Min historie. Hva har jeg vært utsatt for? Langt

[Gjest Et Offer]

For et år siden ble jeg kjent med en mann.Han var sjarmerende og intens, og kapret meg etter 2 mnd.

Tidlig la han en del kort på bordet, og fortalte meg om tøff barndom og oppvekst. Dette hadde også ført til rusmisbruk en periode, samt mye bytting av jobber. I dag har han ikke jobb.Han "klarer det ikke", men i følge han selv er det bare midlertidig.

Jeg var selvsagt skeptisk til en del ting med ham, men bar over med det.Han var så snill, omsorgsfull, hjelpsom, forståelsesfull, kjærlig, kosen etc etc. Mange av de egenskaper jeg alltid har sett etter hos en mann.

Men gradvis merket jeg meg ting; Han kunne si unskyld for ting, men lærte ikke av de negative erfaringene. Han kunne trøste meg, men tok kun til tårene dersom han selv hadde det vondt. Han var fryktelig selvmedlidende, la ut om dårlig selvtillit, og snakket masse om fortid - samtidig som han hadde mål i livet.Tilsynelatende.

Tidlig i forholdet klarte jeg bli helt fri angst som jeg har hatt en stund. Det var tøft for ham, for jeg var krevende denne tiden, og ut av det og er i dag angstfri.

Han begynte gradvis å klandre meg for dette. Han klarte aldri å legge bak seg eller forstå hvor vondt det er å ha angst, og det viktigste var å fortelle meg hvor vondt det hadde gjort ham i den tiden.

Etterhvert, etter noen måneder der jeg har kjent meg lykkelig og trist om hverandre (alt ettersom hvordan han er i humør), så begynte jeg sette grenser.Sa at nok var nok, sa nei oftere og var ikke med på alle hans forslag.

Da raste det for alvor, og de siste 3 mnd har vært et helvete.Hver dag har jeg kjent "behov for" å be ham om tilgivelse for ett eller annet, hver dag har jeg kjent på skyldfølelse og utiltrekkelighet. Han har klandret meg for alt som har gått galt i hans liv, han har utagert, holdt meg nede, tatt hardt tak i meg, hatt et ukontrollerbart sinne, vært uforutsigbar og ustabil, han har kallt meg de styggeste ting, ber ikke om tilgivelse, angrer ikke på ting, og har den siste tiden innbillt seg at jeg har vært overvåkende, sjalu og klar for psykiatrisk innleggelse.Noe som overhode ikke stemmer.

Innimellom alt dette, har han hatt tre-fire dager som har veid opp mot alt det vonde. Da har han vært kjærlig og god, og innimellom innsett at han gjør meg vondt slik han holder på.

I noen øyeblikk har jeg også nådd inn til ham og sagt at han holder på å bli/er syk. Det har han ved ett tilfelle sagt at han selv ser.

Jeg gjorde det slutt med ham for et par uker siden. Sitter igjen som et vrak. Er utkjørt av dette.

Han ringer og ringer på telefonen, har lagt igjen så aggressive beskjeder at de er blitt spilt av og tatt vare på. Han kan i neste øyeblikk si at han elsker meg.

Jeg skjermer meg nå, men sitter her og er helt slått ut. Får krisehjelp av psykiater, men ingen kan fortelle meg hva jeg har vært ute for. Mange nevner psykpoatiske trekk, andre nevner borderline-diagnose. Selv vet jeg hverken ut eller inn. Han påsto han hadde adhd en gang. Men dette er da langt mer enn adhd...

Hva har jeg vært ute for her, og kan han bli frisk? Enda så klamrer jeg meg til håpet, og jeg sitter her med skyldfølelse for at jeg gikk. Og i samme slengen tenker jeg "jeg håper han en dag tilgir meg for at jeg hadde den angsten i tre mndr av vårt forhold"....

Kan noen hjelpe meg? Kommentarer blir mottatt med takk...og værsåsnill ta hensyn til at jeg har vært gla i ham.

[Nyco]

En psykopat. Vær glad du er kommet deg vekk fra ham, og jobb videre med å bygge opp livet ditt igjen.

Det er ingenting du kan gjøre for ham. Man kan ikke forandre folk "bare man er nok glad i dem".

Han vil for evig og alltid gi deg skylden for alt han ikke fikser selv.

Fortsetter han å plage deg med trusler og telefoner så anmeld ham!

[Gjest Et offer]

En psykopat. Vær glad du er kommet deg vekk fra ham, og jobb videre med å bygge opp livet ditt igjen.

Det er ingenting du kan gjøre for ham. Man kan ikke forandre folk "bare man er nok glad i dem".

Han vil for evig og alltid gi deg skylden for alt han ikke fikser selv.

Fortsetter han å plage deg med trusler og telefoner så anmeld ham!

Du?...Sitter med tårer i øynene nå. Du er ikke den første som sier dette, men ER det så enkelt? Man kan vel ikke bare sette merkelappen psykopat på dem som "bikker over"?

Har du god greie på slike ting som dette, eller er det bare noe du antar? Mener ikke noe vondt med å spør, altså.

Hva kan det ha seg at han over lengre tid har vært så snill også, da? Og omsorgsfull og kjærlig?

