Jeg er så lei...

[Gjest Iris]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er bare så drit lei alt sammen.

Vet jo at jeg burde vært fornøyd, men er bånn ulykkelig.

Største problemet mitt er vel at jeg er arbeidsledig for øyeblikket. Har sendt mange søknader - og blitt innkalt til rundt 10-15 intervjuer de siste 3-4 månedene, men har ikke fått jobb enda. Blir så deprimert av å lure på _hvorfor_ ikke jeg får jobb. Er det utseende mitt (nokså feit, er jeg jo..) er jeg for beskjeden - for ubeskjeden? Jeg vet snart ikke hva jeg vil lenger.

Ser snart ikke vitsen med å skrive søknader heller, får jo ikke jobb likevel.

Hjemme går jeg med 2 småbarn, mens mannen min jobber fra 7 - 19 hver dag. Noen ganger lenger også. Lite avlastning, og når han kommer hjem er han sliten og orker ikke å finne på noe. Sex har vi ikke hatt siden i vinter engang. Jeg vet ikke lenger om han tenner på meg engang, vet at jeg hater mitt eget speilbilde. 95 kg - 170 høy. Det er utseende å ha det :-((

Ungene maser for morgen til kveld - og jeg har kort lunte. Innrømmer at jeg har kjeftet på dem - og kanskje tatt litt hardt i dem når det har pågått som verst med trass og utprøving av grenser. Jeg orker bare ikke sutring og grining.

Vi har relativt nytt hus, og vi hadde regnet med 2 gode inntekter - det er ikke lett når jeg ikke tjener noe som helst, og heller ikke har krav på dagpenger fordi jeg ikke har rett på det pga. fødselspermisjon og sykemeldinger. Bor også i generasjonsbolig med mine foreldre, og angrer som en hund nå. Men det er nok for seint å gjøre noe med det, selger vi blir jo de økonomisk lidende - og det har jeg ikke samvittighet til.

Jeg søker på kontor/IT stillinger, som det er lite av her jeg bor. Men foreldre og svigerinna mi maser om at jeg kan begynne å jobbe på RIMI eller ta en vaskejobb på si. Orker ikke fortelle dem at det ikke vil se pent ut på CV'n min, jeg har nok av rare vendinger som det er uten at jeg skal "begynne på nytt" igjen med et yrke som jeg ikke passer til i det hele tatt.

Sparepengene forsvinner jo naturlig nok, og jeg shopper som en gal. Klarer ikke å stoppe, og er like deprimert hvis ikke verre etterpå. Det spiller ingen rolle hva jeg kjøper - jeg får et lite rush hver gang jeg trekker VISA kortet. Det er helt sykt! Dette skjer bare hver gang jeg har virkelig dårlig råd. Da kobler jeg ut - og bruker alle de pengene vi IKKE har.

Jeg har så lyst til å grine - men klarer ikke. Jeg vil så gjerne føle litt igjen, men klarer ikke. Skulle gitt nesten hva som helst for å være lykkelig bare bittelitte granne.

Barna mine gir meg jo lykke. Jeg elsker dem over alt på jord - men jeg trenger å finne igjen meg selv. Den Iris jeg engang var, men som ble borte i en feit polstring - kjefting, spydigheter og sure miner. Jeg hater meg selv. Hvorfor kan jeg ikke være den personen jeg er innerst inne ? Hvorfor er jeg så j***la sur?

Det er ikke så mange årene siden mannfolka snudde seg etter meg på gata, jeg ble bedt ut i hytt og pine, men var for beskjeden til å akseptere.

Elsker mannen min gjør jeg nok enda, jeg ser bare at den snille og gode mannen min hadde fortjent noen som var bedre enn meg. Jeg klarer ikke å holde hjemmet vårt i orden, klarer ikke å holde styr på økonomien - klarer ikke engang å være snill mot andre.

Jeg er så lei. Tenker ofte på at mannen min og barna ville fått det så mye bedre uten meg, men orker ikke tanken på selvmord. Moren min begikk selvmord når jeg var 19, så jeg vet på en måte hvordan det påvirker familien og de nærmeste. Det vil jeg ikke utsette min familie for. Men det er nære på mange ganger.

Noen ganger leker jeg med tanken på å bare reise min vei. Pakke snippesken og reise. Kanskje kommer jeg tilbake - og kanskje ikke. Kanskje jeg ikke kan komme tilbake - for hvordan vil jeg noen sinne kunne forklare noe slikt?

