En gang utro alltid utro?

[nanette]

Samboeren min har vært utro. Det skjedde for 8-9 måneder siden og jeg tilga ham og vi er fortsatt sammen. Problemet er at jeg ikke klarer å glemme det. Han sier at det ikke vil skje igjen,men jeg klarer ikke å stole på ham. Er det slik at hvis det har skjedd en gang skjer det alltid igjen? Hva kan jeg gjøre for å komme over dette, for jeg elsker ham over alt på jord?

[Lora]

"En gang utro alltid utro" er en utbrukt klisjè folk bruker for å psyke den "rammede" opp til å forlate partneren. Dette blir imidlertid for lettvint.

Det fins de som er notorisk utro og det fins de som er utro èn gang, men som virkelig lærer av sin feil.

Hvis du får svar fra Sier Du Det kommer han til å si noe sånt som at du skal kaste kjæresten din på hue ut og være glad du er ferdig med jævelen.

I min verden er ting ikke så svart/hvitt, og hvis du elsker ham synes jeg du skal prøve å tilgi ham. Hvem vet, kanskje du også en eller annen gang i livet kommer opp i en situasjon (ikke nødvendigvis utroskap) der du er nødt til å be noen om tilgivelse?

[nanna]

Jeg tror det går an å gjøre et feilgrep uten at det kommer til å skje igjen.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ikke så stolt av det, men jeg var utro en gang i mitt første samboerskap. Det var et totalt feilgrep og det vil aldri skje igjen. (Nå er jeg gift og har barn)

Skjer det en gang så bør det gå på personens feilkvote. Det er menneskelig å feile!

Lykke til!

[SierDuDet]

I utganspunktet er jeg av den oppfatning at "en gang utro, alltid utro" stemmer, men man må selvsagt se an situasjonen.

Jeg hadde stikki etter et sånt feilskjær, men da hadde jeg gjort det med en gang. Etter 8 mnd så kan du likegreit forsøke å stole på han igjen.

[SierDuDet]

"En gang utro alltid utro" er en utbrukt klisjè folk bruker for å psyke den "rammede" opp til å forlate partneren. Dette blir imidlertid for lettvint.

Det fins de som er notorisk utro og det fins de som er utro èn gang, men som virkelig lærer av sin feil.

Hvis du får svar fra Sier Du Det kommer han til å si noe sånt som at du skal kaste kjæresten din på hue ut og være glad du er ferdig med jævelen.

I min verden er ting ikke så svart/hvitt, og hvis du elsker ham synes jeg du skal prøve å tilgi ham. Hvem vet, kanskje du også en eller annen gang i livet kommer opp i en situasjon (ikke nødvendigvis utroskap) der du er nødt til å be noen om tilgivelse?

Hehe... du har helt rett, JEG hadde kastet dama på hue og ræva ut, men jeg hadde gjort det med en gang. Noe annet blir det om jenta først nå - etter 8 mnd - skulle gjort det.

Jeg forstår uansett at hun tviler på han, for jeg hadde aldri klart å stole på den personen igjen og akkurat det er grunnen til at jeg ville kastet henne ut. Tillitt er trossalt noe av det viktigste som er i et forhold og har man ikke det har man ikke noe i det forholdet å gjøre.

Det går litt på at jeg rett og slett tror at de som er utro ikke eier den sperren de fleste av oss har til å gjøre noe sånt, og at de jeg kjenner som har vært utro - utelukkende - har vært det mer enn en gang.

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som har vært utro med bare en person, av de som ofte er det, og jeg kjenner mange som ofte er det.

Det er ikke det at hun/han har sex med en annen som er det værste - selv om det selvsagt er ille, men det at jeg ikke lenger ville stolt på henne, og hadde jeg ikke stolt på henne hadde forholdet vært dødt.

[Gjest Våril]

Nei, det stemmer ikke..!

Fordi om jeg var utro mot min forige samboer betyr det ikke at jeg vil være utro mot han jeg er gift med i dag - tenk :-))

Det har jeg nemlig ingen planer om...

[Lora]

Hehe... du har helt rett, JEG hadde kastet dama på hue og ræva ut, men jeg hadde gjort det med en gang. Noe annet blir det om jenta først nå - etter 8 mnd - skulle gjort det.

Jeg forstår uansett at hun tviler på han, for jeg hadde aldri klart å stole på den personen igjen og akkurat det er grunnen til at jeg ville kastet henne ut. Tillitt er trossalt noe av det viktigste som er i et forhold og har man ikke det har man ikke noe i det forholdet å gjøre.

