo bedre. Men dette arbeidet må en igjennom uansett.

Vi krangler egentlig aldri....

Det er jeg som av og til ikke trives så godt med situasjonen, og diskuterer/sier i fra.

[skytte38]

Hei

Litt rotete svar fra meg men..

Sjokkerende å se hvor lik situasjonen min du er i, bare litt motsatt.

Jeg er en mann med en sambo som jeg nok er glad i, men som jeg føler glir fra hverandre etter hvert. Vi har for få felles interesser, og har ingen felles fritid alene. De få gangene jeg finner på ting, insisterer hun på å ha med barna. Ikke noe galt i det i og for seg, men jeg mener de får mye oppmerksomhet likevel, så jeg mener vi skulle unne oss noe tid sammen.

Nå har denne situasjonen vart lenge, og jeg har valgt (ikke som din sambo å fordype meg i hobbyer), men å jobbe hele tiden. Dette har også ført til at jeg etter hvert skyr folkemengder, og ikke liker å være med på ting hun foreslår.

Dette er sikkert overkommelig, men verre er det at jeg ikke føler samme sexuell tenning for henne som før, og vi har sjelden sex. mye fordi jeg ikke lenger gidder å engasjere meg (det har vært min jobb).

Dette føler jeg imidlertid sterkt overfor andre, og når andre damer flørter åpenlyst med meg, så er det kun sjenanse som holder meg tilbake.

Føler meg som en udetonert sexuell bombe for tiden, og det er tidsspørmål om hvor lenge jeg kjøler ned lysten for egen hånd.

Jeg vil, i rette situasjon ikke kunne motstå en fristelse, og det er selvfølgelig galt.

Men hva gjør man, når man lever med en person en er glad i , men ikke lenger tenner på. Og når man ikke har lyst til å bryte opp også pga felles barn?

Dette ble vel ingen trøst for deg, men du skal vite at du er ikke alene om situasjonen.

Klem

[petter smart]

Når vi har hatt våre små-kjingser, er det dette som har vært tema hver gang, men nå har det toppet seg veldig fra min side, kan du si....

I går ga jeg ham så tydelig beskjed som det går ann, men er såpass pessimistisk etter at det ikke har skjedd noe drastisk tidligere, at I DAG ser jeg svart på det, kan du si.

Grunnen til min panikk er vel at jeg er redd for hva jeg kan finne på med tanke på utroskap.....Noe jeg har innbilt meg at jeg er for moralsk til tidligere....

Nei huff, det var en tåpelig ting å skrive. Men en ærlig tanke er det...Hypotetisk tanke! Svært hypotetisk og veldig teoretisk. :-)

så vær i alle fall ærlig om det slik at også han får muligheten til å være utro. Det må være likt.

For jeg tviler meget sterkt på at du ville fått det noe bedre med en annen mann. Klart du tenner på andre menn, det er noe nytt og spennende. Hverdagen er ikke viktig. Men i et fast forhold vil alltid virkeligheten innhente deg.

[Gjest Shallow_Hal]

Han var vel ikke slik før dere ble gift?

[favn]

Forsøk litt familieterapi.

Vedder på at han oppfatter dine initiativ, invitter og forsøk på å gjøre andre ting som mas. Han har trukket seg unna av gud vet hvilke grunner og det virker som om dette har låst seg. Ironien er selvsagt at han kanskje oppfatter familiegreia som ensformig og traust og derfor søker tilflukt i hobbyen sin - samtidig som familiegreia nettopp blir ensformig og traust fordi han ikke yter noe og har mistet gløden.

Til slutt: Småbarnsfamilier med denne type problematikk er _svært_ vanlig. Slitne foreldre, økonomi som kanskje skranter, unger som krever nesten hele døgnet, kort sagt: Den ene dagen lik den andre.

Det var vel ikke så mye nytt for deg her... Beklager.

[Anki]

Hva med å ta initiativ selv til at dere kan gjøre noe sammen da? det er vel ikke bare mennenes jobb?

I vårt forhold er det mest jeg som tar initiativ til det meste, og det funker jo greit det.

Finn på overraskelser for han, bestill en helg bort for dere. Ta han med ut for å spise, gå på kino, ut på byen. Eller være sammen med andre vennepar.

Også tror jeg også det er sunt å gjøre ting hver for seg også. Ikke bare at den ene gjør det, men at begge kan gjøre ting de liker hver for seg.

Og selv om du kanskje misliker tanken på å gå på bilutstillinger, hvorfor ikke bli med han på det han vil også? Det kan hende at det gjør det bedre for forholdet deres at du er villig til å bli med på det han vil.

Lykke til!