Og kan en psykopat sitte og si at han har dårlig selvtillit? For det gjorde kjæresten min...

vet du noe om det?

Håper på svar.

Klem

[Nyco]

Du?...Sitter med tårer i øynene nå. Du er ikke den første som sier dette, men ER det så enkelt? Man kan vel ikke bare sette merkelappen psykopat på dem som "bikker over"?

Har du god greie på slike ting som dette, eller er det bare noe du antar? Mener ikke noe vondt med å spør, altså.

Hva kan det ha seg at han over lengre tid har vært så snill også, da? Og omsorgsfull og kjærlig?

Og kan en psykopat sitte og si at han har dårlig selvtillit? For det gjorde kjæresten min...

vet du noe om det?

Håper på svar.

Klem

Gå på biblioteket og finn bøker om psykopater og sosiopater. det er skrevet mye om temaet.

Uansett om man kan stille en diagnose på et menneske eller ikke, så er det et faktum at mennesker som ikke har selvinnsikt nok til å se at de må gjøre noe med sin situasjon selv, alltid kommer til å "bruke" de menneskene de har nærmest seg.

En felle kvinner går i daglig (og noen menn også) er å tro at "hvis jeg bare forandrer meg" eller "hvis jeg bare elsker hardt nok" eller "hvis jeg gjør akkurat som h*n sier" så blir alt bra. Det er og blir FEIL!

Man KAN IKKE forandre et menneske som ikke SELV er interessert i å forandre seg, uansett hva man gjør, og hvor hardt man prøver.

Det eneste man oppnår er å tømme seg selv for energi, tar på seg ufortjent skyld, får ødelagt selvbilde, og blir gående som et hundset underdanig menneske uten krefter til å komme seg vekk.

Kjærlighet, et forhold mellom to voksne mennesker er et evig spill om å få dekket egne behov. Dersom man ikke veksler fra å stille krav på egne vegne til å gi etter for partnerens krav, i et harmonisk samspill. Så vil det etterhvert bli et skjevforhold der den ene "spiser" opp den andre og kjærligheten dør. Og slik vil den som blir undertrykket leve inntil vedkommende sier stopp! Og går sin vei. Hvis personen ikke er blitt så ødelagt at h*n lever livet ut som et spøkelse i skyggen av sin partner.

Vær glad du har kommet deg vekk. Du fortjener en partner som er villig til å gi etter for dine krav også. Og som ser din side av saken og er villig til å ofre noe av seg for at DU skal ha det bra og.

[Gjest tyu]

Enig med nyco....

Det er den som "eier" problemene som må gjøre noe med dem , og her er det din ex som har problemer.

[Gjest Kristine]

Gå på biblioteket og finn bøker om psykopater og sosiopater. det er skrevet mye om temaet.

Uansett om man kan stille en diagnose på et menneske eller ikke, så er det et faktum at mennesker som ikke har selvinnsikt nok til å se at de må gjøre noe med sin situasjon selv, alltid kommer til å "bruke" de menneskene de har nærmest seg.

En felle kvinner går i daglig (og noen menn også) er å tro at "hvis jeg bare forandrer meg" eller "hvis jeg bare elsker hardt nok" eller "hvis jeg gjør akkurat som h*n sier" så blir alt bra. Det er og blir FEIL!

Man KAN IKKE forandre et menneske som ikke SELV er interessert i å forandre seg, uansett hva man gjør, og hvor hardt man prøver.

Det eneste man oppnår er å tømme seg selv for energi, tar på seg ufortjent skyld, får ødelagt selvbilde, og blir gående som et hundset underdanig menneske uten krefter til å komme seg vekk.

Kjærlighet, et forhold mellom to voksne mennesker er et evig spill om å få dekket egne behov. Dersom man ikke veksler fra å stille krav på egne vegne til å gi etter for partnerens krav, i et harmonisk samspill. Så vil det etterhvert bli et skjevforhold der den ene "spiser" opp den andre og kjærligheten dør. Og slik vil den som blir undertrykket leve inntil vedkommende sier stopp! Og går sin vei. Hvis personen ikke er blitt så ødelagt at h*n lever livet ut som et spøkelse i skyggen av sin partner.

Vær glad du har kommet deg vekk. Du fortjener en partner som er villig til å gi etter for dine krav også. Og som ser din side av saken og er villig til å ofre noe av seg for at DU skal ha det bra og.

Et forhold til et virkelig vanskelig menneske har du hatt. Det er du enig i. Mer behøver du ikke å tenke mer på. Diagnose og din skyldfølelse får du hjelp til.

Jeg synes du har gjordt det eneste riktige. Mannen hadde også problemer før du kom inn i bildet. Husk det.

Jeg vet også hva det vil si å ha et forhold til et vanskelig menneske, selv om det har vært min mor er det også forferdelig.

Du betegner deg selv som et offer, det skal verken du eller jeg være i fortsettelsen. Det er en vond følelse.

Vi kjemper for oss selv. Husk også det. Denne mannen og min mor må kjempe for seg selv. Det er det i hvert fall ingen tvil om at de gjør. Det viser det du forteller. De bruker alle midler de kan.