Foreldre... hva om ditt barn er homofil?

[Gjest Kineliten]

Jeg lurer på... la oss si du har en datter som du ikke egentlig har anelse om er lesbisk, hun har med en "venninne" hjem et par dager, og først senere (etter noen uker/måneder) får du vite at de er/var kjærester..

Ville du føle deg veldig lurt da?

Hvordan ville du ta det?

[Gjest knerten33]

hallo. Om et av mine barn hadde proklamert at de var homofil/lesbisk hadde det blitt deres sak.

Om h*n hadde sagt dette i en alder av 14-18 hadde jeg nok tatt det med ei klype salt for i denne alderen forsøkes vel litt av hvert men hadde h*n sagt det i en alder av 25-30 år hadde jeg nok tenkt at ok så er h*n vel det da og håpet at h*n hadde fått et godt liv med sin partner. Jeg elsker mine barn uansett og dette er noe ikke vi kan styre over.

Hilsen småbarnsmor med barn på 3,5 oh 8 år. Spennende å se hvilke utvikling disse får.....

[DrRuth]

Hadde ikke følt meg mer lurt enn om hun hadde hatt med seg en kammerat hjem.

Jeg har sjøl to sønner på 2 og 4 og jeg vil overhode ikke reagere negativt om en av dem velger å bli homofil. Om begge blir homser vil jeg synes det er litt trist, men det er kun av hensyn til meg sjøl og lysten på barnebarn ;-)

[molli]

...hva om ditt barn er homofil?

Ja, hva da?

[Gjest glimmer]

Hadde da ikke følt meg lurt i den situasjonen, hvorfor skulle jeg?

Ellers har det selvfølgelig ingen betydning for meg hvilken seksuell legning mine barn, venner, søsken, foreldre, onkler, tanter eller besteforeldre har.

[Gjest glimmer]

Hadde ikke følt meg mer lurt enn om hun hadde hatt med seg en kammerat hjem.

Jeg har sjøl to sønner på 2 og 4 og jeg vil overhode ikke reagere negativt om en av dem velger å bli homofil. Om begge blir homser vil jeg synes det er litt trist, men det er kun av hensyn til meg sjøl og lysten på barnebarn ;-)

"om en av dem velger å bli homofil"

Tror nå de færreste velger, jeg da...

[pipestilk]

hallo. Om et av mine barn hadde proklamert at de var homofil/lesbisk hadde det blitt deres sak.

Om h*n hadde sagt dette i en alder av 14-18 hadde jeg nok tatt det med ei klype salt for i denne alderen forsøkes vel litt av hvert men hadde h*n sagt det i en alder av 25-30 år hadde jeg nok tenkt at ok så er h*n vel det da og håpet at h*n hadde fått et godt liv med sin partner. Jeg elsker mine barn uansett og dette er noe ikke vi kan styre over.

Hilsen småbarnsmor med barn på 3,5 oh 8 år. Spennende å se hvilke utvikling disse får.....

Hvis sønnen eller datteren din sier h*n er homofil, skal du ta det på alvor. Jeg synes det her med at tenåringer eksperimenterer med seksualitet får for stor fokus, det er ikke gøy å bli avfeid med "det går nok over". Jeg har selv vært sikker på min legning siden jeg var 13, og vet at det ikke er spesielt tidlig.

Og Kineliten: nei, ingen forelder har grunn til å føle seg lurt i en slik situasjon. Når en finner ut at en er homofil, løper en ikke med en gang til foreldrene og proklamerer det.

[Wulfi]

Akkurat DET har jeg tenkt over mange ganger faktisk , det er nesten så jeg er forberedt på det *ler*

Jeg hadde ikke gjort noe nummer ut av det ,og ville respektert partneren til mitt barn.

[favn]

Knallbra! Slippe sutrete, snørrete, frekke og kravstore barnebarn. Jepp.

[Gjest malun]

Knallbra! Slippe sutrete, snørrete, frekke og kravstore barnebarn. Jepp.

Ja, for homofile får som kjent ikke barn.

[Gjest Novembermom]

Vært glad på hennes vegne at hun har funnet seg selv og gratulert henne/dem begge.

Om min datter ( eller sønn forsåvidt ) skulle vise seg å være lesbisk/homofil, så kommer ikke det til å forandre noe som helst. Hun er jo den samme personen uansett om hun er lesbisk eller heterofil )

Håper bare at jeg får barnebarn på den siden da ;o) ( på en eller annen måte ).

[Gjest malun]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ville hatt problemer med å akseptere at barnet mitt var homofil.

Hva angår din hypotetiske problemstilling, håper jeg selvsagt at mitt barn ville ha våget å fortelle meg at h*n var homse. Ellers hadde jeg nok følt at jeg hadde sviktet litt med holdningsarbeidet. Men i forkant av den erkjennelsen hos noen, ligger gjerne en lang prosess før de skjønner og aksepterer det selv, og den tiden bør og må man få ha for seg selv om man ønsker det.

Tror nok at jeg ville oppdaget det også, jeg da. Har såpass mange homofile venner/slektninger, og et par av dem har jeg til og med "avslørt" før de visste om det selv.

