Orker ikke typen til mamma

[Gjest Prøver å være tolerant]

Dette er kanskje litt på siden av samliv, men det var den beste kategorien jeg kunne finne: Min 50-årige fraskilte mor har begynt å treffe en mann jeg (og mine søsken) ikke kan fordra!

Foreldrene mine ble skilt for et par år siden etter at min far var nærmest kronisk utro i noen år, så jeg skjønner at hun har behov for å bli verdsatt. Hun må dessuten få lov til å gjøre sine egne feil, slik vi andre gjør. Jeg er glad i henne og vil ikke at hun skal være alene resten av livet, men jeg synes jo det er trist hvis hun tror at denne mannen er den eneste sjansen hun får - for hun er en flott dame!

Og før noen begynner å vifte med pekefingeren: Jeg VET at det er hennes liv og hennes valg, jeg VET det er både barnslig og dumt og egoistisk av voksne barn å legge seg opp i foreldrenes privatliv. Men i mitt tilfelle dreier det seg ikke om å bestemme over noens liv, jeg ber bare om å få slippe å bli involvert i den delen av det som har med den nye "kavaleren" hennes å gjøre.

Jeg orker bare ikke denne fyren. Jeg synes han oppfører seg tåpelig overfor henne og andre. Han kommer med upassende og ufine kommentarer overfor folk han ikke kjenner, inkludert oss i familien hennes (fordi han er usikker? jeg vet ikke). Han bor ikke i byen, men kommer når det passer ham - og moren min løper etter ham som en annen dumming for å hente og bringe til fly og buss og tog. Når hun ikke er sammen med ham skal det ringes hver dag; hvis hun er på besøk hos meg og min mann oppgir hun vårt telefonnummer til ham for så å "ruge" på telefonen. Kort fortalt, hun har begynt å oppføre seg som en fjortis.

Som sagt, alt dette er hennes sak, og det vet jeg godt. Det jeg ikke orker er at hun hele tiden skal involvere meg i det! Jeg har (både høflig og etterhvert ikke fullt så høflig) sagt at det er hennes business og at hun kan diskutere det ham med venninnene sine, men hun fortsetter å øse utav seg om forholdet deres; hva han mener om ditt og datt og hvor spennende og intellektuell og dyp han er. Hun hevder også at det er hennes "rett" til å snakke om ham med meg, selv om jeg ikke ønsker det. Jeg er dypt uenig og synes bare han er en tosk med midtlivskrise, men å si det vil jo bare såre følelsene hennes. Måten hun viser det på er å bli sint og fortelle meg hvor lite forståelsesfull jeg er, og da får jeg dårlig samvittighet.

Selvfølgelig er det viktig for foreldre å få aksept fra barna sine også, jeg forstår jo at det er derfor hun holder på; men jeg skulle ønske hun kunne respektere det at jeg ikke er interessert i å høre om ham hele tiden.

Noen råd om hva jeg bør gjøre, om ikke annet for å lære meg å akseptere situasjonen? Jeg burde sikkert glede meg over at hun har funnet noen, men nå vemmes jeg bare jeg hører navnet hans.

[Gjest ozena]

Hei,som prøver å være tolerant.

Skjønner at det ikke er lett.

Når det gjelder din mor,så "kjærlighet gjør blind",som det heter.Høres ut som om hun er ganske så forelsket.Det kommer an på hvor lenge den varer,for i den perioden er det umulig å snakke folk til fornuft,både etter min og andres erfaringer.Når/hvis det går over,kanskje hun får øynene opp og ser like klart som deg.

I mellomtiden får du bare prøve å la det gå inn i det ene øret og ut i det andre,hvis det ikke nytter å be henne om noe annet.

Hva med han,er han like forelsket?Har hørt om noen som har utnyttet den andre part.Lurte litt,da du skrev alt moren din gjør for han,ved å kjøre og hente o.s.v.

Har dessverre ikke noe mer å komme på.Håper dette hjelper litt.

Ellers må du ta tiden til hjelp.

Vennlig hilsen

[jajamensann]

Hei,som prøver å være tolerant.