Det går litt på at jeg rett og slett tror at de som er utro ikke eier den sperren de fleste av oss har til å gjøre noe sånt, og at de jeg kjenner som har vært utro - utelukkende - har vært det mer enn en gang.

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som har vært utro med bare en person, av de som ofte er det, og jeg kjenner mange som ofte er det.

Det er ikke det at hun/han har sex med en annen som er det værste - selv om det selvsagt er ille, men det at jeg ikke lenger ville stolt på henne, og hadde jeg ikke stolt på henne hadde forholdet vært dødt.

Hei!

Jeg forstår hva du sier, men det ER jo en mulighet for at du er blant de som har litt problemer med å oppnå tillit til en person?

Jeg er enig i at tillit er noe av det aller viktigste i et forhold, og hvis man ikke klarer å gjenoppbygge tilleten er det liten vits i å fortsette.

[SierDuDet]

Hei!

Jeg forstår hva du sier, men det ER jo en mulighet for at du er blant de som har litt problemer med å oppnå tillit til en person?

Jeg er enig i at tillit er noe av det aller viktigste i et forhold, og hvis man ikke klarer å gjenoppbygge tilleten er det liten vits i å fortsette.

Neineinei.. jeg har snarere problemer med at jeg stoler for mye på folk. Engang har noen vært utro mot meg, og det var ingen bombe. Jeg stolte ikke på henne for fem øre, så når hun var det kom det overhodet ikke som noe sjokk.

Men jeg stoler på folk, og jeg er ikke sjalu.

Jeg hadde bare ikke tilgitt det. Det er en av de tingene jeg ikke tolererer, og du sier at "det er mulig at jeg har problemer med å få tillitt til folk", noe som er helt feil, men dersom det var tilfelle og noen var utro, så hadde vel det bare bekreftet at jeg hadde fått rett i min misstillitt? Ikke sant?

Jeg hadde bare ikke tolerert det, aldri i verden.

Det finne så sykt mye damer ute å rusler på seg, at hvis jeg hadde blitt hos den som var utro mot meg, da hadde jeg sett på meg selv som en vannvittig patetisk figur, og det vil jeg jo ikke.

Er noen utro så fortjener hun meg ikke og da finner man en ny. Enkelt og greit.

[Lora]

Neineinei.. jeg har snarere problemer med at jeg stoler for mye på folk. Engang har noen vært utro mot meg, og det var ingen bombe. Jeg stolte ikke på henne for fem øre, så når hun var det kom det overhodet ikke som noe sjokk.

Men jeg stoler på folk, og jeg er ikke sjalu.

Jeg hadde bare ikke tilgitt det. Det er en av de tingene jeg ikke tolererer, og du sier at "det er mulig at jeg har problemer med å få tillitt til folk", noe som er helt feil, men dersom det var tilfelle og noen var utro, så hadde vel det bare bekreftet at jeg hadde fått rett i min misstillitt? Ikke sant?

Jeg hadde bare ikke tolerert det, aldri i verden.

Det finne så sykt mye damer ute å rusler på seg, at hvis jeg hadde blitt hos den som var utro mot meg, da hadde jeg sett på meg selv som en vannvittig patetisk figur, og det vil jeg jo ikke.

Er noen utro så fortjener hun meg ikke og da finner man en ny. Enkelt og greit.

I hear you, men jeg synes fortsatt du ser litt svart/hvitt på det. Det er selvfølgelig flott at du slår hardt ned på utroskap, men OM du skulle oppleve det ennå en gang så kan du vel ikke utelukke at du kan komme til å tilgi det?

La oss si at du har vært gift med din store kjærlighet i ti år og dere har to barn sammen. På et seminar driter hun seg fullstendig ut og er utro med en fyr. Hun angrer noe forferdelig og det eneste hun vil er å legge det bak seg og fortsette med deg.

Jeg er ikke så sikker på at du hadde dumpa dama. Er du?

Så sier du at dersom hun virkelig hadde elsket deg så hadde hun ikke vært utro. Men du må huske på at det er forskjell på å være utro èn gang og å ha et hemmelig forhold over tid.

Hvorfor var du forresten sammen med ei dame du ikke hadde noen tillit til?

