Innkallt til mekling! Men jeg har jo aldri vært gift!

[Gjest Forvirret]

Hei!

Kan noen hjelpe meg litt her!

Gjøre en lang historie kort( den som vil kan gå inn på dinbaby.com, debatten:skravlesiden, innlegget:han tok vogna vår også...)...

Jeg har endelig fått min x ut av huset.

Min narkomane x.

Dette mennesket har jeg anmeldt for vold,trussler og trakasering.

Og han har besøksforbud.

Han har nesten klart å gjøre meg til nervevrak...

Sammen med dette mennesket har jeg et barn.

Verdens søteste jente som jeg ikke for alt i verden vil skal vokse opp med rus og ustabilitet.

Vi har ingen samværsavtale.

Og jeg vil heller ikke inngå det med ham sånn uten videre.

Aldri om jeg tør å sende min datter avgårde med det mennesket uten tilsyn...fra fagperson.

Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte henne.

I dag har jeg vært i kontakt med sosial vakt tjeneste for å få hjelp til hvordan jeg skal håndtere det hele...er så sliten om dagen pga terror og drapstrussler fra min x så jeg vet snart ikke hvor jeg skal snu meg.

Fortalte min historie til sosionomen jeg snakket med i dag, og hun ba meg skaffe advokat og kontakte barnevernet.

Hun prøvde å hjelpe meg så godt hun kunne.

I postkassen i dag ramler det ut en stor konvolutt...fra et meklingskontor.

Jeg er innkallt til mekling!

Det formelle grunnlag er Barneloven § 34,3. ledd og §44,3. ledd bla bla bla

Jeg har lest brev og brosjyrer opp og ned og slik jeg har forstått det så er jeg innkalt på grunnlag av at jeg har vært gift og har felles barn med dette mennesket!

Men jeg har jo aldri vært gift!!

Vi var samboende i 1,5 mnd etter at ungen ble født det er alt.

Det står jo: Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før de kan separeres eller skilles. For samboende foreldre som flytter ifra hverandre er mekling frivillig!

Så hvorfor har jeg fått dette da? Etter § 34 "Foreldreansvaret når foreldra er eller har vært gift"

Vær så snill si at jeg ikke behøver å gå på den meklingen! At det ikke er tvunget! Jeg orker bare ikke å se dette mennesket igjen akkurat nå. Jeg får angst bare ved tanken. Jeg klarer bare ikke.....

[Gjest Geir]

Mest sannsynlig så har din ex bedt om mekling, dermed har familievernkontoret plikt til å kalle dere begge inn for å komme frem til enighet om omsorg, samværsavtale og foreldreansvar (om ikkje sisnemnde er delt).

Du kan unnlate å møte, men dette vil da bli ført i meklingsprotokollen som en skriver ut etter 3 meklingstimer (ofte fordelt på 3 runder).

Ved en utskreven meklingsavtale, kan eventuellt din ex reise sak for domstolen !

Mvh

[kie]

Hei,

Kanskje du får svar på det du lurer på her?

http://www.familieliv.no/

Lykke til!

[Gjest skippy]

Du bør absolutt møte til mekling. Det vil virke negativt om du nekter. Du kan imidlertid be om å få møte til mekling separat, dvs at du ikke behøver å møte samtidig som din ex. Kan det være en ok løsning tror du?

[SierDuDet]

Jeg leste ikke hele innlegget, men så vidt jeg har forstått så er mekling påbudt når det er barn i bildet.

[Poetica]

At det er frivillig betyr at du har retten til å si nei, benytt deg av denne retten.

Lykke til.

mvh

[SierDuDet]

At det er frivillig betyr at du har retten til å si nei, benytt deg av denne retten.

Lykke til.

mvh

Men er det frivillig når det er barn i bildet?

Jeg tror ikke det....?

[Poetica]

Men er det frivillig når det er barn i bildet?

Jeg tror ikke det....?

Det aner jeg ikke, faktisk. Selv har jeg vært til mekling med min x-samboer, det falt meg aldri inn å nekte...

Jeg forholder meg bare til det hun skriver, og problemet hun beskriver. Ellers tar jeg ikke stilling til det, da jeg ikke vet nok. Selv ville jeg nok uansett ha stilt, da det er fler muligheter til å bli hørt da. Så for sikkerhets skyld ville jeg ha stilt.

Det er ikke verre enn å ta en telefon og forklare problemet til den som skal holde meklingen.

)

[Solsikke]

Da jeg og sambo fikk vår eldste sønn var bodde ikke vi sammen. Vi var bare kjærester. Jeg ble satt opp som enslig forsørger av trygdekontoret. Vi måtte begge inn til en samtale, hver for oss. Aner ikke om det er en slik megling. Men husker den samtalen gikk ut på forholdet til meg og min sambo og hvordan det skulle bli å oppdra et barn alene. Men som sagt jeg vet ikke om dette var frivelig eller ikke.

For øvrig synes jeg det er flott at man må inn til mekling når det er barn i bildet, uavhengig om man er gift eller ikke.

