Uerfaren alenemor

[monass]

Til helga flytter min tilkommede x-mann ut av huset og inn på hybel/leilighet. Vi har en god tone, er venner og har fått satt opp foreløpig oversikt over samværet annenhver helg samt noe ferie til utpå høsten. Pleier helgesamvær å vare fra henting i barnehage fredag til søndag kveld? Barnetv-tider/leggetider? Barna og jeg blir boende i huset og han kommer hit de helgene han har samvær. Jeg benytter da hans hybel(evt. reiser andre steder). Det er ingen nye partnere i bildet og ingen ser for seg muligheten for det i nær framtid. Han skal flytte tilbake til Tyskland etter en "overgangsperiode" slik at det blir minst mulig dramatisk for barna (3,5 år og 2 år). Overgangsperioden vil muligens strekke seg over 2 år. Vi er pr. idag også åpne for å tilbringe helger sammen med barna.

Så skal vel samværet inkludere en ettermiddag/dag i uka? Hver uke? Vi har time hos familievernkontoret på onsdag. Denne ble "bestilt" mens det ennå var håp om redning, men nå er det egentlig kun en meklingsattest vi er ute etter. Er da familievernkontoret rette instans?

Vi har begynt å fortelle situasjonen til barna. Storesøster på 3,5år viser forståelse for det jeg sier og hun sier hun blir lei seg når pappa flytter. Lillebror på 2 år forstår nok ikke det som skal skje. Vi har som sagt god tone oss imellom. Jeg har fortalt barna at pappa og jeg er gode venner, men vi er ikke lenger kjærester. Og forsøkt å understreke at pappa er glad i dem og vil alltid være pappa selv om han ikke bor sammen med oss. Jeg bekymrer meg voldsomt for barna, men "alle" forteller at de er så tilpasningsdyktige og at de er for små til å skjønne noe som helst etc. Kommer det til å gå bra?????

[Zirine]

Jeg håper virkelig at dere klarer å beholde den gode tonen og det gode samarbeidet. Man kan klare nesten alt hvis man samarbeider godt. Jeg er bare nysgjerrig på en ting: har dere snakket om hvordan det kommer til å bli når en av dere finner en ny kjærest? At dere er innstilt på at det kan skje og hvordan dere skal beholde den gode tonen?

Barn er tilpasningsdyktige, og jeg er sikker på at det kommer til å gå bra. Men jeg synes far flytter usedvanlig langt unna. Det er klart at de vil miste noe ved ikke å kunne se sin far så ofte. Har han virkelig lyst til dette?

[monass]

Jeg håper virkelig at dere klarer å beholde den gode tonen og det gode samarbeidet. Man kan klare nesten alt hvis man samarbeider godt. Jeg er bare nysgjerrig på en ting: har dere snakket om hvordan det kommer til å bli når en av dere finner en ny kjærest? At dere er innstilt på at det kan skje og hvordan dere skal beholde den gode tonen?

Barn er tilpasningsdyktige, og jeg er sikker på at det kommer til å gå bra. Men jeg synes far flytter usedvanlig langt unna. Det er klart at de vil miste noe ved ikke å kunne se sin far så ofte. Har han virkelig lyst til dette?

Ingen av oss ser i øyeblikket muligheten til en ny partner. Han vil flytte hjem til Tyskland om etpar år og en ny partner her i Norge er da usannsynlig for han. Da kunne han jo bare blitt hos meg :-)

Hvis jeg får en ny partner etterhvert, skal vi nok klare å løse de brasene, også.

Han er helt sikker på at han vil flytte tilbake til Tyskland. Dette er årsaken til bruddet. Det er 2 t flytur til hans hjemsted. Samværet blir forringet, ingen tvil om det, men han har håp om å få til en gang pr. måned. I tillegg til ferie og høytider.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Behold timen på familiekontoret. Det er så mye annet som er viktig å diskutere med en fagperson, selv om bruddet nå er et faktum. Virkningene av bruddet på deg og på barna. Min erfaring er at slike samtaler er nyttige, både for det du sliter med akkurat nå, men også på lang sikt. Det handler om å bearbeide føleler, og finne plassen som alenemor og øve seg i å stå på egne bein som kvinne.