Skjønner at det ikke er lett.

Når det gjelder din mor,så "kjærlighet gjør blind",som det heter.Høres ut som om hun er ganske så forelsket.Det kommer an på hvor lenge den varer,for i den perioden er det umulig å snakke folk til fornuft,både etter min og andres erfaringer.Når/hvis det går over,kanskje hun får øynene opp og ser like klart som deg.

I mellomtiden får du bare prøve å la det gå inn i det ene øret og ut i det andre,hvis det ikke nytter å be henne om noe annet.

Hva med han,er han like forelsket?Har hørt om noen som har utnyttet den andre part.Lurte litt,da du skrev alt moren din gjør for han,ved å kjøre og hente o.s.v.

Har dessverre ikke noe mer å komme på.Håper dette hjelper litt.

Ellers må du ta tiden til hjelp.

Vennlig hilsen

oii da..sånn en lei siyuasjon....

Mamma er forelska og ungene * spyr*

tror dette kan komme av flere ting . barn Har vanskelig for å se mamma med noen andre en pappa?? * tenk på det*

En må rett og slett DELE mamma med noen? mister litt kontroll ?

Ikke lett å få en fremed mann i familien......

Mor som er VOKSEN , begynner som du sier å få fjortis tendenser * forelska* dermed må man takkle det på toppen?????

Ikke en forklaring dette men kansje en liten pekepinn om man setter seg ned og tenker etter???????

Lykke til videre

PS, du??? vær glad for din mor på hennes vegne )

[Reddhare]

Dette innlegget kunne jeg har skrevet for 11 år siden. Min forelskede mor holdt på å ta livet av meg med ustoppelig prat om den nye typen, som jeg absolutt ikke kunne fordra. Han passet ikke inn i familien vår og hadde en helt annet "familiekultur" og måte å oppføre seg på og å gjøre tingene på.

Jeg bodde fremdeles hjemme og typen kom jo ofte på besøk og det ble en del utrivelige middager og kvelder. De dro ustanselig på hyttetur i helgene for å "slippe unna meg". Jeg ble selvfølgelig sjalu og flyttet hjemmefra. Men jeg var 20 år og gammel nok.

Jeg var nok ikke alltid like tolerant, desverre og vi hadde en del scener som jeg angrer på i ettertid. Min mors forelskelse gikk over i dyp kjærlighet og de har holdt sammen siden. Det har vært litt vanskelig å få et godt forhold til min mors samboer fordi jeg sa en del ubetenksomme ting i den første tiden. Men det er jo mange år siden nå og vi har etterhvert blitt en familie som besøker hverandre ofte og det er god stemning til middager og høytider.

Nå blir jeg glad inne i meg når jeg ser kjærligheten mellom min mor og hennes samboer. Det er så godt å se at hun har det så bra og fikk oppleve slik sterk kjærlighet (for det fikk hun i alle fall ikke fra min far.)

Jeg tror ikke du har noe annet valg enn å fortsette å prøve å være tålmodig.

Lykke til !

[Gjest Prøver å være tolerant]

oii da..sånn en lei siyuasjon....

Mamma er forelska og ungene * spyr*

tror dette kan komme av flere ting . barn Har vanskelig for å se mamma med noen andre en pappa?? * tenk på det*

En må rett og slett DELE mamma med noen? mister litt kontroll ?

Ikke lett å få en fremed mann i familien......

Mor som er VOKSEN , begynner som du sier å få fjortis tendenser * forelska* dermed må man takkle det på toppen?????

Ikke en forklaring dette men kansje en liten pekepinn om man setter seg ned og tenker etter???????

Lykke til videre

PS, du??? vær glad for din mor på hennes vegne )

Jeg tror ikke du leste det jeg skrev i det hele tatt, jeg.

[Gjest Prøver å være tolerant]

Hei,som prøver å være tolerant.

Skjønner at det ikke er lett.

Når det gjelder din mor,så "kjærlighet gjør blind",som det heter.Høres ut som om hun er ganske så forelsket.Det kommer an på hvor lenge den varer,for i den perioden er det umulig å snakke folk til fornuft,både etter min og andres erfaringer.Når/hvis det går over,kanskje hun får øynene opp og ser like klart som deg.