I ditt tilfelle så har du vel ingenting å frykte, det er jo bare å møte opp og legge alle kort på bordet.

Lykke til!

[Atene]

For å reise sak for domstolen om daglig omsorg, foreldreansvar og/eller samvær, må man ha meglingsattest. I så måte spiller det ingen rolle om dere har vært gift eller ikke.

Med forbehold om at jeg bare kjenner din side av saken, høres det ut som dette er et forsøk på kontroll/hevn. Dessverre er det slik at hvis du ikke møter, kan det bli brukt mot deg hvis dere havner i en rettssak. Møteplikt har du ikke, etter tre oppmøter får han meglingsattesten uansett.

Du bør ringe familievernkontoret og forklare saken. I slike situasjoner er det ikke uvanlig at de stiller med en ekstra person på meglingen. Muligens bør du også kontakte advokat, hvis du vurderer å likevel ikke møte. Slik som du forklarer saken, har du så mye negativt på ham at det kanskje ikke spiller stor rolle om du får noe mot deg også. Men det må en advokat vurdere - og vær ærlig med ham !

[Tonje]

Ta en telefon dit og forklar situasjonen..

Men: Møt til mekling!!!!!! Selv om det høres ut som om du har negative ting på ham omtrent herfra og til månen, så teller det virkelig i en senere sak at du har gjort alt, stilt opp osv...

Spør evt. om dere kan komme til separat mekling eller at du kan ha med deg en annen person. Utifra det jeg har vært borti så praktiseres dette litt forskjellig fra sted til sted.

Lykke til! Jeg skjønner at du ikke vil se ham, men tenk på at dette er et ledd i det å få andre til å forstå at han ikke kan være alene med datteren deres!

[Gjest Pås]

Gå på meklingen, og ta med deg en person du stoler 100% på, en som du vet stiller opp for deg, og som kan svare for deg dersom ordene dine svikter deg.

Jeg har vært borte i en tilsvarende situasjon. Min søster's ex. brukte også rusmidler, de hadde et barn sammen, han ville ha mer samvær med barnet, hun var redd: både for seg selv og barnet.

Jeg var med henne til mekling, som fysisk og psykisk støtte, det behøvdes faktisk ikke: han møtte ikke...

Det har heldigvis ordnet seg for ham, han har nå vanlig samvær med barnet, begynt på skole, lever et "ordnet" liv.

Lykke til, forstår godt at du er sliten, min søster var fryktelig langt nede også, men ser nå "lys i tunnelen".

mvh

[SierDuDet]

Det aner jeg ikke, faktisk. Selv har jeg vært til mekling med min x-samboer, det falt meg aldri inn å nekte...

Jeg forholder meg bare til det hun skriver, og problemet hun beskriver. Ellers tar jeg ikke stilling til det, da jeg ikke vet nok. Selv ville jeg nok uansett ha stilt, da det er fler muligheter til å bli hørt da. Så for sikkerhets skyld ville jeg ha stilt.

Det er ikke verre enn å ta en telefon og forklare problemet til den som skal holde meklingen.

)

Jeg er selvsagt ingen ekspert her, men jeg mener å huske at en eks som fikk greie på det her - mente at det var påbudt..

Men, inte vet jag

[Poetica]

Jeg er selvsagt ingen ekspert her, men jeg mener å huske at en eks som fikk greie på det her - mente at det var påbudt..

Men, inte vet jag

Inte jag heller. )

[Gjest Shallow_Hal]

Det var det der med en advokat...

Ta kontakt!

[Anki]

Hei.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å møte opp til meklingen og fortelle alt som det er. Da tror jeg du vil ha større sjanse for å få forståelse. Fortell at det eneste du er villig til å gå med på er samvær under tilsyn.

Faren til sønnen min og jeg har ikke bodd sammen etter at sønnen min ble født, men han hadde samvær i nesten tre år. Det vil si, han kom hjem til oss en gang i uka. Disse samværene ble bare verre og verre. Han kom hit når han var rusa. Humøret hans var veldig opp og ned. I det ene øyeblikket var han blid for så i neste sekund å snu over til å være rasende uten at noe hadde skjedd.

Han har banka meg og voldtatt meg med sønnen vår til stede.

Og etter hvert reagerte han også med å dytte sønnen min vekk når han prøvde å gå bort til faren sin. Av redsel for at faren skulle bli voldelig mot sønnen min også, så tok jeg kontakt med advokat for å få hjelp til dette med samvær. Jeg fikk til slutt en veldig ålreit kvinnelig advokat som jeg tror ville hjulpet meg mye.

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt kontakt med advokat først, og fortalt det hele akkurat som det er. Ikke glatt over det som har skjedd, men legg heller ikke på. Og ta gjerne advokaten med deg på den meklingen.

Lykke til videre! Jeg vet det er tøft.. en veldig vanskelig ting å gjøre, men sannsynligvis vil det gå mye bedre etter hvert.

Sender deg mange gode tanker.

Vennlig hilsen