Det er nok ikke egentlig noe mål og mening med dette innlegget. Jeg bare må få ting ut av systemet.

Bestevenninnen min kan jeg ikke prate med lenger. Alt jeg sier blir brukt mot meg. Alt jeg gjør er noe rart ved. Orker ikke å ha besøk av henne engang - hun er så negativ at jeg blir rent forbannet etter at vi har møttes.

Men hun er nå en gang venninnen min, da. Har ingen andre - og kommer vel aldri til å treffe nye heller.. Sitter jo bare hjemme og sturer.

Æsj, jeg får legge meg. Må snart opp med ungene ;-)

Men det største problemet mitt. Jeg har glemt meg selv oppi alt det andre - og jeg vet rett og slett ikke hva JEG vil lenger.

Jeg kan kjøpe gaver til slekt og venner. Vet hva mannen min liker - hva han ønsker seg. Vet hva mine barn liker og ønsker seg. Men jeg vet ikke hva JEG vil. Jeg har rett og slett mistet meg selv, og jeg klarer ikke å finne Iris igjen.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg ble lottomillionær en gang, rent bortsett fra å nedbetale gjeld og donere til Frelsesarmeen og SOS barnebyer. Vet jeg hadde gitt til familien også - men jeg vet ikke hva jeg hadde gitt meg selv.

Hva vil jeg? Jeg er i 30-åra og føler meg like "lost" nå som når jeg var 10. Jeg vet ikke hva jeg vil - og når jeg vet det , da bærer det vel rett til graven tenker jeg.

Hvis du har lest alt takker jeg deg - det er godt bare å skrive litt.

[Gjest Geir]

Hei !

Har lest innlegget ditt, men vil

ikkje svare nå da eg er "dritings" og da blir det litt feil, om du skjønner ! ?

Svarer en annen dag, om det er Ok ?

Mvh

[Gjest Iris]

Hei !

Har lest innlegget ditt, men vil

ikkje svare nå da eg er "dritings" og da blir det litt feil, om du skjønner ! ?

Svarer en annen dag, om det er Ok ?

Mvh

Klart det er greit.

Ha en fin natt, da.

[Gjest Geir]

Klart det er greit.

Ha en fin natt, da.

Takk for det, ha en fin natt du også !

[Gjest glimmer]

Skulle så gjerne ha gitt deg et svar som løste alle problemene dine, for det virker da som om du har en del av de. I alle fall er det mye negativt i livet ditt, og det finnes selvfølgelig ingen tryllestav jeg kan svinge som vil gjøre alt bedre. Men det var nå to ting jeg tenkte på at jeg kunne kommentere...

Det første er dette med arbeid. Du spør deg selv hvorfor du ikke får noen av jobbene du søker på og jeg synes også det høres litt merkelig ut, om det er slik at du er kvalifisert. Kanskje du kunne ha hørt med et familiemedlem/en god venninne om de kunne "øve" på jobbintervju med deg? Kanskje de klarer å plukke opp på hvilke feil du eventuelt gjør og hjelpe deg slik at du er trygg på situasjonen når det virkelig gjelder?

Det andre jeg tenkte på er at du virker lei generelt. Du ser mye negativt i livet ditt akkurat nå. Kanskje har du "møtt veggen" og kommer deg ingen vei. Jeg vet selvfølgelig ikke hva som vil være riktig løsning for deg, men det står i alle fall klart for meg at du trenger hjelp (du snakker om at du misbruker shopping og du nevner selvmord). Det første du burde gjøre er å snakke med fastlegen din, for å få henvisning, om du ikke får hjelp allerede. Du snakker også om et skrantende ekteskap, kanskje ekteskapsrådgivning hadde vært en idè i tillegg.

Dette var bare ting som slo meg da jeg leste innlegget ditt. Håper du finner en løsning ut av alle problemene så fort som mulig. Lykke til

[Hawkwind]

Jeg synes det høres ut som om du flykter fra virkeligheten her jeg...

Mht. kropp: Kan jeg få lov til å anta at din nåværende situasjon også har ført til en del trøstespising? I og med at du skriver at du for kort tid siden var attraktiv, men ikke er det nå lenger, virker det sannsynlig nemlig - kombinert med det andre du skriver.