[SierDuDet]

I hear you, men jeg synes fortsatt du ser litt svart/hvitt på det. Det er selvfølgelig flott at du slår hardt ned på utroskap, men OM du skulle oppleve det ennå en gang så kan du vel ikke utelukke at du kan komme til å tilgi det?

La oss si at du har vært gift med din store kjærlighet i ti år og dere har to barn sammen. På et seminar driter hun seg fullstendig ut og er utro med en fyr. Hun angrer noe forferdelig og det eneste hun vil er å legge det bak seg og fortsette med deg.

Jeg er ikke så sikker på at du hadde dumpa dama. Er du?

Så sier du at dersom hun virkelig hadde elsket deg så hadde hun ikke vært utro. Men du må huske på at det er forskjell på å være utro èn gang og å ha et hemmelig forhold over tid.

Hvorfor var du forresten sammen med ei dame du ikke hadde noen tillit til?

"La oss si at du har vært gift med din store kjærlighet i ti år og dere har to barn sammen. På et seminar driter hun seg fullstendig ut og er utro med en fyr."

Min store kjærlighet kan drite seg ut, men det her er mer enn å drite seg ut.

Jeg hadde ikke tilgitt det.

Nå har jeg ikke vært sammen med noen i 10 år, men jeg liker meg selv for gått til at jeg skulle latt henne fortsatt få "fortjene" å være med meg. Innbilsk, greit nok men et sted må man sette grensen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg var sammen med henne.. var ikke sikker på at jeg ikke stolte på henne, men hun var mer sjalu en noen kan tenke seg, og jeg tenkte etterhvert at "på seg selv kjenner man andre..." osv...

Så jeg fikk egentlig bare det ordtaket bekreftet..

Hehe, lever ikke etter ordtak, men jeg hadde bare ikke tolerert at jenta jeg elsket hadde sex med en annen...

Litt dobbelmoral har jeg nok, da jeg ikke kan si 100 % sikkert at ikke jeg engang vil drite meg ut, men blir jeg dumpa da er det min feil, og jeg ville vært ærlig om det.

[avil]

Hehe... du har helt rett, JEG hadde kastet dama på hue og ræva ut, men jeg hadde gjort det med en gang. Noe annet blir det om jenta først nå - etter 8 mnd - skulle gjort det.

Jeg forstår uansett at hun tviler på han, for jeg hadde aldri klart å stole på den personen igjen og akkurat det er grunnen til at jeg ville kastet henne ut. Tillitt er trossalt noe av det viktigste som er i et forhold og har man ikke det har man ikke noe i det forholdet å gjøre.

Det går litt på at jeg rett og slett tror at de som er utro ikke eier den sperren de fleste av oss har til å gjøre noe sånt, og at de jeg kjenner som har vært utro - utelukkende - har vært det mer enn en gang.

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som har vært utro med bare en person, av de som ofte er det, og jeg kjenner mange som ofte er det.

Det er ikke det at hun/han har sex med en annen som er det værste - selv om det selvsagt er ille, men det at jeg ikke lenger ville stolt på henne, og hadde jeg ikke stolt på henne hadde forholdet vært dødt.

Du skriver om din erfaring blant venner som har vært utro:

"Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som har vært utro med bare en person, av de som ofte er det, og jeg kjenner mange som ofte er det."

Nei, de som ofte er utro, er som regel utro flere ganger *s* . Gjerne da med flere personer. Ellers hadde de vært ofte utro med den samme personen. Det er vel minst like ille i mitt moral-univers, i hvert fall hvis det var min kjæreste.

Men spørsmålet er om det finnes noen som har vært utro, og så aldri er det igjen. Når flere her skriver at dette gjelder dem selv, så kan man alltids argumentere for at det vil tiden vise. Man kan være mistroisk til man dør, og hvis partneren _endelig_ gjør et feilgrep, så fikk man rett. Men er _det_ å være lykkelig?

[Lora]

"La oss si at du har vært gift med din store kjærlighet i ti år og dere har to barn sammen. På et seminar driter hun seg fullstendig ut og er utro med en fyr."

Min store kjærlighet kan drite seg ut, men det her er mer enn å drite seg ut.

Jeg hadde ikke tilgitt det.

Nå har jeg ikke vært sammen med noen i 10 år, men jeg liker meg selv for gått til at jeg skulle latt henne fortsatt få "fortjene" å være med meg. Innbilsk, greit nok men et sted må man sette grensen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg var sammen med henne.. var ikke sikker på at jeg ikke stolte på henne, men hun var mer sjalu en noen kan tenke seg, og jeg tenkte etterhvert at "på seg selv kjenner man andre..." osv...

