vanskelig situasjon

[eden]

Visste ikke hvor innlegget passet best så jeg putter det inn her også...

Jeg er i en svært vanskelig situasjon nå, og vet ikke hva jeg skal gjøre! Har en liten datter med en type som nå er sammen med ei annen. de har vært sammen et år og fått et barn til. Samarbeidet mellom meg og faren har gått greit inntil han møtte henne. Jeg har egentlig trodd at hun var en rolig og snilljente, men nå vet jeg ikke mer. De nekter å prate med meg, klager over at jeg bestemmer alt, men vil ikke gå til fam. rådg. som jeg har måttet møtt opp til alene to ganger. Han har henne annehver helg og en dag i uka, men vil ha delt bosted(annehver uke). Jeg prøver å si at dette går ikke,da vi ikke samarbeider og vi ennå ikke er fast bestemt på bosted videre. Da dette ikke går i oppfyllelse for ham, nekter han all samarbeid og vil kun ha kontakt per sms, der han slettes ikke er mild i ordbruken. Dette har også hans nye kjæreste begynt med.Hva skal jeg gjøre? Det er så slitsomt å gå å være sinna, og jeg har jo ingen rett til å frata ham samværet.( Noe som jeg til tider mener faktisk hadde vært det beste) Han sårer jo stadig vekk både meg og barnet sitt... Jeg er over hodet ikke sjalu e.l. og håper for deres del de vil holde sammen, men jeg ser ingen grunn til at de ikke skal kunne samarbeide med meg.

[marte19]

Heisann!

Dette høres omtrent ut slik det er med en jeg kjenner. Han vil ikke vite av sin eks, og de har to unger sammen. Dermed blir situasjonen meget komplisert.

Det de har gjort er at de hatt en mellomperson som ordner avtaler om når og hvor barna skal komme. Det har faktisk fungert. Jeg tror personen som var mellommann var fra fam. kontoret.

Men skjønner det blir vanskelig for deg. Dumt at man ikke kan samarbeide. Men kanskje han er redd for å ha kontakt med deg, for å få følelser igjen?? Det var/er iallefall det med den personen jeg kjenner.

La vær og svar på sms fra dem da.. Og ikke bry deg om det. Da er det kanskje heller ikke så moro for dem.

Håper det ordner seg for dere iallefall!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ikke gi deg.

Det er om å gjøre for barnet at dere som foreldre klarer å kommunisere. Og i beste fall kunne samarbeide. Men som dere er det mange foreldre som ikke får det til.

Bruk familiekontoret til å få faren i tale. Jeg synes ikke du skal avvise å diskutere delt bosted for barnet. Samtaler om det kan avsløre om det vil lykkes eller ei. Og så kommer dere videre. Det værste er at saken stopper opp og forholdet blir iskaldt.

Så ikke gi deg!

[eden]

Hei!

Ikke gi deg.

Det er om å gjøre for barnet at dere som foreldre klarer å kommunisere. Og i beste fall kunne samarbeide. Men som dere er det mange foreldre som ikke får det til.

Bruk familiekontoret til å få faren i tale. Jeg synes ikke du skal avvise å diskutere delt bosted for barnet. Samtaler om det kan avsløre om det vil lykkes eller ei. Og så kommer dere videre. Det værste er at saken stopper opp og forholdet blir iskaldt.

Så ikke gi deg!

Det som er problemet er at han ikke er villig til å se fremover i tid, noe jeg mener man er nødt til når det gjelder barn. Vi kan ikke starte opp en slik ordning med delt bosted hvis vi ikke vet sikkert at vi kan holde det slik senere også. Barnet er kun 3 år... Det er også vanskelig å høre henne komme hjem å si ting hun har hørt dem si om meg(ikke koselige ting). Det burde de holde seg for gode til. Samtidig ber de meg være voksen og se ting fra to sider... Jeg når ikke frem hos dem!