Det at en jobb som kassadame/vaskehjelp skulle være så negativt er jeg nok ikke sikker på. Det vitale er at man er i jobb og tjener penger - ved et senere inervju er det veldig greit å forklare at man tak jobben fordi man måtte ha en inntekt. I en intervjusituasjon vil ikkedet være negativt -at man har tatt ansvar i en vanskelig situasjon og jobbet i en jobb man nødvendivis ikke liker fordi forholdene gjorde at man måtte ha en jobb der og da.

Jo lenger tid du går ledig, jo verre vil det bli å få en av de jobbene du drømmer om; ut fra hensikten med å få drømmejobben vil det da faktisk være bedre på din CV at du har jobbet, fremfor at det står mellom linjene at man har gått ledig i lang tid fordi man har ventet på å få den perfekte jobben.

I forhold til shopping: To ting skal jeg nevne. 1. Fjern alt av kredittkort. Sørg for at du dermed ikke har muligheten til å bruke penger du ikke har. 2. Oppsøk psykolog. Det å bruke shopping for å flykte unna problemene på er en skummel greie - og kan i verste fall føre deg og din familie opp i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Jeg vet ikke hvor hardt angrepet du er, men slike ting har en tendens til å utvikle seg i negativ retning; man kan godt si at det er en slags form for narkomani i så måte.

Ihvertfall - søk på alt av jobber du er kvalifisert til, og ta det du måtte få nå. Jobb i den jobben en stund, og søk deg så over i annen jobb etter en viss tid. Oppsøk psykolog for shoppingproblemene. Og kast alt av kredittkort. Det er min umiddelbare reaksjon.

[Gjest skippy]

Det her høres kanskje litt brutalt ut, men du trenger å ta deg sjøl i nakken om du skal få det noe bedre. Det er bare du som kan gjøre noe med livssituasjonen din, du kan ikke sitte og vente på at noen skal komme og redde deg.

Når du har vært til så mange intervjuer og ikke fått napp så gjør du noe feil. At du blir innkalt betyr normalt at du er kvalifisert. Mange jenter har store problemer med å selge seg sjøl til arbeidsgiver. Du har fått ett tips om å øve på intervju og det er et veldig bra tips. Det du også kan gjøre er å ta kontakt med de du har vært på intervju hos og høre hva det var som gjorde at de ikke valgte deg. Det trenger de ikke å svare på, men hvis du spør pent og sier at du gjerne vil bruke det for å lære kan det hende du får mye nyttig infomasjon.

Å ta av 20 kg ville vel også hjelpe på selvtillitten. Diskriminering av feite i arbeidslivet er dessverre en realitet. Det er velkjent at de har et større sykefravær noe arbeidsgiver ikke setter nevneverdig pris på.

Hard og brutalt? Ja men sånn er livet baby!

[petter smart]

Mange momenter å ta tak i her.

1. Personlig gikk jeg arbeidsledig 1,5 år. Selv om alle sa det var behov for personer med min kompetanse. Kom ofte ikke så langt som intervjuet en gang. Søkte på alt som var å søke på. Enten det var relevant eller kassa på Rimi. Noe må en gjøre og penger trenger en.

Så noen måneder er ikke lang tid.

Men det er jo mulig du virker negativ på intervjuene. Litt desperat kanskje? Still litt krav, spør om hva de kan tilby deg, ikke godta alt og virk for interessert i jobben.

2. Kroppen din, dama mi veier mye mer enn deg, men vi har sex ofte. Så ofte vi klarer. Er alltid kåt på henne selv om hun har noen kg for mye. Er ikke mannen din det er det noe galt med han.

Tror nok problemet ligger hos deg. Du tror ikke det er mulig for ham å tenne på deg og du unngår intimitet og sex. Ta litt iniativ. Ikke vent på ham. Send bort barna, kle deg sexy, søt musikk, dempet belysning og sett igang.

3. Å jobbe i kassen på Rimi ser dårlig ut på CV'en? Æsj noe så blærete. Tenk på alle dem som må jobbe der fordi de ikke har noe valg. Synes den holdningen er noe du bør droppe.

Og du trenger jo ikke sette det på CV'en hvis du ikke vil. Men det virker bedre når en sitter på intervju at en kan vise til at en faktisk har jobbet fram til da og ikke gått hjemme og gjort null. De skjønner jo også at det var noe du gjorde for å være i aktivitet og tjene penger. Og det teller alltid positivt. Med mindre de har den samme høy-på-pæra holdningen ovenfor kassadamer som du har.