Så jeg fikk egentlig bare det ordtaket bekreftet..

Hehe, lever ikke etter ordtak, men jeg hadde bare ikke tolerert at jenta jeg elsket hadde sex med en annen...

Litt dobbelmoral har jeg nok, da jeg ikke kan si 100 % sikkert at ikke jeg engang vil drite meg ut, men blir jeg dumpa da er det min feil, og jeg ville vært ærlig om det.

Du har litt eiendomstrang, ikke sant?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Både jeg og mannen min har vært utro i tidligere forhold, opptil flere ganger. Men det ble det helt slutt da vi fant hverandre. Vi har nå vært sammen i 4 år, gift i 3 og har to herlige unger sammen.

[SierDuDet]

Du skriver om din erfaring blant venner som har vært utro:

"Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som har vært utro med bare en person, av de som ofte er det, og jeg kjenner mange som ofte er det."

Nei, de som ofte er utro, er som regel utro flere ganger *s* . Gjerne da med flere personer. Ellers hadde de vært ofte utro med den samme personen. Det er vel minst like ille i mitt moral-univers, i hvert fall hvis det var min kjæreste.

Men spørsmålet er om det finnes noen som har vært utro, og så aldri er det igjen. Når flere her skriver at dette gjelder dem selv, så kan man alltids argumentere for at det vil tiden vise. Man kan være mistroisk til man dør, og hvis partneren _endelig_ gjør et feilgrep, så fikk man rett. Men er _det_ å være lykkelig?

Selvsagt er ikke det å være lykkelig, men det ville ikke vært noe problem for meg, i og med at jeg aldri ville vært sammen med en jente som hadde vært utro mot meg.

Jeg hadde vært lykkelig fordi jeg var sammen men en jente som aldri ville vært utro mot meg, osv, og var hun det - da ville jeg funnet meg en ny.

Uansett - jeg ville aldri vært sammen med henne.

Enkelt og greit.

Selvsagt er det like ikke å være utro med den samme personen flere ganger, det sir seg jo selv. Den som er utro da, har trossalt lite, eller ingen skrupler.r

[SierDuDet]

Du har litt eiendomstrang, ikke sant?

Nei, jeg hadde bare ikke tolerert at noen hadde såret meg, enkelt og greit. Det har ikke noe med eindomstrang å gjøre, men at jeg ikke ville gitt dem flere sjanser.

[Lora]

Nei, jeg hadde bare ikke tolerert at noen hadde såret meg, enkelt og greit. Det har ikke noe med eindomstrang å gjøre, men at jeg ikke ville gitt dem flere sjanser.

Ok, men det kan jo hende du en gang i løpet av livet gjør en feil selv. Da håper jeg partneren din har lettere for å tilgi enn deg selv.

Du må øve deg litt på å se livets gråsoner, gutt!

[SierDuDet]

Ok, men det kan jo hende du en gang i løpet av livet gjør en feil selv. Da håper jeg partneren din har lettere for å tilgi enn deg selv.

Du må øve deg litt på å se livets gråsoner, gutt!

Hvorfor må jeg øve meg på det?

Jeg synes jeg har en fin holdning til det her, så jeg ser ikke problemet.

Ja, det er mulig jeg kommer til å gjøre feil selv, men det har vel ikke så mye med saken å gjøre. Min holdning til utroskap er den samme, uansett.

[Zirine]

Nei, det er ingen automatikk i at det vil skje igjen. Jeg har vært utro opptil flere ganger, men aldri med min exmann og heller aldri med han jeg er samboer med nå - dvs de siste to forhold.

[Line]

Hei!

Jeg forstår hva du sier, men det ER jo en mulighet for at du er blant de som har litt problemer med å oppnå tillit til en person?

Jeg er enig i at tillit er noe av det aller viktigste i et forhold, og hvis man ikke klarer å gjenoppbygge tilleten er det liten vits i å fortsette.

Om det har gått så lang tid som åtte måneder, og det ikke har skjedd igjen, da bør du kunne stole på at det faktisk ikke kommer til å skje igjen.

Det er en forferdelig følelse å sitte med, når den som har vært utro ikke blir trodd av partneren når h*n sier det ikke vil skje igjen.

Mer maktesløs enn det går det neppe an å være...