I mellomtiden får du bare prøve å la det gå inn i det ene øret og ut i det andre,hvis det ikke nytter å be henne om noe annet.

Hva med han,er han like forelsket?Har hørt om noen som har utnyttet den andre part.Lurte litt,da du skrev alt moren din gjør for han,ved å kjøre og hente o.s.v.

Har dessverre ikke noe mer å komme på.Håper dette hjelper litt.

Ellers må du ta tiden til hjelp.

Vennlig hilsen

Takk for svar. Joda, du har nok rett i at det eneste som nytter er å la maset hennes gå ubemerket hen.

Vet ikke om man kan kalle det utnytting fra hans side, jeg tror ikke det er det, men det er klart det er behagelig for en voksen mann å ha en dame som står på pinne for ham. Om han ikke oppfordrer til det, så sier han ikke nei takk heller. Og det synes jeg er dårlig gjort når hun er så lettpåvirkelig som hun er.

Håper bare ikke denne fasen varer i all evighet (men det gjør den sikkert ikke :-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg tror ikke du behøver å miste kontakten med din mamma selv om du aktivt viser at du ikke orker å involvere deg i hennes nye fyr. Du trenger å ha din mor som mamma, og du skal ikke behøve å stille opp som hennes venninne når du ikke selv vil.

Du kan fortsatt være respektfull overfor din mor og samtidig la være å involvere deg i parforholdet hennes.

Når din mor øser ut av seg om fyren, kan du f.eks. høre på henne, men unnlate å kommentere det hun sier. Da vil hun stoppe fortere. Finn grunner til å forlate situasjonen for en stund,gå vekk i et annet rom eller til andre gjøremål. Når hun hjemme hos dere vokter på tlf. fra han, kan du f.eks. la henne sitte alene og vente. Dersom hun spør deg hvorfor, eller synes du er sur, kan du høflig men bestemt si at du ikke vil involvere deg i hennes nye forhold. Du kan gjerne også bekrefte at du naturligvis ikke kritiserer hennes kjæresteliv. Slik jeg ser det skylder du henne ikke begrunnelse utover dette, annet enn at du for tiden ikke orker.

[Gjest Prøver fortsatt å være tolerant :-)]

Jeg tror ikke du behøver å miste kontakten med din mamma selv om du aktivt viser at du ikke orker å involvere deg i hennes nye fyr. Du trenger å ha din mor som mamma, og du skal ikke behøve å stille opp som hennes venninne når du ikke selv vil.

Du kan fortsatt være respektfull overfor din mor og samtidig la være å involvere deg i parforholdet hennes.

Når din mor øser ut av seg om fyren, kan du f.eks. høre på henne, men unnlate å kommentere det hun sier. Da vil hun stoppe fortere. Finn grunner til å forlate situasjonen for en stund,gå vekk i et annet rom eller til andre gjøremål. Når hun hjemme hos dere vokter på tlf. fra han, kan du f.eks. la henne sitte alene og vente. Dersom hun spør deg hvorfor, eller synes du er sur, kan du høflig men bestemt si at du ikke vil involvere deg i hennes nye forhold. Du kan gjerne også bekrefte at du naturligvis ikke kritiserer hennes kjæresteliv. Slik jeg ser det skylder du henne ikke begrunnelse utover dette, annet enn at du for tiden ikke orker.

Takk for svar. Å unngå henne når vi snakker på telefonen eller når vi besøker hverandre er ikke helt enkelt, dessverre.

Problemet jeg opplever med flere som tilhører min mors generasjon er at de mener å ha monopol på livserfaring. Derfor er det ikke så enkelt å få gjennom at jeg ikke har krefter til å involvere meg i hennes privatliv. Standardsvaret går ut på at jeg ikke vil forstå hennes situasjon før jeg har "levd en stund", og dermed får jeg pent finne meg i at hun har "rett" til å snakke om det hun vil - uansett.

Men jeg har ikke tenkt å kutte henne ut på grunn av dette; for all del. Moren min er hun jo uansett...