Lunsjmøter, overtid og møter etter arb tid

[Ulv I Faarikaal]

Jeg jobber i et amerikansk selskap og ledelsen har begynt å holde "lunsjmøter" da skal vi ikke få lunsjpause som vanlig, men de spanderer rundstykker. I tillegg starter andre møter kl 1530 og varer til 17, skriver vi overtid, blir det bemerket. Vi får overtidsbudsjett som ikke skal overskrides, vanligvis stopper det halvveis i måneden, og da venter de at vi skal jobbe gratis resten tydeligvis. Min/vår jobb er slik at det jeg ikke får gjort samme dag ikke kan gjøres dagen etter, men må droppes. Dropper vi noe blir det bemerket. Vi var en gang 10 personer, og er nå 4 som gjør samme jobb. Vi har en sjef som ikke hjelper oss men bemerker alt , maser og distraherer oss. Vi må rapportere ting som ikke blir gjort, det tar også tid, som igjen gjør at det blir fler ting vi ikke rekker. Alt strammes inn litt hver uke, som etter en plan ! Et skjema på 10 sider er et slags evalueringssystem hvor lederne og vi hele tiden skal vurdere vårt arbeid og framgang til minste detalj. Snart kommer det et system hvor vi skal evaluere hverandre. Er det flere som opplever noe lignenede ? Håret reiser seg på huet, og kollegene blir mer og mer stressa.

[Gjest punkyB]

Er dette noe som blir innført uten at de ansatte blir forespurt ?

Uansett - det går jo an å ta seg en prat med de andre - så koke sammen noe som kan leveres til sjefene. Er dere heldige tar de hensyn til det - mestsannsynlig driter man i det.

For mange er det kanskej et miljø som passer en. Det er vel forh. konkurransepreget. Man skal bruke albuer litt for å komme seg fram. Man skal ofre litt (tid) for jobben.

Får man ikke gjort noe med det og det ikke føles noe bedre så får man vel bare finne seg en annen jobb !!??

Og for å svare på spørsmålet - jeg har det ikke sånn på jobb.

[Ulv I Faarikaal]

Er dette noe som blir innført uten at de ansatte blir forespurt ?

Uansett - det går jo an å ta seg en prat med de andre - så koke sammen noe som kan leveres til sjefene. Er dere heldige tar de hensyn til det - mestsannsynlig driter man i det.

For mange er det kanskej et miljø som passer en. Det er vel forh. konkurransepreget. Man skal bruke albuer litt for å komme seg fram. Man skal ofre litt (tid) for jobben.

Får man ikke gjort noe med det og det ikke føles noe bedre så får man vel bare finne seg en annen jobb !!??

Og for å svare på spørsmålet - jeg har det ikke sånn på jobb.

Jeg har selv gått på skole og lært slikt, men en skoledag snudde vi opp ned på rollen, og vi skulle da råde ansatte som ikke likte seg. Læreren gikk lengst sa konsekvent at "slutt med den gang og finn deg en annen jobb hvis du ikke liker deg, ikke prøv å forandre noe, det skader bare deg selv". Dette skulle vekke oss og fortelle at det ikke bare er for ledelsen å ture fram, for da slutter folk, enkelt og greit. At man --alltid-- skal ha det klart for seg. Sykemeldinger er et meget dårlig tegn.

[Gjest punkyB]

Jeg har selv gått på skole og lært slikt, men en skoledag snudde vi opp ned på rollen, og vi skulle da råde ansatte som ikke likte seg. Læreren gikk lengst sa konsekvent at "slutt med den gang og finn deg en annen jobb hvis du ikke liker deg, ikke prøv å forandre noe, det skader bare deg selv". Dette skulle vekke oss og fortelle at det ikke bare er for ledelsen å ture fram, for da slutter folk, enkelt og greit. At man --alltid-- skal ha det klart for seg. Sykemeldinger er et meget dårlig tegn.

Det er jo snakk om litt kulturforskjeller tror ejg - hvis dere er et amerikansk firma kan de ikke direkte innføre amerikansk arbeidskultur. Det kræsjer litt med den norske. Det er vel dilemmaet i detet tilfellet.

Men hva mener du er løsningen da ? Har dere en fagforening ? Kommer alt dette bare tredd ned over hodene på dere?

Hva har dere gjort med situasjonen ? Hvis man bare går rundt og piper på sine egne kontorer og ikke sier fra så tror jo ledelesen at alt er som det skal være.

[Ulv I Faarikaal]

Det er jo snakk om litt kulturforskjeller tror ejg - hvis dere er et amerikansk firma kan de ikke direkte innføre amerikansk arbeidskultur. Det kræsjer litt med den norske. Det er vel dilemmaet i detet tilfellet.

Men hva mener du er løsningen da ? Har dere en fagforening ? Kommer alt dette bare tredd ned over hodene på dere?

Hva har dere gjort med situasjonen ? Hvis man bare går rundt og piper på sine egne kontorer og ikke sier fra så tror jo ledelesen at alt er som det skal være.

Sterke og klare meldinger oppover hver dag. Jeg har sagt at jeg vil ta permisjon et par måneder til de vil høre etter :-)