[favn]

Ja, for homofile får som kjent ikke barn.

Som kjent.

[Ulv I Faarikaal]

Som kjent.

Si ikke det...

[petter smart]

Poenget er vel ikke om en aksepterer at barnet ens er homofil eller ikke. Men om an hadde likt at han/hun kom hjem med noen som ble presentert som venn, mens det faktisk var en kjærest.

Klart jeg hadde blitt skuffet, barnet mitt hadde løyet til meg. Men at han/hun hadde vært homofil hadde ikke gjort meg noe.

[Chloe]

Lurt? Nei.

Det samme kunne ha skjedd om dattra mi kom hjem med en "normal" kjæreste, også. Av og til er man ikke lysten på å utbasunere sine følelser så fort.

Jeg husker selv at jeg ikke alltid fortalte mamma at kompisen som ble med hjem var den jeg var forelsket i/sammen med. Noen ganger er man i tvil om man virkelig er kjærester og da venter man gjerne litt med den riktige presentasjonen. Bli litt sikker først.

Så min tanke om en eventuell homofil kjæreste ville absolutt ikke være at jeg følte meg lurt. Hvorfor det? Unge mennesker har også krav på privatliv.

Du kan jo spørre deg selv om du ville har forlangt en slik opplysning: "Mamma, jeg er heterofil og dette er kjæresten min."

Mvh

[Lillelurven]

Nei, jeg ville ikke følt meg lurt. Ville heller blitt skuffet over meg selv, som ikke hadde bidratt nok til at ungen min kunne komme stormende til meg å fortelle om sin fantastiske forelskelse. Deretter mener jeg enhver forelder burde være lykkelig når ungene deres blir "rammet" av gjensidig kjærlighet.

Jeg har ingen problemer med å takle homofili, heller ikke blandt mine nærmeste!

Jeg _tror_ vi hadde fått et problem, her i huset. For sambo er full av homofobi! Men, han får ikke nevne dem nedverdigende med ett eneste ord foran ungene!

[flisa]

Helt i orden for meg!

Jeg har en slektining som er lesbisk, og hun sa det ikke til sine foreldre før hun var et parogtyve, først til sin mor, som ikke ble så VELDIG overrasket, og så gikk hun og gruet får å fortelle det til sin far, hun sa det slik: "Pappa, jeg må snakke med deg om et problem", - han svarte; "fyr løs, hva er det?" - så sier hun: "Pappa det har seg slik at jeg er homofil" - så svarer pappaen; "Ja, men kom til saken nå da - hva var problemet?" :-))) Det er pappa å ha det!

[Gjest Kineliten]

Poenget er vel ikke om en aksepterer at barnet ens er homofil eller ikke. Men om an hadde likt at han/hun kom hjem med noen som ble presentert som venn, mens det faktisk var en kjærest.

Klart jeg hadde blitt skuffet, barnet mitt hadde løyet til meg. Men at han/hun hadde vært homofil hadde ikke gjort meg noe.

Takk til petter smart for hjelp til å påpeke at flere her ikke har sett hva jeg egentlig spør om. Jeg var nok klønete til å lage overskrift.

Greia er: Kjæresten min har lyst til å ta meg med hjem, vise meg hvordan det er der, men er fortsatt så "fersk" at hun ikke er klar for å fortelle mor at vi er kjærester.

Det falt meg ikke inn at noen kunne føle seg lurt før jeg fortalte dette til min egen mor, som reagerte veldig sterkt og mente at dette syntes hun ikke vi skulle gjøre. At kjærestens mor ville føle seg lurt og ført bak lyset, og det trolig ville ødelegge mor-datter-forholdet ytterligere.

Det hører med til historien at min mor ikke har lyst til at jeg skal ta med kjæresten min hjem i sommer og det er jeg ganske lei meg for. (Hallo - hadde jeg visst det ville jeg kanskje ikke utbasunert så tidlig at jeg er forelsket, men heller tatt med meg en "venninne" hjem...)

[Fay]

Hvorfor skulle jeg føle meg lurt?? Synes det er naturlig at man ikke nødvendigvis forteller at man er forelsket/har kjæreste med en gang, jeg... Uansett om man er heterofil eller homofil... Da jeg var yngre skjedde det da at jeg ikke fortalte til mine foreldre at f.eks. Per og jeg var kjærester eller forelsket eller hva-vi-nå-var...

Jeg ser ikke problemet jeg....

Hvis en av mine unger viser seg å være homofil/lesbisk, så har det ingen betydning. Jeg håper bare at vi har klart å gi dem et såpass åpent og nært forhold til oss at de ikke er redde for vår reaksjon hvis det skulle være tilfellet... Det betyr ikke at jeg mener at de skal fly til oss med hver minste forelskelse og tanke, og at vi har krav på å vite om det - men hvis de ikke forteller noe håper jeg det er fordi de vil holde det for seg selv en liten stund, og ikke fordi de er redde for å fortelle det til oss - hvis jeg klarte å forklare forskjellen nå