[Gedo1365380169]

Det her høres kanskje litt brutalt ut, men du trenger å ta deg sjøl i nakken om du skal få det noe bedre. Det er bare du som kan gjøre noe med livssituasjonen din, du kan ikke sitte og vente på at noen skal komme og redde deg.

Når du har vært til så mange intervjuer og ikke fått napp så gjør du noe feil. At du blir innkalt betyr normalt at du er kvalifisert. Mange jenter har store problemer med å selge seg sjøl til arbeidsgiver. Du har fått ett tips om å øve på intervju og det er et veldig bra tips. Det du også kan gjøre er å ta kontakt med de du har vært på intervju hos og høre hva det var som gjorde at de ikke valgte deg. Det trenger de ikke å svare på, men hvis du spør pent og sier at du gjerne vil bruke det for å lære kan det hende du får mye nyttig infomasjon.

Å ta av 20 kg ville vel også hjelpe på selvtillitten. Diskriminering av feite i arbeidslivet er dessverre en realitet. Det er velkjent at de har et større sykefravær noe arbeidsgiver ikke setter nevneverdig pris på.

Hard og brutalt? Ja men sånn er livet baby!

Feit ?

Jeg ville nok ikke kalt henne feit, men overvektig.

Feit hadde hun vært om hun hadde vært godt over hundre.

Det skal så lite til før folk kaller andre for feit.

Jeg er 176 og veier 88 kg, og vil overhodet ikke kalle meg selv feit.

Greit, noen valker er der jo, men feit ???

nei, det vil jeg ikke påstå-

Jeg fikk jobb på prix og da veide jeg 97 kg.

Har sett menge overvektige i kassen og iris skulle ikke ha noe problem når det gjelder dette.

[Lillelurven]

Det er mulig dette blir litt hulter i bulter, men bær over med det.

Først; jeg kan levende sette meg inn i din situasjon. Er også arbeidsledig, hjemme med to barn, og har en mann som jobber masse, i tilegg til en hobby som tar mye tid.

Ja, også har jeg rundt 25 kg for mye på kroppen min! :-)

Jeg lurte på om jeg skulle svare deg, fordi det er en viss fare for at dette blir litt personlig. Men jeg prøver...

Jobb; Det tar seg da ikke ille ut at du har tatt en jobb! Okke som! Dessuten, en heldig bivirkning vil være at du får et mer sosialt liv, muligens går ned i vekt, tjener penger,blir faktisk mere opplagt til å ta husarbeidet (det MÅ bare intensiveres da).

Intervjuet; Stikk innom A-etat. Få dem til å ta en gjennomgang med deg. De har kurs, og kan videofilme deg, slik at du selv også kan se hvilket inntrykk du gir. Du er IKKE for svær til å få jobb. Halloooooo!! Jeg ble ansatt som servitør da jeg var nesten 100 kg. (gikk ned 30 på den tiden*s*)

Penger: det er lett å bruke penger man ikke har, når tilgangen på dem er der. Derfor, klipp sund kredittkortene.

Finn andre meningsfyllt syssler. En hobby? Et kurs? Om du har litt penger til overs, ta sol. Jeg føler meg såå lekker nå som jeg er brun. Ta å gå til frisøren. Fix deg opp litt. Du er den ensete som kan sørge for at du holder deg attraktiv, og det Er du! Snudde de seg etter deg for noen kilo siden, vil mange ennå gjøre det. Bare du går med rak rygg, og viser at du er ei deilig dame!

Når man komme rinn i en slik vond sirkel, er det meste bare til å spy av. Jeg har hatt slike dager. Og jeg vet det meste kommer av å gå arbeidsledig. At økonomien ikke tillater så store krumspring, er også med på det. Men, slik er det med nytt hus og unger. Det blir bedre!! Jeg begynnte på kurs, tok tak i nakkskinnet mitt, å dro ut. I marka, på vennebesøk osv.

Siden dere bor i generasjonsbolig, dra nytte av det. Bruk dem til barnevakter. ut med deg!! ut å lev! Livet er nå!!

Selvmord; Slutt å tull! Kom deg til legen din, å få henvisning til psykolog. Det kan hjelpe på mye mer enn dine selvmordstanker.

