Plager etter fødsel

[Vetletutta]

Jeg har nå snakket med min lege, min jordmor, en gynekolog og med uttallige venninner som tilsynelatende har en viss grad av samme plager som meg etter deres egne fødsler. Jeg er sjokkert over hva jeg har fått vite og hva jeg er blitt møtt med.

Jeg har en nydelig datter på 16 måneder og et underliv som aldri har blitt seg selv igjen etter fødselen. Før jeg fødte hadde jeg ingen plager utover en tendens til tørrhet, slik at mannen min og jeg etterhvert lærte oss å bruke glidekrem når vi hadde samleie. Under fødselen ble jeg mot min vilje klippet og snurpet sammen igjen etter jordmors beste evne. Da hun var ferdig fortalte hun meg at jeg hadde en ekstra hudfold i åpningen som tilsynelatende hadde vært der fra før. Hun mente i allefall at hun hadde sydd igjen det hun hadde klippet.

Vel denne hudfolden har vokst seg større og større og ubehaget ved samleie har økt. Nå når jeg nærmer meg slutten av mitt 2. svangerskap er den så stor at den synes i åpningen når jeg ligger på ryggen. Den har blitt et så stort problem at jeg ikke lenger har noen glede av samleier på grunn av friksjonssmerter og smerter ved innføring av penis. På toppen av det hele har jeg hatt problemer med smerter i klitoris etter fødselen. Jeg hadde til å begynne med sterke nerveutstrålinger ved berøring og ved generelle bevegelser i underlivet, så som urinering og avføring. Nå er dette redusert til kun å omfatte en generell reduksjon i sensibiliteten ved berøring. Jeg har med andre ord ikke lenger særlig glede av masturbering heller!

Jeg har det siste året trenet bekkenbunnen daglig med vaginalvekter og kan stolt fortelle omverdenen at jeg har en bekkenbunn som bærer 150 gr i 10 minutter av gangen..... Så det problemet burde være eliminert.

Poenget mitt med dette innlegget er for det første en generell utblåsning over at man ikke blir fortalt om risikoene ved klipping. Klipping var noe man begynte med for fullt på midten av 1900-tallet da sugekopp og tang ble innført på fødestuene. Jeg har i etterkant av min fødsel funnet uttallige rapporter og artikler som påviser de omfattende og negative effektene ved klipping kontra revning. I følge statistikk og forskning gir revner færre skader på viktig vev og muskulatur ettersom en revne ofte følger allerede svake områder i mellomkjøttet. Revner gror også raskere enn en klipp. Problemet med revner er at de tar lenger tid å sy og at en kvinne som føder gjerne bruker litt lenger tid under utdrivingen...noen som ser den mulige effekten for jordmødrenes arbeidsbelastning?!?!

Videre så ønsker jeg et svar på min nagende mistanke om at dette er skader som kun kan utbedres ved en eventuell operasjon. I såfall sier jeg bare HURRA!!! Jeg har født et barn ved en normal fødsel og er så skadet i underlivet at kirurgi er eneste mulighet. Jeg må virkelig innrømme at jeg ikke akkurat ser frem til min kommende fødsel om 2 uker. Det skal bli spennende å se hvordan jordmødrene ved St.Olavs skal "hjelpe" meg gjennom denne forløsningen...

Frustrert, sint og en litt småredd hilsen

[Gjest Pathos]

Uff, jeg vil bare si at jeg føler med deg. Synes du ikke skal gi deg med å prøve å få svar fra noen fagpersoner. Du skal ikke behøve å ha det slik.

[avil]

Ved sykehuset der jeg fødte klipper man ikke. Dette er nettopp av de grunnene som du nevner, og dessuten påsto jordmødrene der at leger før i tiden ville klippe for at man skulle føde kjappere.

Når det gjelder etter-fødsel-plager: Jeg leste en bok et halvt år etter jeg fødte, der det sto noe sånt som dette:

"Kvinner tar ikke vare på seg selv, og nybakte mødre er verst. De lar være med å gå på toalettet til mannen kommer hjem, eller ungen sover, selv om de har blødende hemmoroider. De går med klitoris-smerter og skjede-smerter som både hemmer seksuell utfoldelse, og plager dem i daglige gjøremål. De går med kroniske rygg-smerter, langvarig bekkenløsning, ufrivillig vannlating og en rekke andre større og middels fysiske plager. Hva gjør de med det? Jo, de snakker med et par venninner, hører at de andre har samme plager, og slår seg til ro med at dette nok er noe man må finne seg i."

Jeg kjente meg igjen, lo høyt, og fortsatte med å ignorere plagene mine. Det angrer jeg på nå, for det var ganske enkelt å ordne opp i mine plager! Det tok ett år etter fødsel før jeg fikk rett behandling (ikke samme plage som deg, men relatert), og nå er jeg helt fin igjen.

Du kan nekte å bli klippet, det er dessuten fritt sykehusvalg, dersom din fødeavdeling ikke vil ta deg på alvor. Og klart de skal sørge for å rette opp skadene etter forrige fødsel! Plag til du får hjelp!!!

heia Vetletutta!

[Mette Moen, Gynekolog]

Det var utblaasing og ikke noe spörsmaal??