Om du fokuserer så mye på kroppen din, vet du det er bare en ting å gjøre. Trim! Gå turer med ungene dine, pust og pæs som en hvalross. Men kom deg UT!

Frisk luft gjør mye positivt!

Skriv videre he rpå dol, få ut dritten her.

Vis mannen din dine smiliende og gode sider. Så skal du se han tenner på deg.

Hmm, har vel fått svart deg på det meste nå?

Og du, vinner du i lotto, skal jeg komme nedover å hjelpe deg å handle! :-)

Lykke til!

Vil du ha mail, sleng ut ei adresse da.

Klem og lykke til

[nøffelinøff]

du burde søke terapi da du sannsynligvis er lettere deprimert(man blir gjerne det av å være arbeidsløs..) og lider av kjøpegalskap.....

men det finnes alltid en løsning for alt selv om du ikke ser den nå.

[Gjest Iris]

Det er mulig dette blir litt hulter i bulter, men bær over med det.

Først; jeg kan levende sette meg inn i din situasjon. Er også arbeidsledig, hjemme med to barn, og har en mann som jobber masse, i tilegg til en hobby som tar mye tid.

Ja, også har jeg rundt 25 kg for mye på kroppen min! :-)

Jeg lurte på om jeg skulle svare deg, fordi det er en viss fare for at dette blir litt personlig. Men jeg prøver...

Jobb; Det tar seg da ikke ille ut at du har tatt en jobb! Okke som! Dessuten, en heldig bivirkning vil være at du får et mer sosialt liv, muligens går ned i vekt, tjener penger,blir faktisk mere opplagt til å ta husarbeidet (det MÅ bare intensiveres da).

Intervjuet; Stikk innom A-etat. Få dem til å ta en gjennomgang med deg. De har kurs, og kan videofilme deg, slik at du selv også kan se hvilket inntrykk du gir. Du er IKKE for svær til å få jobb. Halloooooo!! Jeg ble ansatt som servitør da jeg var nesten 100 kg. (gikk ned 30 på den tiden*s*)

Penger: det er lett å bruke penger man ikke har, når tilgangen på dem er der. Derfor, klipp sund kredittkortene.

Finn andre meningsfyllt syssler. En hobby? Et kurs? Om du har litt penger til overs, ta sol. Jeg føler meg såå lekker nå som jeg er brun. Ta å gå til frisøren. Fix deg opp litt. Du er den ensete som kan sørge for at du holder deg attraktiv, og det Er du! Snudde de seg etter deg for noen kilo siden, vil mange ennå gjøre det. Bare du går med rak rygg, og viser at du er ei deilig dame!

Når man komme rinn i en slik vond sirkel, er det meste bare til å spy av. Jeg har hatt slike dager. Og jeg vet det meste kommer av å gå arbeidsledig. At økonomien ikke tillater så store krumspring, er også med på det. Men, slik er det med nytt hus og unger. Det blir bedre!! Jeg begynnte på kurs, tok tak i nakkskinnet mitt, å dro ut. I marka, på vennebesøk osv.

Siden dere bor i generasjonsbolig, dra nytte av det. Bruk dem til barnevakter. ut med deg!! ut å lev! Livet er nå!!

Selvmord; Slutt å tull! Kom deg til legen din, å få henvisning til psykolog. Det kan hjelpe på mye mer enn dine selvmordstanker.

Om du fokuserer så mye på kroppen din, vet du det er bare en ting å gjøre. Trim! Gå turer med ungene dine, pust og pæs som en hvalross. Men kom deg UT!

Frisk luft gjør mye positivt!

Skriv videre he rpå dol, få ut dritten her.

Vis mannen din dine smiliende og gode sider. Så skal du se han tenner på deg.

Hmm, har vel fått svart deg på det meste nå?

Og du, vinner du i lotto, skal jeg komme nedover å hjelpe deg å handle! :-)

Lykke til!

Vil du ha mail, sleng ut ei adresse da.

Klem og lykke til

Er i bedre humør i dag.

Svartmaler vel innimellom, men du har rett - må vel ta et tak i nakkeskinnet.

Mail meg da vel på:

[email protected]

Kredittkort klippet jeg for 4 år siden, og har ikke eid en eneste siden. Shopper for penger vi har, men som er satt av til andre ting.

Skal på stranda nå med alle mine kilo, og barn.